Noen av mine argument for å stemme nei til OL.

Jeg var en av de som i forkant av OL beslutningen i Høyre var tydelig på hva jeg mente Høyre burde mene om OL. Som kjent tilrådde Høyre at regjeringen skulle være negativ til OL. Med en slik tilråding fra Høyres stortingsgruppe valgte søkerbyen Oslo å trekke sin OL søknad. I denne bloggen kan du lese om noen av argumentene for å si nei til OL i Oslo i 2022.



Kostnader og varige verdier
De netto offentlige kostnadene er anslått i kvalitetssikringen til å komme på 21,7 milliarder. I følge kvalitetssikringen fra Det Norske Veritas(DNV) får vi følgende varige økonomiske verdier fra et OL:

·                   Idrettsanlegg til 1,1 milliard

·                   Samferdselsinvesteringer til 530 millioner

·                   Sikkerhetsutstyr til 660 millioner

·                   Heving av frivillighetskompetanse til 180 millioner

Det offentlige betaler altså 21,7 milliarder og får varige økonomiske verdier til 2,45 milliarder. Derfor får vi mye mer varige verdier dersom vi bruker disse pengene til reelle investeringer, i stedet for et OL-arrangement.

Og nå er det kanskje noen som tenker at jeg har glemt studentboligene eller det nye NRK-bygget. Det har jeg ikke. Men at OL gir oss studentboliger eller NRK bygg er fullstendig feil. Deltakerlandsbyen, medielandsbyen og mediesenteret – som kanskje kan bli studentboliger og NRK-bygg etter OL – hører ikke inne i de 21,7 milliardene det offentlige bruker på OL. Det er private investorer som skal bygge disse bygningene. Og de private investorene leier disse ut til Oslo-OL mens arrangementet pågår. De som ønsker å overta de etter et OL, enten det er NRK eller Studentsamskipnaden i Oslo – må betale for dem. De får dem ikke gratis. Og de private investorene vil selvsagt ha høyest mulig pris. Det er ikke noe galt med det. Men det er altså helt feil å tro at OL gir oss studentboliger. Det er ingen gratis lunsj.

Det er altså ikke investeringene og de varige verdiene som kan forsvare et Oslo-OL. Svært mye går til gjennomføring av arrangementet og til midlertidige tiltak som kun er nyttige for selve OL’et. Når det gjelder idrettsanleggene er disse anslått til å koste 3,7 milliarder. Etterverdien er altså langt mindre enn byggekostnadene. Dette er blant annet fordi de store anleggene et OL utløser ikke er de vi ville bygget om vi hadde valgt helt fritt. Det er store anlegg – med flotte fasiliteter, og masse publikumsplasser. Men vi hadde fått mye mer anlegg for pengene om vi i stedet bygde nøkterne haller, ishaller, svømmehaller og andre anlegg som breddeidretten etterspør. Setter vi for eksempel av 3 milliarder til breddeidrettsanlegg, kan vi bygge 20 vanlige ishaller, 34 svømmehaller og deretter kan vi fortsatt slenge på ca 2.500 ballbinger. Og da har vi altså bare brukt én sjettedel av OL-budsjettet så langt.

Altså: Fem splitter nye store ballbinger til hver kommune. Én splitter ny ishall til hvert fylke. Og nesten 2 splitter nye svømmehaller til hvert fylke.

Kvalitetssikringen vurderer også den totale samfunnsøkonomiske kostnaden av et Oslo-OL. Da tar den også i betraktning i effektene for næringslivet. Og selv uten budsjettsprekk er det totale samfunnsøkonomiske underskuddet anslått til å komme på svimlende 16 milliarder kroner. Det er direkte feil å hevde at OL-kostnadene består av kostnader «vi uansett må ta». For det aller meste er OL-kostnadene nettopp kostnader som vi ikke behøver å ta. Ressurser vi kan bruke på langt bedre prosjekter.

Risiko for budsjettsprekk
Det er også viktig å huske på at det er historisk sett en enormt stor risiko for budsjettsprekk når man arrangerer OL. Siden 1960 har OL i snitt sprukket med 179 % (Bekreftet gjennom forskningsprosjekt ved Oxford University).
Så er spørsmålet om man kommer til å greie det bedre enn på Lillehammer – da budsjettet sprakk med 347 %. Vi ville nokk det. Denne gang er prosjektet kvalitetssikret mye bedre. Kvalitetssikringen anslår kostnaden til 21,7 milliarder som den mest sannsynlige sluttregningen. Samtidig mener kvalitetssikringen at det er 15 % sjanse for at kostnadene blir enda høyere enn 25,8 milliarder.

Vi risikerer altså at et allerede svindyrt vinter-OL – med svært få varige verdier – blir enda dyrere. Dette i tillegg til at det fortrenger mye av det Høyre har lovet velgerne å ta tak i om vi vant valget. Vi sitter i regjering og blir målt på hva vi leverer!

Folket er i mot et Oslo-OL
Det norske folk er massivt i mot et Oslo-OL. De siste meningsmålingene viser en motstand på nesten 60 % av folket. Kun 30 % støtter et Oslo-OL.
OL skal være en samlende folkefest for hele landet. Nå ser vi at det er flertall mot OL i alle deler av landet. Oslo-OL er ikke et samlende prosjekt. Det er et splittende prosjekt. Vi kan ikke arrangere en svindyr folkefest mot folkets vilje. Folkevioljen ville nokk ha steget frem mot et OL, og i ukene før ville mange tiljublet OL, men prisen frem til da ville vært høy å betale for Høyre.

 

IOC

Jeg mener vi i Norge først og fremst må vurdere om OL er bra for landet. Jeg ser at noen mener vi skal bruke minst 21,7 milliarder offentlige kroner for å forsøke å få IOC inn på et bedre spor. Jeg tror ikke en norsk søknad vil bety enormt, verken den ene eller andre veien for IOC, - og det har de jo så til de grader selv tatt til ordet for nå i ettertid også. Jeg mener det er søkt å bruke vanvittige offentlige pengesummer for at vi skal vise at det går an å lage billig og demokratisk OL. Et slikt OL finnes ikke ihht manualene og kravene til IOC. Skal man kunne lage et norskt OL må kravene til IOC hjemle det, og det gjør de ikke.

Thorvald Stoltenberg har erfaring fra reformarbeid i IOC. Hans vurdering er at det er nettopp et norsk nei til OL som kan påvirke IOC i riktig retning. Jeg tror han har rett i det, men da bør sannsynligvis også både Norge og alle andre vestlige vintersportsnasjoner også følge opp dette i årene fremover.

 

Ansvar for å arrangere OL

Jeg synes det er et fornuftig at Norge som deltaker i OL også skal stille opp å arrangere. Vi må ta vår del av byrden. Men det har vi allerede gjort – og langt mer enn det. Ingen land har tatt større ansvar for byrden det er å arrangere et vinter-OL enn Norge. Tross at vi er en liten nasjon med bare 5 millioner innbyggere, så har vi arrangert vinter-OL to ganger i moderne tid. Vi kan derfor fortsatt delta i Vinter-OL 2022 – med den aller beste samvittighet. Og så lenge Kina og Kazakhstan får lov til å delta i OL, må vi nesten også akseptere at de får lov til å arrangere. Uavhengig av dette er det uansett urimelig å hevde at Norge må redde OL og IOC fra å bli et utstillingsvindu for regimer.

Argumentet med å ta vår del av byrden – eller at alle skal oppleve et vinter-OL – blir derfor feilslått. Om vi bare noen få olympiader etter Lillehammer skal arrangere et vinter-OL, så kan jo ikke dette være argumentet. Argumentet må eventuelt være at OL nå er en fornuftig innsats for landet vårt. Men det er det altså ikke etter min mening.

Risikoen for fordyrende krav fra IOC

Både IOCs Charter og IOCs kontrakt for arrangørbyen gir IOC en rett til å pålegge arrangøren nye, fordyrende endringer i et OL-arrangement. Det gjelder både før og etter lekene blir tildelt. De endringer IOC gjør frem til slutten av juli neste år, finnes det ingen begrensninger på. Her har man ingen rett til forhandlinger for å forsøke å få IOC til å ta deler av kostnadene.

De endringer IOC gjør fra og med august neste år, har arrangøren i utgangspunktet også den fulle økonomiske risiko for. Man kan – om man mener endringene fører til en «vesentlig forverring av OL-økonomien – be om forhandlinger med IOC, men utfallet av forhandlingene er usikkert. Kvalitetssikringen legger til grunn at vi kan måtte forlate slike forhandlinger tomhendt. Også kulturministeren har bekreftet skriftlig overfor Stortinget at utfallet av slike forhandlinger er – sitat: «Umulig å forutse». Det er realiteten. Den fremgår både av kvalitetssikringsrapporten, og den bekreftes av kulturministeren.

IOC har i et følgebrev til det som er ment som den endelige kontraktsteksten sagt at endringer i øvelsesprogrammet som medfører vesentlige forverringer krever enighet. Dette er ikke særlig mye bedre enn den ordning som fremkommer av kontrakten. Men kontrakten er altså uendret, og det er uforsvarlig å basere seg på hvordan IOC forenkler dette i et følgebrev. Kontrakten vil etter alt å dømme gå foran. Man burde i stedet hørt om IOC var villig til å endre tilsvarende formulering i selve kontrakten. Det ville hjulpet noe, men man ville fortsatt hatt full risiko for endringer i øvelsesprogrammet før juli 2015 og altså etter at en statsgaranti er utstedt. Risikoen for andre endringer enn endringer i øvelsesprogrammet - som tekniske krav til arenaer og infrastruktur - ville også vært uberørt.

Frivillighet
Norge er heldig, og har en befolkning som legger ned et svært stort arbeid frivillig.
Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 115 000 årsverk. Over halvparten av det frivillige arbeidet legges ned i kultur- og fritidsorganisasjoner – idrett inkludert. Vi kan kanskje tilskrive noe av dette til Lillehammer-OL. Det er ikke forsket på, så vidt jeg vet.

Vi vet for øvrig at Sverige har en like stor andel av befolkningen som bidrar med frivillig arbeid årlig – uten at de har ivret for å arrangere et Vinter-OL. Vi er altså ikke avhengig av OL for å styrke frivilligheten, men det kan godt hende et OL kan bidra.

Men det vil jo uansett ikke føre til en enorm endring – vi snakker altså om en total masse på 115 000 årsverk. Oslo-OL skal bruke 20 000 frivillige. Mange av disse vil ikke være nye rekrutteringer til frivillighetssektoren.

Her tror jeg også vi må være såpass ærlige å si at så lenge et Oslo-OL har folket mot seg, så kan man ved å trå et svindyrt vinter-OL ned over hodene på befolkningen også føre til det stikk motsatte og at idretten rett og slett får en dårligere forankring i folket. Om vi ikke arrangerer et vinter-OL, kommer vi til å ha et langt større økonomisk rom for å styrke breddeidretten – og å bygge idrettsanlegg i hele landet for alle 115 000 frivillige årsverk. Dét tror jeg er et viktigere bidrag til frivilligheten. Da vil ildsjelene kunne bruke litt mer tid på selve idrettene, i stedet for på loddsalg og dugnad for å vedlikeholde gamle idrettsanlegg.

 

Argumentasjon om utviklingen av Lillehammer

Igjen: La oss ikke glemme utgangspunktet. Vi har en kvalitetssikring som vurderer de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved et Oslo-OL.

Konklusjonen er at Oslo-OL gir et dundrende samfunnsøkonomisk underskudd på 15,9 milliarder – forutsatt at budsjettet holder. Da er næringslivseffekter regnet inn, effekten av kompetanseheving av frivillige regnet inn, og de varige verdiene som fellesskapet sitter igjen med også regnet inn. Skal vi stole mest på kvalitetssikringen, eller den positive historiefortellingen fra Lillehammer-OL?

La oss høre hva Håvard Teigen – professor i regionaløkonomi ved Høgskulen i Lillehammer – sier om effekter fra fra OL i 1994:

«Ingen forskere har klart å påvise positive konsekvenser av dei 8-10 milliardane som vart sprøyta inn ekstra, direkte og indirekte. Sjølvsagt kan ein peike på hus og alpinbakkar som vart bygd, og eit OL-selskap som gjer det beste ut av det.

Verken i folketalsutvikling eller næringsutvikling har milliardane etterlate seg synlege spor.

Eg er ein av dei få som har forska på dette. Artikler er skrive, ingen har stått frem med motargument, men alle OL-entusiaster teier funna i hel. »

Det var ikke Lillehammer-OL som ga Høgskolen på Lillehammer. Det var ikke en del av OL-budsjettet. Lillehammer og det planlagte Oslo-OL har det til felles at det er svært få investeringer i infrastruktur i budsjettet. Deltakerlandsby og medielandsby ble leid av OL-organisasjonen.

De ble ikke gitt gratis vekk i etterkant av OL heller. Investeringer i Høgskolen – og de store infrastrukturutbyggingene – var tiltak som kom i tillegg til OL. De kostet penger – som alle andre investeringer. Og de kunne også selvsagt vært gjort helt uavhengig av OL.

[ Vei-investeringene i OL-budsjettet på Lillehammer var minimal: Noe knyttet til Kvitfjell, veikryss i Hamar og Nordseterveien i Lillehammer. ]

Paralympics

Paralympics er et godt og relevant argument for et Oslo-OL. Det vil styrke funkisidretten i Norge. Jeg er helt enig i at funksidretten burde vært styrket. Det er her som ellers i samfunnet når det gjelder å lage et samfunn som inkluderer alle – det er behov for en større innsats.
Også i OL-sammenheng blir ikke personer med funksjonshemninger vet noen stor rolle: Bare 460 millioner av OL-budsjettet er kostnader relatert til gjennomføring av paralympics. Det er altså bare en veldig liten andel av OL-innsatsen som handler om å styrke funkisidretten.

Det er et stort handlingsrom for å løfte funkisidretten uavhengig av et OL – og vi vil ha mye mer midler til å gjøre dette om vi ikke arrangerer et OL. Det gjelder særlig tre forhold: 

·        Penger til universelt utformede idrettsanlegg (dvs. ikke bare universelt utformet for publikum, men universelt utformet for deltakerne). Her er det et stort behov

·        Særforbundene har et stort rom for å løfte funkisidretten inn i mesterskap som Ski-VM og Skiskyting-VM. De fleste særforbundene gjør ikke en god nok jobb her – svømmeidretten er blant de få som setter et godt eksempel. Her er det et stort rom for forbedringer.

·        I funksidretten er bredden viktigere enn toppen. Paralympics handler mest om toppen. Men det å få funksjonshemmede i hele landet i aktivitet gjennom å tilby gode anlegg har en større og bedre effekt.

 

Kuttforslagene

Tilbakemeldingen fra søkerkomiteen på kostnadsreduserende tiltak for Oslo OL 2022 er nå kvalitetssikret av DNV den 30.09.2014. Kuttforslagene viste seg å inneha en rekke svakheter. De foreslåtte reduksjonene skulle medføre at den opprinnelige søknaden kunne redusere garantien med 8,8 mrd og statstilskuddet med 4,3 mrd. Dette har etter DNV sin gjennomgang nå blitt kraftig redusert og gir nå en reduksjon med 4,8 mrd i garantidelen og 1,8 mrd i statstilskuddet.
Kuttforslagene og endringene medfører for øvrig en rekke kvalitetsreduksjoner av søknaden, reduserer de allerede lave samfunnsøkonomiske gevinstene og er heller ikke ønsket av søkerkomiteen.

mvh
Ove