Varslersaka versus Monikasaka

Det er med undring jeg leser Spesialenheten for politisaker sin konklusjon i Bergens Tidende.
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Frikjenner-polititoppene-etter-Monika-varslingen-3558366.html




Det er ikke tvil om at det er begått grove feil og mangler i saken som omhandler etterforskningen av drapet på den 8 år gamle jenta Monika.

Politimesteren i Hordaland har innrømmet at moren har vært utsatt for ekstrem merbelastning som følge av feil begått av politidistriktet og enkeltpersoner. Det foreligger krasse uttalelser fra Riksadvokatens granskningsutvalg. I tillegg foreligger spesialenhetens uttalelser og vedtak om foretaksbot, som også er endelig med hensyn på foretaksboten til Hordaland Politidistrikt. Wiersholm sin rapport er også kritisk til politiets handlemåte, så hvorfor Spesialenheten for Politisaker håndterer saken slik de gjør er et stort spørsmål. De sier selv de er enige i Wiersholm sin rapport og konklusjonene som kommer frem der.

I ettertid har det vist seg at politiet har hatt manglende ledelse av etterforskningen. Det er brudd på interne instrukser, påtaleinstruks og straffeprosesslov.  Både etterforskningsledelse, åstedskoordinator, lokal etterforskningsleder, påtalejurist, visepolitimester og politimester var alle involverte på ulike måter. Nødvendige etterforskingsskritt etter gjeldene instrukser er ikke blitt fulgt. Politiet har løyet til moren i avhør. Politiet brukte krisepsykolog i et forsøk på å få Monika sin mor til å forstå politiets konklusjon om selvdrap. Han formidlet påstander som direkte var i motstrid med politiets egne utsagn i et forsøk på å manipulere moren. Dette er dokumentert. En rekke etterforskingsskritt ble ikke fulgt opp, selv om politiet hevdet det. I ettertid viser det seg at politiet aldri arbeidet noe særlig ut fra teorien om drap, selv om det var det de informerte oss alle om. Tvert imot var de kun opptatt av å sannsynliggjøre og forklare «sin egen teori» om selvdrap og at moren selv hadde «fingert innbruddet» selv.

Prøv å forstå en slik opplevelse, når du selv er overbevist om at ditt barn er drept og du har rimelig god mistanke om hvem som er drapsmann!

Det er uforståelig at politiet ikke har utvist mere aktsomhet overfor en mor som har mistet sin 8 år gammel datter. Det var tross alt tale om etterforskning av en av de groveste forbrytelser en kan gjøre i et samfunn. 

I en slik sak der det dreier seg om barnedrap er det en særdeles viktig og alvorlig samfunnsoppgave som politiet er tillagt. Jo strengere straff en kan få for en forbrytelse, jo mere må vi som samfunn forvente at det stilles krav til korrekt etterforskning og oppfølging fra politiet og samfunnet sin side.

Til nå har politiet selv sett på saken som en «systemfeil». Kun politimesteren har fått nye arbeidsoppgaver. At to av de andre fortsatt sitter i sine stillinger i Bergen oppleves av mange av oss andre nærmest som et «hån». Arbeidstakernes rettsvern til jobben ser ut til å være viktigere enn å skape tillit til politiet som sådan, og skape et snev av rettferdighet.

Selv om politiet tar lærdom og gjør endringer i rutiner, etc etc. er virkningen av politiet og staten sin oppfølging i strid med folks rettsfølelse.


mvh
Ove