Økte kvotetak i kystflåten over 11 meter

Regjeringen har besluttet å heve kvotetakene i kystflåten over 11 meters hjemmelslengde. Forslaget var på høring i 2015, men faller først nå på plass etter en bred enighet mellom H/V/FRP.


Vi hever kvotetakene slik at sum for flåtegruppen mellom 11-14.99 meter blir 6 og for fartøygruppene over 15 meter blir 8. Skillet mellom pelagisk sektor og torskesektoren opprettholdes. Det vil altså (som nå) være adgang til en viss spesialisering, men ikke en full spesialisering. Konkret innebærer dette for den minste gruppen at kvotetakene settes til 5+1 eller 3+3, og til 6+2 eller 4+4 for fartøyene over 15 meter.



Dette innebærer for eksempel at et fartøy i fartøygruppen mellom 11 og 14.99 meter hjemmelslengde kan strukturere inntil 5 ganger fartøyets grunnkvote i én av sektorene, eller velge å strukturere inntil 3 ganger grunnkvoten i hver av sektorene (torskesektoren eller pelagisk sektor).
Disse endringene vil gi kystflåten bedre muligheter til økt lønnsomhet og effektivitet fordi fartøyeierne kan tilpasse sitt driftsgrunnlag bedre til det de selv finner mest hensiktsmessig.


Strukturering i kystflåten innebærer også 20 % avkortning. Det vil si at 20% faller tilbake til den gruppen som fartøyet tilhører. Slik kan man si at alle i gruppen nyter godt av en viss strukturgevinst, selv om man ikke skulle velge å strukturere selv.

Økt strukturering påvirker ikke gruppenes totale kvote, men det er klart at samme mengde fisk vil bli fisket med færre fartøy, gitt at flere fiskere benytter seg av strukturordningen. Økte kvotetak kan gi muligheter til å spesialisere seg ytterligere innenfor et enkelt fiskeri. Dette kan føre til at aktørene kan tilpasse seg slik de finner det best.



Hvorvidt dette vil ha noen betydning for kvaliteten på den fisken som landes, er det svært vanskelig å skulle si noe generelt om. Det beror på hvordan den enkelte velger å tilpasse seg, forholdet mellom størrelsen på kvotene av de forskjellige fiskeslagene, innsiget av fisk det enkelte år og ikke minst hvor opptatt den enkelte fisker er av å levere god kvalitet på råstoffet til landanlegget. Kvalitetsspørsmålet er med andre ord et spørsmål for seg, som det må jobbes med uavhengig av kvotetakene.



Det er vanskelig å skulle kunne se noen sammenheng mellom økt strukturering og økt eksport av ubearbeidet fisk. Større kvoter på det enkelte fartøy kan under noen omstendigheter føre til at mer fisk kommer på land i løpet av kortere tidsrom, men med den innretningen på kvotetaket  som  nå er vedtatt gir det også større muligheter for individuelle tilpasninger. Dette kan gjøre det enklere for den enkelte å satse på kvalitet. Hel, sløyd fersk fisk er for øvrig et godt betalt produkt i skreisesongen, som gir god betaling til produsenten.



Det kan også nevnes at departementets instruks om krav til forholdsmessighet mellom driftsgrunnlag og fartøylengde nettopp er blitt endret. Når vi nå hever kvotetakene, vil innstrammingen i Instruksen bidra til å opprettholde en variert flåtestruktur langs kysten.

Det er også fastsatt en ny Instruks som erstatter kvoteinstruksen fra 12. januar 2016. Bakgrunnen for dette er Stortingets vedtak 30. mai 2017 som ber regjeringen om å implementere Fiskarlagets forslag om å stramme inn den forvaltningspraksis som er nedfelt i Instruksen. Rent konkret innebærer dette følgende endringer:

 •  Deltakeradgang med hjemmelslengde under 15 meter i andre fiskerier enn kystfisket etter makrell, skal ikke lenger kunne tildeles fartøy med største lengde på 21 meter eller mer.

•   Deltakeradgang med hjemmelslengde under 15 meter i kystfisket etter makrell med garn og snøre skal ikke lenger kunne tildeles fartøy på 15 meter eller mer.

I innstillingen til Meld. 10 En konkurransekraftig sjømatindustri har en enstemmig næringskomite uttalt i mars 2016 at "effektuering av endringsforslag vedrørende strukturering bør avvente Eidesen-utvalgets arbeid, slik at man får en helhetlig tilnærming til strukturpolitikken, og dermed synliggjort hvilke konsekvenser disse endringene vil gi."

• Kommentar til Stortingets merknad. Eidesen-utvalget avga sin innstilling desember 2016. I rapporten punkt 9.3.5 Kvotetak og eierkonsentrasjon står det følgende: "Utvalget mener at det fortsatt skal være kvotetak og at disse fortsatt skal kunne heves i takt med næringsmessige krav og behov, som avveies mot andre hensyn som geografisk og eiermessig konsentrasjon.
  Utvalget legger til grunn dagens kvotetak. Det er viktig at gruppene ses i sammenheng og gis like vilkår og muligheter. Man må anta at lønnsomhetskravene vil kreve hevinger i kvotetakene. Justeringer bør skje som i dag, etter nærmere vurdering og høring, med prosesser mellom departement og næringen."
  Så her sier Eidesen-utvalget at saken om økt kvotetak må bli opp til politisk ledelse og næringen i samarbeid og vurdere. Endringen som nå blir gjort har lenge vært etterspurt i næringen.

"Skitt fiske"
Ove

Bakgrunn

Kvotetakene i gruppen har siden innføringen av ordningen blitt justert i takt med utviklingen i flåtegruppene, sist i 2013. Det er satt ulike kvotetak for de ulike gruppene, dvs. tak på hvor mye et enkelt fartøy kan strukturere utover sin tildelte grunnkvote, og i hvilken sektor (pelagisk sektor eller torskesektoren, og i hvilken grad fartøyene kan spesialisere seg innenfor en sektor).Kvotetakene er p.t ulike for gruppen mellom 11-14,99 m (kvotetakene er satt til 3+1 eller 2+2) og gruppen over 15 m (kvotetakene er satt til 4+2 eller 3+3).  

Tallkombinasjonene viser hvor mange kvoter man kan tildeles i en sektor inkludert fartøyets grunnkvote, slik at f. eks. 2+2 betyr at fartøyet kan tildeles samlet kvote på to ganger fartøyet grunnkvote, både i torskesektoren og i pelagisk sektor, mens 3+1 betyr at fartøyet tildeles strukturkvote i en av sektorene (altså en grad av spesialisering). Hovedvilkårene for å få tildelt strukturkvote er at et fartøy blir kondemnert, og alle deltakeradganger og tillatelser knyttet til dette fartøyet blir oppgitt. Når vilkårene er oppfylt, kan et annet fartøy i samme lengdegruppe få tildelt strukturkvote i de aktuelle fiskeriene. Det er også mulig å fordele strukturkvoten på flere fartøy. Strukturkvoten tilsvarer det uttatte fartøyets kvote, avkortet med 20 prosent.  

Forslaget om å heve kvotetakene for fartøy over 11 (13) meters hjemmelslengde ble sendt på høring i november 2015, og høringen ble avsluttet i mars 2016. Forslaget som ble sendt på høring innebar ikke noen konkrete forslag til kvotetak, men ba om innspill fra hørings­instansene.  

Høringssvarene fordelte seg hovedsakelig i tre grupper; de som prinsipielt er i mot en ytterligere økning av kvotetakene, de som ønsket å avvente arbeidet med kvoteutvalget, og de som var for.  

I innstillingen til Meld. 10 En konkurransekraftig sjømatindustri har en enstemmig næringskomite uttalt i mars 2016 at "effektuering av endringsforslag vedrørende strukturering bør avvente Eidesen-utvalgets arbeid, slik at man får en helhetlig tilnærming til strukturpolitikken, og dermed synliggjort hvilke konsekvenser disse endringene vil gi."