Ove sin blogg: Taredyrking

Havet blir viktigere for Norge og for resten av verden de neste tiårene. Verdens befolkning er ventet å øke til ni milliarder mennesker omkring 2050. Det fører til store utfordringer, men også muligheter.

Verden treng mer mat. Vi må ta vare på miljøet, og havet er nøkkelen til å klare det. Det gir oss som havnasjon muligheter. Vi har solid erfaring fra sjømat og et potensiale for vekst og utvikling. Regjeringen har høge ambisjoner for den marine næringen. SINTEF har signalisert 5-6 dobling i verdi i rapporten «verdiskaping basert på produktive hav i 2050». Og bare tare og tang kan nå 20 mill tonn til en antatt verdi på 40 mld.

Forholdene langs norskekysten gir oss konkurransefortrinn, og gir oss mulighet til tåreproduksjon til mat til en svært høg kvalitet. Dyrking av tare er miljøvennlig, og tare knyttes ofte til helse og sunn mat. Enten som ingrediens i andre matvarer eller direkte som fersk eller som tørket.

I regjeringen sin «Sundvollen erklæring» slår de fast at regjeringen har høge ambisjoner for sjømatnæringene. Vi må ha politikk for forskning, innovasjon og utvikling for å få vekst basert på marine ressurser. Høyre ønsker å legge til rette for nettopp det.

Regjeringen investerer i dag betydelig i marin forskning og utvikling, og har innført en rekke ordninger der en kan søke midler. Men vi er også avhengig av engasjerte mennesker, tilsatte og gründere med ideer om innovasjon og nyskaping.

Vi Nordmenn har mye å lære enda. Asia er for eksempel komt mye lengre i å bruke alger som tang og tare i det daglige kostholdet enn vi nordmenn. Men vi kommer etter. Det er viktig at næringen står samlet og jobber i lag. Klynger er i seg selv er gode rammer for ide og innovasjonsutvikling. Det vi politikkere kan bidra med, lytte, lære, få på plass rammebetingelser, forskning, utvikling, markedsadgang, virkemiddelapparat, men også lover og forskrifter som fremmer næringen og som bidrar til vekst og god utvikling. Derfor tenger vi samspill og samhandling.

Det foregår flere spennende forskningsprosjekter.

Macrosea-prosjektet ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk AS med forskningspartnere fra universitetene NTNU i Trondheim, Tromsø, Bergen og Oslo, Akvaplan Niva og Norsk institutt for vannforskning. I tillegg deltar partnere fra Skottland, Danmark, Kina, USA og en sterk industrigruppe bestående også av flinke tareoppdrettere.

Det er viktig at næringsaktørene er tett på forskingen og klarer å utnytte forskingen kommersielt, og får frem gode verdikjeder. Tare har mange bruksområder, blant annet innen næringsmidler, farmasi, fôrråstoff og biodrivstoff. Tunikater er sekkedyr (sjøpunger) som inneholder cellulose og omega 3. Det gjør dem til alternativer for både bioetanol-drivstoff og som fôr for oppdrettsfisk.

Vi opplever en økende interesse for taredyrking. Jeg tror vi bare ser begynnelsen på et helt nytt oppdrettseventyr. Regjeringen vil støtte opp om denne utviklingen og har nylig lagt fram en masterplan for marine næringer. Så treng vi gode teknologiske løsninger og metoder som gjør produksjon og logistikk best mulig.

Alger vil bli viktig i framtiden både som mat, men også som råstoff i andre verdikjeder. Ager blir sentralt i den nye blåe økonomien. Arealmessig så er også Alger suveren sammenlignet med for eksempel kornproduksjon. Der korn treng 5 ganger så mye areal.

Her er noen bilder fra et fantastisk måltid servert på Restaurant 1877 i Bergen der tang og tare er blant ingrediensene.