Konkurransekraft og forsking for norske arbeidsplasser

Regjeringen vil løfte konkurransekraften for næringslivet i Norge, slik at det skapes flere trygge arbeidsplasser og at finansieringen av velferdsordningene blir sterkere.

Innovasjon, kunnskap og teknologi er nødvendige satsingsområder for å møte morgendagens konkurranse i en globalisert verden. Regjeringen vil øke satsingen på forskning og etablere flere verdensledende universitetsmiljøer, og har ambisjon om at Norge på sikt skal bli ett av de mest innovative landene i Europa.

Regjeringens mål er å skape rom for vekst, trygge fremtidens velferd og gi folk og næringsliv større valgfrihet. For å lykkes må vi styrke norsk konkurransekraft på sikt slik at man kan skape flere og tryggere arbeidsplasser.

Å styrke konkurransekraft er et av regjeringens hovedsatsingsområder. Vi kan aldri være billigst, derfor må vi være smartest. Det langsiktige målet må være at innovasjonstakten økes raskere enn kostnadene.  Det viktigste regjeringen gjør er å føre ansvarlig økonomisk politikk samtidig som vi prioriterer det viktigste først. Derfor har regjeringen gjennomført en politikk hvor vi investerer i kunnskap, forskning, innovasjon, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Under Høyres ledelse har vi nådd målet om å investere 1 prosent av BNP til forskning og utvikling (FoU) over statsbudsjettet. Det gjenstår likevel mye før næringslivet er i stand til å investere "sin andel" på 2 prosent, slik at målet om totalt 3 prosent av BNP nås. For å få til det må næringslivet i større grad stimuleres til å bidra enda sterkere enn i dag, og til å øke egne investeringer til FoU.

Konkrete tiltak som skal gjennomføres i neste periode er:

Øke offentlige investeringer i FoU inntil tilsvarende 1,25% av BNP i den omstillingsfasen vi nå er inne i, samt bruke minst 1 milliard til muliggjørende teknologi de neste fire årene.

Forskningsmilliardene skal brukes til å:

• Gjøre forskning mer lønnsomt for bedriftene gjennom å bedre Skattefunn-ordningen. Staten skal ta en del av regningen for bedrifter som investerer i FoU.
• Mer samarbeid mellom forskningsrådet og næringslivet gjennom styrking av BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)
• Mer forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).
• Bidra til klimakutt gjennom mer forskning på miljøvennlig energi (FME)
• Styrke etterspørselen og bruken av forskning
• Flere doktorgradsstipendiater
• Forskning skal bidra til flere jobber gjennom mer kommersialisering av forskning
• Skape miljøer i verdensklasse (Sentre for fremragende forskning, Globale Centres of Expertise, Muliggjørende teknologier som IKT, bio-, nano-, avansert produksjon).
  I Norge har vi høye lønninger, og derfor må vi skape de smarteste jobbene. Vi skal forske mer og bedre. En sterk satsing på forskning og utvikling skal skape et mer konkurransedyktig næringsliv, flere grønne, smarte og nyskapende jobber.

Dette er de samme områdene som vi har prioritert i langtidsplanen for forskning. På alle disse områdene har vi allerede sett store fremskritt, men fortsatt er vi bare i startgropen. Norge har gode miljøer på disse områdene og potensialet er stort. Økte bevilgninger til forskning på muliggjørende teknologier vil over tid bedre kapasiteten og kvaliteten i de aktuelle forskningsmiljøene. Satsingen må ses i sammenheng med Høyres satsing på utdanning og kompetanse. Omstilling og innovasjon krever at forskning virker sammen med kompetente medarbeidere.

Mye går bra i Norge og vi har en lav arbeidsledighet sammenlignet med landene rundt oss. Den rødgrønne regjeringen hadde et historisk handlingsrom, men brukte det ikke til å styrke konkurransekraften. Når lønnsveksten over tid ligger over produktivitetsveksten vil bedriftenes lønnsomhet svekkes, og norske bedrifter taper sin konkurransekraft. Det var ikke særnorsk at produktivitetsveksten falt under finanskrisen. Det særnorske er at myndighetene ikke gjennomførte tiltak som kunne styrke produktivitetsveksten. Norske bedrifters konkurransekraft ble derfor svekket.