lørdag 17. mars 2018

Treng vi domstol til å frata statsborgerskap i særskilte situasjoner?

I denne bloggen skriver jeg om hvorfor vi måtte endre reglene for når vi som samfunn må frata noen norsk statsborgerskap. Dette er en alvorlig reaksjon overfor en statsborger, men der ikke uten grunn forslaget ble fremmet. Det er heller ikke uten grunn at dette ble vedtatt, men hva er stridens kjene i saken?

Det første spørsmålet vi kan stille oss er om reglene vi i dag har er dekkende i forhold det samfunn og den verden vi lever i. Det er etter dagens regelverk ingen bestemmelser om tap av norsk statsborgerskap grunnet handlinger begått etter erverv av norsk statsborgerskap.

Regjeringen foreslo i Statsborgerloven en bestemmelse § 26 A, om tap som straff etter enkelte bestemmelser i straffeloven, og en bestemmelse § 26 B, om tap av hensyn til grunnleggende ønasjonale interesser. Etter den sistnevnte bestemmelsen er det ikke et vilkår for tap av statsborgerskap at vedkommende har begått en straffbar handling. Det avgjørende er om vedkommende har utvist en framferd som er sterkt til skade for statens vitale interesser, jf. Europarådskonvensjonen om statsborgerskap.

Hva som menes med grunnleggende nasjonale interesser følger av lovforarbeider og rundskriv og er også stadfestet gjennom Rettspraksis ihht andre lover. Begrepet «grunnleggende nasjonale interesser» kan blant annet omfatte temaer som spionasje, sabotasje, undergravende virksomhet osv., som regel til fordel for en annen stat. Herunder innbefattes handlinger, politisk virksomhet mv., som kan berøre forholdet til fremmede stater på en slik måte at det berører rikets sikkerhet. Tilknytning til terrorvirksomhet omfattes også av begrepet.

Det kan være tilstrekkelig at personens tilstedeværelse kan utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet, for eksempel ved at vedkommende kan trekke terrorvirksomhet mot Norge, eller inspirere eller motivere til ekstremistiske handlinger. Grunnleggende nasjonale interesser vil kunne omfatte både norske og utenlandske interesser i Norge, trusler mot norske interesser i utlandet og hensynet til Norges alliansepartnere.

Ved vurderingen av hva som kan sies å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, har hensynet til forebygging stor vekt. Det skal foretas en fremtidsrettet vurdering av om vedkommende kan komme til å utgjøre en slik trussel. Hvor stor grad av sannsynlighet for en fremtidig aktivitet som kreves, vil bero på hvor alvorlig den faren som truer er. Det kreves ikke mistanke om at vedkommende vil begå eller har begått konkrete, individualiserte straffbare handlinger. Høyesterett har uttalt om ul. av 1988 §§ 29 og 30 at «[der] det er risiko for terrorhandlinger av noe omfang, vil nok selv en begrenset, men reell risiko for slike handlinger kunne true rikets sikkerhet på en slik måte at vilkåret for utvisning kan være oppfylt», jf. Rt. 2007 s. 1573. Dette må også være gjeldende for nåværende bestemmelser i ul. kapittel 14.

I Storbritannia kan statsborgerskapet fratas personer administrativt når det er "conducive to the public good". I EMD-dommen K2 vs. UK (42387/13) var personenmistenkt for terror. Dette var bakgrunnen for tap av statsborgerskap og utvisning fra Storbritannia.

Så kan vi stille spørsmålet hvorfor Storbritania har en slik ordning der en administrativt kan frata en borger statsborgerskapet, og ikke gå via en domstol. Slike saker kan være av en slik karakter at det er nødvendig at det fattes avgjørelse så raskt som mulig av hensyn til statens vitale interesser. En domstolsbehandling vil normalt ta lengre tid. I forslaget til ny § 26 B i Statsborgerloven ble det lagt opp til at et administrativt vedtak fra departementet kan tas inn for domstolen på statens bekostning. Vedkommende skulle få oppnevnt sikkerhetsklarert advokat som kan få innsikt i nødvending gradert materiale fra feks Etteretningstjkenesten og PST. Dette for å ivareta vedkommendes rettssikkerhet iht. vårt nasjonale regelverk og våre internasjonale forpliktelser. (Det var dette alternatvet vi ikke fikk flertall for, fordi det svekket rettsikkerheten til vedkommende).

I sikkerhetssaker etter Utlendingsloven finnes en tilsvarende ordning. I 2013 var et enstemmig flertall på Stortinget enige om at dette var en effektiv og rettssikker prosedyre. Det vises til Prop. 141 L (2012-2013), Innst. 461 L (2012-2013) og Lovvedtak 125 (2012-2013). (Da satt AP, SP og SV i regjering) Det ble da vedtatt at en utlending kan utvises administrativt av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Ved å innføre samme prosedyre som i Utlendingsloven i Statsborgerloven om «grunnleggende nasjonale interesser» kunne disse sakene blitt avgjort samtidig, men nei det ville ikke Stortingsflertallet. Dette til tross for at Departementet har allerede erfaring med behandling fra sikkerhetssaker.

Regjeringens vurdering er berettiget og at hensynet til sikkerhet, effektivitet og helhetlig utlendingsrettslig perspektiv tilsier administrativ behandling av disse sakene. Både PST og Riksadvokaten anbefaler regjeringen sitt forslag. PST mener at dette ville kunne omfattet 5-10 personer. Det er god grunn til å ha forventninger om at både PST og Etterretningstjenesten har god kunnskap og oversikt over aktuelle personer som er her hjemme og er utenlands. Det legges nå opp til tidsbruk i en tidsfase som kan være viktig.

Arbeiderpartiet og Venstre snudde under stortingsforhandlingene i salen like før votering slik at det ble flertall for å utrede en «hurtigdomstol», som alternativ til administrativt vedtak. Det gjenstår å se om det er tilstrekkelig, men positivt var det at AP og V gikk tilbake på sitt standpunkt.

Det har vært mye støy rundt denne saken, og sakens realiteter har fått alt for lite oppmerksomhet.
BT sin leder treffer heller ikke blink. Der de hevder «at regjeringspartiene ville overlate beslutningen til Kunnskapsdepartementet uten at noen domstol er involvert. En slik fremgangsmåte åpner for vilkårlig avstraffelse. Det er ikke en rettsstat verdig. Med god grunn stemte resten av Stortinget ned forslaget»

Her kunne BT gjort en bedre jobb.


Min reaksjon på hvordan saken er behandlet både av media og politisk kan du lese her.



God helg
Ove

Solnedgang vest av Sotra mars 2018

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar