Fraværsgrense i videregående skole

I dag Onsdag 5. juli kom tallene for fraværet i den videregående skolen i skoleåret 2016/17.
Tallene viser at elevene er mye mer tilstede på skolen og at færre faller fra underveis i skoleåret. Dette er veldig bra og viser at fraværsgrensen har virket slik den skulle. Høyre har som mål at innen 2030 skal minst ni av ti som starter i videregående opplæring, fullføre og bestå.

Ikke alle gode og effektive tiltak koster penger og fraværsgrensen er et godt eksempel på det. Selv ikke verdens beste lærer kan undervise en elev som ikke er på skolen. Derfor er det viktig at vi stiller krav til at elevene faktisk møter opp på skolen. Fraværsgrensen stiller det kravet, og det har vi sett effekten av i et helt år. Allerede i september i fjor meldte lærere om at klasserom som før var halvtomme, nå var fulle av elever.

I alle landets fylker går nå fraværet ned. Her i Hordaland er antallet fraværsdager per elev redusert med 40. I tillegg går antall fraværstimer ned med 33. Det er utvilsomt viktig for læringen at elevene er på skolen. Når fraværet går ned gjør det at elevene lærer mer.


Mange fryktet og spesielt AP at fraværsgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag og at flere sluttet i videregående. Tallene viser det motsatte. Nedgangen er størst i yrkesfagene. Fra 2016 til 2017 gikk andelen elever som mangler vurdering i minst et fag falt fra 3,2 til 3,1 prosent. Det viktigste argumentet mot fraværsgrensen er dermed tilbakevist. AP er uklare og fører en dobbeltkommunikasjon.

Å stille krav er å bry seg. De som kanskje trenger fraværsgrensen mest, er de som sliter med motivasjonen for å dra på skolen. Da det ikke fantes noen krav om at man måtte stille opp på skolen, er det ikke vanskelig å forstå at mange valgte å komme en time senere eller ta en dag fri. Vi gjør elevene en bjørnetjeneste hvis vi ikke stiller krav til oppmøte, og derfor er fraværsgrensen så viktig. Ikke alle gode og effektive tiltak koster penger og fraværsgrensen er et godt eksempel på det. Dette er nye ideer og bedre løsninger i praksis som alle er tjent med.


Det viktigste i en god skole er en god lærer, derfor har Høyre de siste fire årene etterutdannet tre ganger så mange lærere som før, stilt høyere opptakskrav til lærerhøyskolen og gjort lærerutdanningen om til en mastergrad. Lærere har en av Norges viktigste jobber, og derfor skal de satses på.

Norge trenger en regjering som tar skole- og utdanningspolitikk på alvor. Høyre har gjort mange viktige grep de siste fire årene. Vi har forbedret lærerutdanningen, ansatt flere helsesøstre og innført en fraværsgrense som nå fungerer, men vi er ikke i mål enda. Etter valget skal vi fortsette å skape verdens beste skole. Høyre går til valg på å bevare den omstridte fraværsregelen i videregående skole, som ble innført ved skolestart i 2016. Dette er en viktig del av det forebyggende arbeidet for å hindre at elever faller ut fra skolen.

Det er viktig å bevare fraværsgrensen fordi den sikrer at elevene lærer mer. Dette er godt dokumentert nå. Vi trenger elevene opplever mestring på skolen for at de skal mestre livet. Det er derfor også nødvendig å satse på psykisk helse samtidig som vi sørger for at elevene er mer tilstede.

I denne perioden har vi gjennomført flere tiltak for å få opp andelen som fullfører og består videregående skole. Vi har satt i gang fire forskningsprosjekter for å finne gode tiltak som treffer på problemet, satset på læreren, tidlig innsats, økt lærlingtilskuddet og samarbeidet med fylkene er blitt tettere gjennom Program for bedre gjennomføring.

Vi må se det langsiktige perspektivet i en slik ordning. Vi vil sikre at det blir flere helsesøstre på skolene, og sikre at årsakene til fravær kan fanges opp mye tidligere. Fraværsgrensen sier også at lærereen skal ta kontakt med elevene hvis de nærmer seg 10 % fravær, det betyr at oppfølgingen blir mye tettere og det tror vi er en viktig faktor i det forebyggende arbeidet.

Høyre vil:

•             At innen 2030 skal minst ni av ti elever som begynner i videregående opplæring, fullføre og bestå

•             Fortsette systematisk utprøving av tiltak for å få frafallet ned, herunder tettere oppfølging av elever som står i fare for å droppe ut av skolen

•             At videregående skoler inngår samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner for å sikre at elever som ønsker det, skal få ta fag på høyere nivå

•             Legge til rette for at flere elever i videregående skole kan ta et semester i et annet land eller i en annen del av landet

•             Innføre fritt skolevalg i alle fylker

•             Ha bedre samarbeid mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene for å sette dem i stand til å nå ut til flere elever

•             Ha entreprenørskap som valgfag i skolen

•             Si ja til etablering av egne videregående skoler som satser på realfag, språk og økonomi, etter modell av toppidrettsgymnas

•             Legge til rette for konkurranse om utvikling av digitale læremidler i skolen, for å få bedre kvalitet og flere tilbydere

•             Ta i bruk digitale verktøy, inkludert virtualiserings- og simuleringsteknologi, for å styrke undervisningen, særlig innen yrkesfag og på fagskolene

•             Øke bruken av TAF/TIP som gjør det mulig for elever å kombinere yrkesfag og allmenn videregående

•             Flytte skriftlig eksamen for avgangskullet til før 17. mai, uten å redusere det totale antall undervisningstimer

•             Vurdere muligheten for raskere kontinuasjonseksamen for elever som har strøket til eksamen i videregående opplæring

•             Beholde en nasjonal fraværsgrense i den videregående skolen

•             Beholde muligheten til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler som et alternativ til den offentlige skolen

•             Friskolene er et viktig supplement og alternativ til den offentlige skolen både når det gjelder grunnskolen og den videregående skolen

•             Legge til rette for mer erfaringsutveksling mellom offentlige skoler og friskoler

•             Bruke tekster på både nynorsk og bokmål gjennom hele skoleløpet

•             Avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål på ungdomsskolen og i videregående opplæring

•             Innføre forsøk hvor elever på studieforberedende linjer i den videregående skolen får mulighet til å velge færre fag de siste to årene, men med mer fordypning i fagene som velges

•             Gjøre det lettere å bytte fra et studieforberedende til et yrkesfaglig utdannelsesprogram

•             La flere elever i yrkesfagene få videregående opplæring med mye praksis og lite teori gjennom å opprette flere tilbud innenfor praksisbrevordningen

•             Sikre elever og lærlingers rett til å vurdere undervisnings- og læringsmiljøet i skole og lærebedrift

•             Fortsette å øke lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass

•             Øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene og ha oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene

•             Starte forsøk i utvalgte bransjer med et lærlingfond etter modell fra Danmark, for å få flere lærlingplasser

•             Staten og kommunene må gå foran og øke inntaket av lærlinger

•             Øke bruken av vekslingsmodeller, slik at flere elever får relevant praksis også de to første årene av yrkesutdannelsen

•             Jobbe for at fylkeskommunene og partene i arbeidslivet skal legge til rette for flere lærlingplasser i regionen, og for at de skal få større innflytelse til å påvirke yrkesopplæringen i tråd med behovene i arbeidslivet

•             Videreutvikle utdannelsesløp (Y-veien) som gir større utviklingsmuligheter og bedre overgang mellom fagbrev og høyere utdannelse

•             At elever i den videregående skolen med dårlig motivasjon og læringsmestring kan tilbys utplassering i yrkeslivet eller alternativ opplæring i kortere perioder

•             Gjennomgå den yrkesfaglige opplæringen og blant annet vurdere tiltak for flere lærlingplasser, opptakskrav for å ta påbygning og flere alternative opplæringsløp à la praksisbrevordningen