Kommunereform

Kommunereformen

I perioden 2014 – 2017 er totalt 119 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Kommune Norge vil snart bestå av 356 kommuner. Selv det er for mange kommuner!

Det er fortsatt et stort potensiale for ytterligere flere kommunesammenslåinger. Resultatet fra reformen så langt er at hovedtrekkene i kommunestrukturen i landet ikke er endret vesentlig.

• Fortsatt vil ca. halvparten ha kommunene ha under 5000 innbyggere.
• Over 120 kommuner har færre innbyggere enn 3000.
• I 2017 opplevde kommuner med under 3000 innbyggere i snitt en befolkningsnedgang på 0,5 prosent
• Kommuner med over 15000 innbyggere i snitt hadde en befolkningsvekst på 1 prosent
• Kun 72 av 221 kommuner med under 5000 innbyggere hadde en økning i folketallet, og av disse var det var det kun 24 som vokste med mer enn 15 innbyggere.

Befolkningsnedgang og demografiske endringer gjør at mange av de små kommunene i løpet av de neste 10-15 årene ikke vil ha et bærekraftig forhold mellom antall innbyggere i arbeidsfør alder og innbyggere over 67 år. Disse kommunene har allerede i dag utfordringer med små organisasjoner, fagkompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å dekke opp forventninger og krav til kommunale tjenester og offentlig tilbud.

Gapet mellom forutsetningene mellom de store og små kommunene burde bekymre flere enn Høyre.

Vedtak Hordaland (vi har nå 33 kommuner):

Tretten kommuner i Hordaland inngår i fem nye kommuner fra 2020:

– Fjell, Sund og Øygarden

– Radøy, Lindås og Meland

– Os og Fusa

– Ullensvang, Odda og Jondal

– Voss og Granvin

Vedtak Sogn & Fjordane (vi har her 26 kommuner)

 11 blir til 4 kommuner fra 2020.

-              Selje og Eid

-              Førde, Naustdal, Gaular, Jølster

-              Sogndal, Balestrand, Leikanger

-              Vågsøy, Flora

-              Hornindal går sammen med Volda kommune i Møre og Romsdal.

 

Ytterligere potensiale fro kommunesammenslåinger i Hordaland og Sogn & Fjordane?

Hordaland:

Jeg mener at det fortsatt er et stort potensiale for å videreføre reformen og få til flere kommunesammenslåinger. Her i Hordaland ser jeg for mag at nabopraten om kommunesammenslåing godt kan taes opp igjen mellom Stord og Fitjar. Tysnes bør også starte debatten om de skal nordover mot Os eller mot Stord. Når E39 bygges er det god grunn til å forvente at Tysnes gjør noe.

Kvam har tidligere har tidligere sett mot Samnanger, så her er det også muligheter. Samnanger er i en særstilling og kan se flere veier både mot Kvam, Bergen og nye Bjørnafjorden kommune. Osterøy og Vaksdal bør også vurdere sin muligheter igjen. Bergen kommune har ønsket de velkommen!

Ulvik og Eidfjord bør også kanskje starte nabopraten. Ulvik var jo ikke fremmed for dette i forrige runde. Det ligger et ansvar på Eidfjord til tross for store kraftinntekter, om å ta opp nabopraten igjen. På sikt en del av Ullensvang kommune?

I Nordhordland er det også et potensiale for flere sammenslåinger. Austrheim bør inn i en større kommune, kanskje med Fedje først, og senere inn i nye Alver kommune?

Med nytt sammenslått fylke så bør kanskje Gulen og Masfjorden også ta en prat. Et spenstig alternativ her kan være sammen med sørsiden av Høyanger med Modalen, selv om flere av kommunene har vedtak om å stå alene. Jeg mener de bør vurdere sitt standpunkt enda en gang. Siden kraftkommuner kan være krevende å få med i frivillig kommunesammenslåing så kan det kanskje være et alternativ å samle de. Rent faglig ut fra fagmiljøene i kommunene så bør det kanskje ikke være så mange kommuner mellom "Sognefjorden og Bergen". 

 

Sogn & Fjordane:

Luster bør til tross for store kraftinntekter så absolutt starte nabopraten med Sogndal og dei andre som slår seg i lag. Sunnfjord kommune bør så absolutt ta nabopraten med Askvoll og Fjaler når tiden er moden er moden for det. Askvoll har vært positiv tidligere. Fjaler var heller ikke helt fremmed for kommunestruktur endringer ved forrige korsvei. Hyllestad har kanskje flere alternativ. Det samme har Høyanger. De må prates!

Bremanger må inn i Kinn! Før eller senere blir dette en realitet. Nå har Bremanger muligheten til å ta aktiv del i forhandlingene med Nye Kinn kommune, og således komme betydelig bedre ut nå, enn om noen år når Vågsøy og Flora er ferdigforhandlet. For Vik er det kanskje naturlig å se til Voss. En sammenslåing her vil gjøre det mere forpliktende for samfunnet å jobbe for tunell.

Stryn var også positiv til kommunesammenslåing i første runde, men etter at Hornindal forsvant til møringene, så bør de etter mi meining ta opp praten med andre, for eksempel Gloppen. Årdal og Lærdal var også positive til kommunesammenslåing, her må Aurland kanskje ta mer ansvar og ta initiativ til nabopraten, men jeg ser at kraftinntektene kan være et hinder for en fremtidsrettet storkommune i indre Sogn.

 

Fylkesmannen i Hordaland skriver;

Kommunar som har svært høge skatteinntekter knytte til kraftanlegg har både i kommunestyrevedtak og folkeavrøysting massivt avvist reformbehovet og vil stå åleine. (…) Fylkesmannen erfarer at tilsvarande «kraftkommunar» i andre deler av landet har inntatt det same standpunktet. Etter Fylkesmannen si vurdering botnar denne haldninga i at dei isolert sett gjennom kraftinntekter makter å oppretthalde økonomien i kommunen, sjølv om dei på dei alle fleste tenesteområde er så godt som heilt avhengig av interkommunalt samarbeid eller kjøp av tenester av andre kommunar eller instansar for å fungere. Det ligg ein innarbeid kultur i desse kommunane at dei ikkje er innstilte på å omfordele desse ekstraordinære skatteinntektene med nabokommunane sine gjennom kommunesamanslåingar. Etter Fylkesmannen si oppfatning bør regjeringa og Stortinget problematisere om denne typen kraftkommunar bør stå i vegen for ein ny kommunestruktur.

 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skriver i sin tilråding til departementet:

Likevel vurderer vi det slik at mange av våre kommunar vil få utfordringar med å sikre innbyggjarane gode og likeverdige tenester på lengre sikt. Vi meiner at større fagmiljø vil gje større handlingsrom og betre føresetnader for å gje betre tenester til innbyggjarane og næringslivet. Det same gjeld for planleggings- og utviklingsoppgåver.

Ifølgje SSB sine prognosar får vi ei moderat folkevekst framover til 2040, om lag 8,4 prosent som framleis vil vere mellom dei lågaste i landet. Det er samstundes venta store variasjonar mellom kommunane (…). Framskrivinga av folketal syner også to dominerande tendensar: Mesteparten av veksten kjem blant dei eldste, om lag 80 prosent vil kome i aldersgruppa over 70 år. Den andre tendensen er reduksjon i aldersgruppene 10 til 19 og 20 til 29 år.

Med dei kommunesamanslåingar vi no ser her i fylket blir nokre kommunar større og sterkare. Desse vil vere langt betre i stand til å oppfylle forventningane i framtida ut i frå dagens oppgåver, nye oppgåver og med ei utvikling for meir rammestyring frå staten. Mange kommunar er framleis små, og vil få problem med å oppfylle dei allsidige krava som ligg til ein generalistkommune. Vi risikerer å få større forskjellar, med auka skilnadar i tenestetilbod, utviklingskraft, økonomi og kapasitet og kompetanse til å utvikle lokalsamfunna.

Kilde for fylkesmennenes uttalelser:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-96-s-20162017/id2548145/

 Tjenester i kommunene

I nullpunktsanalysen https://www.regjeringen.no/contentassets/859468c5041141fd81ddf399e1374a07/dokumentasjonsrapport_database.pdf legges det til grunn at fagmiljø minimum må bestå av 2-5 årsverk innenfor samme oppgavefelt for å være noenlunde robust og ha evne til ikke bare å tilby innbyggerne lovpåplagte tjenester, men også kunne utvikle tjenestene. Undersøkelse viste at:

• Kun 1/3 av kommunene under 3000 innbyggere har denne kapasiteten i sine fagmiljø.
• Helse og omsorgsdepartementet har stilt krav om at alle kommuner i 2020 skal ha ergoterapeut, psykolog og tannlege. Per i dag har hare 15 prosent av kommunene under 5000 psykolog, og kun halvparten disse har ergoterapaut.
• Bufdir er bekymret for 27 barnevernstjenester som har kun 3 ansatte eller færre. Disse 27 barnevernstjenestene er i kommuner under 3000 innbyggere.
• Kun 13 prosent av kommunene under 5000 innbyggere har jurist sin organisasjon.
• Kun 4 prosent av kommunene under 5000 innbyggere har 2-5 årsverk til næringsutvikling, arealforvaltning og samfunnsplanlegging.

 Høyre ønsker å opprettholde den sterke norske tradisjonen med sterke velferdskommuner. Der store og viktige oppgaver for innbyggerne bør forvaltes lokalt og gi like rettigheter og tjenester til innbyggerne uansett hvor du bor i dette landet. Da treng vi så absolutt færre kommuner og større fagmiljø.

Regjeringen viderefører derfor kommunereformen, og flere kommuner får således muligheten til å gode vilkår med seg på veien i arbeidet med å reformere og forbedre kommune Norge. Regjeringen legger disse målene til grunn for det videre arbeidet:

•             Gode likeverdige tjenester til kommunene

•             Helhetlig og bærekraftig samfunns og næringsutvikling

•             Bærekraftige og robuste kommuner

•             Styrket lokaldemokrati

Stortinget vedtok 13 juni at det økonomiske virkemidler videreføres slik at inndelingstilskuddet opprettholdes i 15 år for deretter trappes ned i de påfølgende 5 år. Engangsstøtten og reformstøtten slåes sammen og utbetales når sammenslåing er vedtatt. Der tross alt da kostnadene med sammenslåing er, og støtten kromerer mere når kommunene egentlig trenger mest støtte.

Frivillighetslinjen gjelder fortsatt, men poenget er at reformen er ikke over. Kommunene må fortsatt jobbe aktivt og målrettet. Det er fortsatt et potensiale for å strukturere samfunnet bedre, få bedre fagmiljø og styrke tjenestene til innbyggerne.

God sommer!

Ove