Bakgrunn om FNs havkonferanse i Nice, Frankrike

Havet har altid vært viktig for Norge. Det har dannet grunnlaget for vår velferd. Fiskeri, skipsfart og maritim virksomhet, verdikjeden innen petroleum, havbruk mm. Bærekraftig bruk av havet er således særdeles viktig for Norge og vår velferd.

Frankrike og Costa Rica er vertskap for FN`s Havkonferanse, som skal gjøre opp status og støtte gjennomføringen av bærekraftsmål (SDG) 14: "Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling."

FNs første havkonferanse fant sted i New York i 2017. Den andre havkonferansen var planlagt i 2020, men ble utsatt til 2022 på grunn av koronapandemien. Portugal og Kenya, i samarbeid med FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker (UNDESA), var vertskap for konferansen i Lisboa. Frankrike og Costa Rica er vertskap for den tredje konferansen, som skal gjøre opp status og støtte gjennomføringen av bærekraftsmål (SDG) 14: "Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling."

Konferansens overordnede tema er:

 “Accelerating action and mobilizing all actors to conserve and sustainably use the ocean.”

Den vil bygge videre på eksisterende instrumenter for å fremme partnerskap for å konkludere og iverksette pågående prosesser som bidrar til konservering og bærekraftig bruk av havet. Arrangørene vil prioritere tema som viser konkret fremdrift og leveranser i arbeidet med multilaterale havprosesser slik som en global avtale mot marin forurensning og ratifikasjonsprosessen for BBNJ (avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon).

FN`s bærekraftsmål nr 14 (SDG14) er i dag det mest underfinansierte målet. Det er et uttalt mål fra tilretteleggerne å øke investeringer for å skape fortgang i måloppnåelse av bærekraftsmålet. Konferansen skal ved konsensus vedta Nice Ocean Action Plan, en handlingsorientert slutterklæring med en liste frivillige forpliktelser.

Hovedmålsettingen for Norges deltakelse på FNs havkonferanse i Nice er å fortsette og vise globalt lederskap i oppfølging av SDG14 gjennom en rekke frivillige forpliktelser. Det jobbes også for en bredere tilslutning til Havpanelets hovedforpliktelse om at alle kyststater forvalter bærekraftig 100% av sine havområder og lager bærekraftige havforvaltningsplaner.

Norsk innsats for kunnskapsbasert havforvaltning, arbeidet mot fiskerikriminalitet, grønn skipsfart og styrket global matsikkerhet er også sentrale leveranser på konferansen. Norge er en ansvarlig havnasjon som legger kunnskapsbasert og bærekraftig havforvaltning til grunn. Dette gjelder alle eksisterende og nye havnæringer. Internasjonal rettsorden og multilaterale prosesser er viktigere enn noen gang når geopolitisk turbulens, natur, miljø og klimakrisen møtes i havet. Gjennom Havpanelet er Norge er en pådriver for at alle hav- og kystnasjoner skal forplikte seg til bærekraftig forvaltning av 100% av nasjonale havområder innen 2030.

Vår innsats handler også om å dele norsk kompetanse og erfaringer med egne prosesser for helhetlige havforvaltningsplaner. FNs havkonferanse er viktig for å sikre fremdrift i internasjonale havprosesser. Norge er en pådriver for å sikre ratifikasjon av BBNJ-avtalen og en ambisiøs global plastavtale. Norge ratifiserte BBNJ-avtalen 4. juni.

Norge har også et bredt engasjement i FNs havforskningstiår for å bidra til kapasitetsbygging for bærekraftig havforvaltning og økt havobservasjon og deling av data.

Frankrike er en viktig havnasjon. Landet har verdens største eksklusive økonomiske sone og flere oversjøiske territorier som strekker seg langt utover det kontinentale Frankrike. Dette gir landet en unik posisjon når det gjelder tilgang til marine ressurser og forvaltning av havområder. Disse territoriene er også avgjørende for bevaring av marine økosystemer og biologisk mangfold, og omtrent 22 % av verdens marine verneområder ligger under fransk jurisdiksjon. Landet har også en betydelig sivil og maritim flåte, og noen av de viktigste havnene i Europa. Frankrike har satt som mål å gjøre FNs havkonferanse til den største havkonferansen noensinne.

Konferansen reflekterer den franske regjeringens sterke engasjement i klima- og havspørsmål, med president Emmanuel Macron selv som en sentral pådriver for landets ambisiøse miljøpolitikk, mye for å forvalte arven fra Parisavtalen. Havspørsmål er et av temaene han har engasjert seg i, spesielt etter havkonferansen i Brest i 2022, hvor statsminister Støre deltok og hvor Macron offisielt tok Frankrike inn i Havpanelet. Etter dette har det vært nær kontakt mellom Norge og Frankrike i arbeidet med havpanelet.

Frankrike understreker at konferansen vil være et viktig bidrag til å støtte opp om internasjonal rettsorden, FN og multilateralismen, i en tid hvor disse er under sterkt press. De legger også vekt på usikkerheten knyttet til at det blir den første store FN-konferansen etter Trumps nye presidentperiode. Med dette bakteppet, mener de at arbeidet med FNs slutterklæring, forhandlet i New York, har avstedkommet et akseptabelt kompromiss – om enn mindre ambisiøst enn ønsket – gitt den nåværende geopolitiske situasjonen. Fransk side ønsker at UNOC skal være et veiskille for internasjonale havspørsmål, og at det skal være en handlingsorientert konferanse, med konkrete leveranser. Derfor har de også vært opptatt av å ha deltakelse på stats- og regjeringssjefsnivå.

Støtte til forskning er et høyt prioritert tema for Frankrike. Derfor er også forskning den første av de tre spesialarrangementene før UNOC, i tiden 3.-6. juni med et stort antall forskere som vil legge frem sine resultat for konferansen. Frankrike har også tatt initiativ til å en koalisjon av byer og regioner innen havnivåstigning og motstandsdyktighet. Dette til være det andre spesialarrangementet. Her har det vært kontakt mellom Nice by, som har fått det operative ansvaret og havbyen Bergen som er tiltenkt en spesiell rolle i koalisjonen. Det ble inngått en avtale mellom de to byene under One Ocean Week i Bergen i april. Frankrike og Nice ønsker nå å få flere norske byer inn i samarbeidet. Kanskje Bergen kan være verskapshavn og by for FN`s neste havkonferanse i 2030?

En annen prioritet under konferansen er å øke finansieringen av blå økonomi og bærekraftig bruk av havet. Derfor er «Blue Economy and Finance Forum» det tredje spesialarrangementet, som avholdes i Monaco, med prins Albert II som vertskap. Der er målet å øke finansieringen av bærekraftsmål 14 (liv under vann) – det minst finansierte av alle SDGene – og foreta en "match-making" mellom initiativ for havforvaltning (bedrifter, grundere mv.) og finansieringskilder (fond, banker mv.)

Havbunnsmineraler er et prioritert tema for Frankrike under UNOC, hvor det settes søkelys på fra forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner. Frankrikes linje er ikke lenger å fremme et forbud eller moratorium i saken, men hevde at mer kunnskap om havbunnen må innhentes før det åpnes for kommersiell utnyttelse av havbunnsmineraler. Dette vil si at de har nærmet seg et skritt den norske politikken. Norge har vedtatt en skrittviks/stegvis tilnærming i åpningsprosessen. Hvor kunnskapsinnhenting er viktig før en går videre til neste steg, om miljøpåvirkningene er akseptable.

En annen prioritet for Frankrike å fremme under UNOC er arbeidet for å omgjøre den franske stiftelsen Mercator til en mellomstatlig organisasjon. Norge har vært en pådriver i dette arbeidet. Politisk er havspørsmål i Frankrike delt mellom mange ulike departementer, men Macron engasjerer seg selv i stor grad gjennom sin spesialutsending for UNOC3 og hav- og polambassadør Olivier Poivre d’Arvor.