Resyme fra FN`s havkonferanse i Nice, Frankrike

Rundt 50 statsoverhoder er i Nice i Frankrike på FN`s Havkonferanse samt en rekke representanter fra underliggende statlige etater deltar for å sikre et bærekraftig hav i fremtiden. Den tredje FNs havkonferanse avsluttes fredag 13.juni – i teorien med en politisk erklæring som leder verden i riktig retning når det gjelder havvern og bærekraftige fiskeriforvaltning.

Den franske presidenten Emmanuel Macron åpnet konferansen sammen med den brasilianske lederen Luiz Inácio Lula da Silva, presidenten for Europakommisjonen Ursula von der Leyen, FNs generalsekretær António Guterres og Costa Ricas president Rodrigo Chaves Robles, som er vertskap for konferansen. USA har besluttet å ikke komme. (Likevel var det uformelt amerikanske forskere til stede, som oppriktig var flau av USA/Trump sin politikk.)

Det flotte nasjonale skatten vår Statsraad Lehmkuhl låg synlig til i havnen og ble mye brukt til ulike arr som foredrag, debatter og mottagelser. De besøkende fikk en opplevelse av de sjeldne, kontra bruk av vanlige møterom.  

                                    

Ettersom akutte trusler mot havet øker, advarer forskere og miljøvernere land mot bare å komme med vage uttalelser om et miljøproblem som ofte kommer i andre rekke etter klimakrisen, dessverre. Havet genererer omtrent halvparten av planetens oksygen, absorberer 30 prosent av alle karbondioksidutslipp og fanger opp 90 prosent av den overskytende varmen som genereres av disse utslippene. Det er Jordens største karbonlager. I tillegg kommer all fiskeri og matproduksjon.

Norge var godt representert med kronprinsen og flere statsråder. Her er fiskeriminister Marianne Sivertsen Ness. I tillegg til politisk ledelse var det natyurligvis representanter fra utenrikstjenesten, men også en rekke andre private og offentlige aktører.

 

Siden forrige havkonferanse i Lisboa 2022 har vi sett havforholdene forverre seg på tvers av flere indikatorer, mens regjeringene tilbyr aspirerende språk uten mye håndgripelig handling,” sa Fabienne McLellan, administrerende direktør i OceanCare, i en uttalelse. “Vinduet for effektiv havhandling vil sannsynligvis lukke seg innen de neste 5-10 årene.”

Statsraad Lehmkuhl var en populært arena. alltid et pågående arr, og en masse mennesker fikk oppleve skuten på nært hold.

Hva er så poenget med konferansen?

Denne konferansen er ikke så formelt som en klimakonferanse for de deltakende land. Dessverre. Land vil ikke forhandle noe bindende. Men en av de konkrete tingene som forventes fra samtalene er en “politisk erklæring,” som skal godkjennes av landene på den siste dagen. Det som sannsynligvis blir den endelige utkastet av teksten, er mye svakere enn første utkast, og fjerner en referanse til den “trippel-planetariske krisen” (klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold) og inkluderer svakere språk om avkarbonisering av skipsfart.

                                                    God stemning på dekk mellom slagene. 

Å få ratifisert havrettskonvensjonen er et annet viktig mål for uken. Den har som mål å opprette marine verneområder i internasjonalt farvann, men trer først i kraft når 60 land har ratifisert den. Den franske presidenten Emmanuel Macron kunngjorde mandag at nok land har "formelt forpliktet" seg til å ratifisere avtalen - en "seier" for konferansen. Den franske ministeren for økologisk omstilling, Agnès Pannier-Runacher, sa til reportere at "det er stor sannsynlighet for at vi vil ha en ratifikasjon innen slutten av året." Det er fordi, formelt sett, kan det fortsatt ta tid før land som forplikter seg til å ratifisere traktaten denne uken, fullfører den offisielle prosessen. Ratifiseringstelleren står for øyeblikket på 50.

Konferansen er også en mulighet for land å diskutere og presentere nye avtaler om emner som miljøfinansiering og dyphavgruvedrift til ulovlig fiske og bunntråling.

På mandag, for eksempel, sluttet Kypros, Marshalløyene og Latvia seg til det internasjonale kravet om et moratorium på dypvannsgraving i internasjonalt farvann. Det bringer antallet pro-moratorium-land opp til 37, alle bekymret for de potensielle miljøeffektene av å utnytte dypvannsmineraler i internasjonalt farvann. I Norge har Stortinget åpnet opp for en trinnvis start for leting og utvinning av havbunnsmineraler. Det er innenfor et Norges nasjonale kontinentalsokkel, og en rekke land viser interesse for vår  stegvise tilnærming med kunnskapsinnhenting i flere trinn.

Flere prøver land å fremmede pågående forhandlinger om en global plastavtale, som for tiden er blokkert mens landene strides om hvorvidt de skal redusere plastproduksjonen eller ikke. slik jeg opplever det her er det spesielt mektige gulfstater som stritter imot. Solbergregjeringen utarbeidet Norges plaststrategi, så Norge ligger godt an.  Den neste runden med offisielle forhandlinger om plastavtalen er satt til august i Genève, Sveits.

Konferansen har som mål å fremme varige bruksområder for havressurser - ett av 17 bærekraftige utviklingsmål fra FN. President Trumps administrasjon har avvist disse målene og kalt dem "inkonsekvente med amerikansk suverenitet." En sa at havkonferansen var "i strid med" amerikanske posisjoner.

USAs rival Kina, derimot, deltar med vise-president Han Zheng, som et signal om at Beijing fortsatt er forpliktet til multilaterale miljøspørsmål og ønsker å justere seg selv i forhold til Europa, sa Li Shuo, direktør for China Climate Hub ved Asia Society Policy Institute til POLITICO.

Nice er også full av NGO-er og kommersielle interessegrupper, fra fiskeforeninger som European Association of Fish Producers Organisations til den franske skipsgiganten CMA CGM - som også finansierer en del av den. Norsk næringsliv og NGOèr deltar også.

Europa kommisjonen har jobbet hardt med en europeisk havpakt, den ble presentert på konferansen av president Ursula von der Leyen på mandag. Paktens hovedmål inkluderer å redusere byråkrati, fremme bærekraftig fiske, styrke havturisme, styrke maritimt forsvar og investere i havforskning. Den antyder også en omfattende EU-lov for å regulere bruken av Europas hav, med en frist på 2027. EU vil "bruke sin diplomatiske innflytelse" for å påvirke havforvaltning.

EU-havkommissær kyprioten Costas Kadis deltar i flere arrangementer, inkludert ett som etterspør "forsiktighetsprinsipp ved dyphavsgruvedrift" - prosessen med å utvinne sjeldne og dyrebare metaller fra havbunnen. Her er jeg overbevist om at Norges erfaring med den trinnvise prosessen kan spille en betydelig rolle.

EU støtter en "forsiktig pause" i praksisen i internasjonalt farvann inntil det foreligger erfaring på at leting og utvinning av havbunnsmineraler ikke utgjør noen trussel mot marine økosystemer. Kadis vil også møte generalsekretæren for Den internasjonale bunnhavsmyndigheten, Leticia Reis de Carvalho, før et viktig ISA-møte senere denne måneden for å fortsette forhandlingene om en dyphavsmineral kode.

Innsatsen er høy for den franske regjeringen som er vertskap. De har har satt seg som mål om å prøve å redde Paris-avtalen 10 år etter dens vedtak — mens USA trekker seg fra sine forpliktelser og ruller tilbake sin egen grønne lovgivning. De benytter også muligheten som vert til å påvirke plasttraktaten/avtalen og dyphavsmineralforhandlingene. Men de er blitt kritisert for å være passive når det gjelder bunngarnfiske i marine verneområder.