Havet blir
viktigere for Norge og for resten av verden de neste tiårene. Verdens
befolkning er ventet å øke til ni milliarder mennesker omkring 2050. Det fører
til store utfordringer, men også muligheter.
Verden treng
mer mat. Vi må ta vare på miljøet, og havet er nøkkelen til å klare det. Det
gir oss som havnasjon muligheter. Vi har solid erfaring fra sjømat og et
potensiale for vekst og utvikling. Regjeringen har høge ambisjoner for den marine
næringen. SINTEF har signalisert 5-6 dobling i verdi i rapporten «verdiskaping
basert på produktive hav i 2050». Og bare tare og tang kan nå 20 mill tonn til
en antatt verdi på 40 mld.
Forholdene
langs norskekysten gir oss konkurransefortrinn, og gir oss mulighet til tåreproduksjon
til mat til en svært høg kvalitet. Dyrking av tare er miljøvennlig, og tare
knyttes ofte til helse og sunn mat. Enten som ingrediens i andre matvarer eller
direkte som fersk eller som tørket.
I
regjeringen sin «Sundvollen erklæring» slår de fast at regjeringen har høge
ambisjoner for sjømatnæringene. Vi må ha politikk for forskning, innovasjon og
utvikling for å få vekst basert på marine ressurser. Høyre ønsker å legge til
rette for nettopp det.
Regjeringen
investerer i dag betydelig i marin forskning og utvikling, og har innført en
rekke ordninger der en kan søke midler. Men vi er også avhengig av engasjerte
mennesker, tilsatte og gründere med ideer om innovasjon og nyskaping.
Vi Nordmenn
har mye å lære enda. Asia er for eksempel komt mye lengre i å bruke alger som
tang og tare i det daglige kostholdet enn vi nordmenn. Men vi kommer etter. Det
er viktig at næringen står samlet og jobber i lag. Klynger er i seg selv er
gode rammer for ide og innovasjonsutvikling. Det vi politikkere kan bidra med,
lytte, lære, få på plass rammebetingelser, forskning, utvikling, markedsadgang,
virkemiddelapparat, men også lover og forskrifter som fremmer næringen og som
bidrar til vekst og god utvikling. Derfor tenger vi samspill og samhandling.
Det foregår
flere spennende forskningsprosjekter.
Macrosea-prosjektet
ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk AS med forskningspartnere fra universitetene
NTNU i Trondheim, Tromsø, Bergen og Oslo, Akvaplan Niva og Norsk institutt for
vannforskning. I tillegg deltar partnere fra Skottland, Danmark, Kina, USA og
en sterk industrigruppe bestående også av flinke tareoppdrettere.
Det er
viktig at næringsaktørene er tett på forskingen og klarer å utnytte forskingen
kommersielt, og får frem gode verdikjeder. Tare har mange bruksområder, blant
annet innen næringsmidler, farmasi, fôrråstoff og biodrivstoff. Tunikater er
sekkedyr (sjøpunger) som inneholder cellulose og omega 3. Det gjør dem til
alternativer for både bioetanol-drivstoff og som fôr for oppdrettsfisk.
Vi opplever
en økende interesse for taredyrking. Jeg tror vi bare ser begynnelsen på et
helt nytt oppdrettseventyr. Regjeringen vil støtte opp om denne utviklingen og
har nylig lagt fram en masterplan for marine næringer. Så treng vi gode
teknologiske løsninger og metoder som gjør produksjon og logistikk best mulig.
Alger vil
bli viktig i framtiden både som mat, men også som råstoff i andre verdikjeder.
Ager blir sentralt i den nye blåe økonomien. Arealmessig så er også Alger
suveren sammenlignet med for eksempel kornproduksjon. Der korn treng 5 ganger
så mye areal.
Her er noen bilder fra et fantastisk måltid servert på Restaurant 1877 i Bergen der tang og tare er blant ingrediensene.
Forrett: Syltet Kveite fra landbasert kveiteoppdrett i Sogn. Rugbrød, dehydrert tare, lakserogn. |
Varm havsalat: sjøkreps, syltet tomat, kraft av strandkrabbe, sukkertare. |
Fjellørret fra landbasert oppdrett i Tyssedal med butare marinert i tomatjuice, broccolipurre, asparges, potet. |
Desser: rabarbra, is, vaniljekrem, karamellisert valnøtt. |
og litt vin :-) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar