Arbeiderpartiet
stiller seg som vanlig uforstående til at kutt i formueskatten kan være
positivt for distriktspolitikken. Det er håpløst å diskutere formueskatt med et
parti som ikke vil ta inn over seg hvor skadelig denne skatten er for norsk
eierskap, næringsliv og sysselsetting i hele landet.
La meg vise et par eksempler:
Se for deg en norsk unotert familiebedrift eiet og drevet
ute i distriktet. Aksjene eies av familiemedlemmer og ansatte. Denne bedriften
har eksistert i generasjoner og er en viktig hjørnesteinsbedrift i kommunen. Aksjene
har en skattemessig formuesverdi på 6.140 kr per aksje. Salgsverdien er kr
3.250 kr. Dette betyr at for en personlig aksjonær som har brukt opp
bunnfradraget i formuesskatten på annen formue (bolig etc.), påløper det en
formuesskatt med 0,85% av aksjenes formuesverdi. Fratrukket verdsettelsesrabatten
på 25 %, fører det til en netto formuesskatt på 39 kr pr aksje.
Hvis du derimot selger aksjen for salgsverdien på kr 3.250,-
og setter salgsbeløpet i banken, blir det ingen verdsettelsesrabatt. Da blir
formuesskatten 0,85% av salgsverdien, 28 kr pr aksje. Aksjonærene betaler
derfor om lag 40 % høyere formuesskatt per år ved å ha pengene i aksjer fremfor
å ha dem i banken.
På denne måten stimuleres vi til å sette pengene banken mens
de som investerer i aksjer straffes. Utenlandske eiere og institusjonelle eiere
slipper unna hele formuesskatten. De utenlandske aksjonærene i den omtalte
bedriften kan altså stikke de 39 kronene per aksje i egen lomme!
I dette enkle eksempelet tar jeg ikke med effekten av
utbytteskatten. Den fører til at stimulansen går ytterligere i favør av bankinnskudd
og utenlandsk eie. For å kunne betale formuesskatten, må de norske aksjonærene ta
ut utbytte fra bedriften. Da kommer utbytteskatt i tillegg. I mange av disse
bedriftene har derfor 70 % av utbyttet de siste ti årene gått til skatter. Aksjonærene
selv sitter igjen med bare 30 % av utbyttet.
Det finnes også andre tilsvarende eksempler, bl.a. fra et av
Norges største selskaper. Der ble det nylig gjennomført en aksjetransaksjon med
omtrent like forholdstall som ovenfor. Den norske selgeren fikk omtrent halvert
formuesskatten ved å flytte pengene fra aksjeinvestering til bankinnskudd. De
utenlandske aksjekjøperne slipper å betale formuesskatt og dertil hørende
utbytteskatt. Det er sørgelig at AP ikke ser konsekvensen av dette.
Bedriften
burde beholde utbyttebeløpet for videre investeringer og utvikling. Den blir da
mer konkurransedyktig enn sin norskeide konkurrent på naboeiendommen. [SJM1]
Bakgrunnen for ovennevnte er at kapitalmarkedet for slike
unoterte aksjer ikke er perfekt. Aksjer i unoterte selskaper må oftest selges med
en eller annen rabatt, som er helt vanlig og fullt ut aksepterte
verdsettelsesmetoder i så vel kapitalmarkedet som blant revisjonsselskapene og
i akademia.
I Norge utgjør rabattene ved omsetning av unoterte aksjer
oftest i området 40-60% av den underliggende fulle verdi i henhold til bl.a.
revisjonsselskapet EY m.fl.
Maritimt Forum, som bl.a. har gjennomført en undersøkelse
viser at 85% av nærmere 300 bedrifter innen den maritime sektoren mener at
formuesskatt på arbeidende kapital er det viktigste rammevilkåret å gjøre noe
med. For en kapitalkrevende næring som den maritime, vil formuesbeskatningen
bety særlig mye for bedriftens konkurranseevne og utviklingsmuligheter.
Formueskatten på arbeidende kapital er så definitivt en
veksthemmende skatt, særlig i distriktene på grunn av kapitalintensive næringer.
Her er det bare å heie på regjeringspartiene og håpe vi klarer å redusere
formueskatten ytterligere i tråd med regjeringsplattformen.
Ove Trellevik
Styremedlem Høyres Bedriftskanal
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar