Asylretten som system har brutt sammen

Det er 70 millioner mennesker på flukt. om bare 1 prosent av de skulle komme til Norge vil vår velferdsstat bryte sammen.

Asylretten har alltid stått sterkt i Høyre, og har vært sett på som enkeltmenneskets rett til å søke beskyttelse i et annet land. Etter folkeretten har statene rett til å gi asyl, men ingen plikt. Hele asylsystemet baserer seg på at man har en folkerettslig rett til å søke asyl. Men mange steder finnes ikke dette i praksis. Mange land gjør mye for å hindre at folk kommer til grensen, og får brukt denne retten. Andre har ikke åpnet for denne retten i det hele tatt.

Amnesty International kom nylig med en rapport som viser at europeiske land misbruker lover som er ment å bekjempe terrorister og narkotikasmuglere. De brukes til å straffeforfølge personer som hjelper flyktninger og migranter. Det er dette som nå skjer på grensen mellom Tyrkia og Hellas. Amnesty beskriver en tragisk virkelighet som gir meg grunn til å hevde at asylretten som system har brutt sammen.

Det er 70 millioner flyktninger i verden. Trolig er mange millioner av disse mennesker fra fattige land i Asia og Afrika som ønsker å reise til Europa. De rømmer fra krig, undertrykkelse og fattigdom.

Ifølge FNs flyktningkonvensjon har noen, men langt fra alle, rett til beskyttelse. Presset vil trolig øke med årene som kommer. Det er klimaendringer, befolkningsøkning og velstandsøkning i Afrika og Asia som gjør at stadig flere ønsker å migrere. Disse havner ofte på flukt. Norge er det landet i Europa som har tatt imot flest kvoteflyktninger målt pr. innbygger, og er helt i toppen når det gjelder faktisk antall kvoteflyktninger totalt.

Det viktigste er likevel hjelpe flest mulig i nærområdene. Vi må bidra til tryggere og bedre leire, med et minimum av både skole- og helsetilbud. Vi støtter også Hellas med å få på plass et bedre asylbehandlingssystem. Inne i leirene er det ikke bare syrere som har flyktet fra krigssoner. Det er også irakere, iranere, afghanere og mange fra det afrikanske kontinentet. På langt nær alle er på flukt fra krig.

Vi opplever å stå i en gedigen spagat. På den ene side står asylretten som prinsipp sterkt. På den andre siden er det millioner av mennesker som ønsker seg å benytte seg av denne retten, dersom de bare får mulighet til det. Det som er sikkert, er at dersom Europa slipper inn alle som ønsker det, vil de europeiske velferdssamfunnene bryte sammen. Om bare én prosent av verdens flyktninger skulle søke seg til Norge vil vårt system bryte sammen.