Til ungdommen

Det skulle bare mangle at dere får leve like gode liv som foreldrene deres og får like gode muligheter som ungdom før dere har hatt. Hvis det skal skje må dagens politikere gjøre noen forandringer. Hvert 4. år kommer det som heter perspektivmedlingen til Stortinget. Det er kanskje det aller viktigste dokumentet dere som er unge i dag kan lese.

Perspektivmeldingen handler om hvordan vi i dag ser for oss at det norske samfunnet ser ut om 20, 30, 40 år. Så det handler egentlig om i hvilket samfunn dere skal overta. Det handler om den tiden dere skal kjøpe deres første bolig, stifte familie og jobbe.

Årets perspektivmelding viser at vi må gjøre noen forandringer, hvis dere skal kunne ta over landet vårt i like god stand som det er i nå. Helst enda litt bedre.

Når vi ser på nyhetene er det lett å få inntrykk av at mye går i feil retning, men det er også mye som går bra i verden i dag. På mange måter har vi aldri hatt det bedre enn nå. Selv om det fortsatt er altfor mange som er fattige i verden, har det aldri vært som få som lever i ekstrem fattigdom som nå. Vi har heller aldri før vært så likestilte, og aldri har vi levd lenger enn vi gjør nå. Likevel har vi noen store utfordringer som vi må løse.

 

Perspektivmedlingen viser at sammensetningen av eldre og unge endrer seg i årene som kommer. De som er 75-80 år nå, ble født på en tid hvor familiene fikk flere barn enn da foreldrene deres og dere ble født. Det betyr at for hver pensjonist i Norge, blir det stadig færre som er i en alder der de jobber.

 

Når vi er barn og ungdom får vi mer fra statskassen enn vi betaler inn, fordi vi har gratis skole blant annet. Når vi begynner å jobbe, betaler vi skatt til statskassen av lønnen vår og avgifter på ting vi kjøper. Og når vi blir pensjonister får vi fra statskassen igjen, vi får pensjon og etter hvert pleie og omsorg, for eksempel på sykehjem. I årene fremover vil det abli færre mennesker i den biten i midten, der vi gir mer til statskassen enn vi får, sammenlignet med gruppen til høyre – pensjonistene.

 

Samlet sett betyr dette at inntektene til statskassen vil vokse saktere enn utgiftene fremover.

 

Det må vi gjøre noe med. Ellers får vi for lite penger til å betale for alt. Det er bedre at vi øker inntektene enn at vi forsøker å bruke mindre penger totalt sett. Vi vil jo fortette å være et velferdssamfunn, med gratis skole og sykehus, trygge veier og gode pensjonsordninger.

 

Det aller viktigste vi kan gjøre for å møte utfordringen som ligger foran oss, er derfor å få flere i jobb. Når flere jobber, går inntektene til Norge opp. For å få flere i jobb må vi starte med å få flere til å ta fagbrev eller høyere utdanning. Hvis du ikke fullfører videregående skole, blir det mye vanskeligere å få jobb og klare å stå i jobb.

 

En annen utfordring er klimakrisen. Hele verden må kutte utslipp og redusere forurensningen - både av havene og på land. Det kommer ikke til å bli lett, men det må vi få til.  Heldigvis har Norge verdens beste utgangspunkt for å håndtere disse utfordringene.

Mange tror det er oljepengene som skal løse alle problemene våre i fremtiden. Men det stemmer ikke. Oljeinntektene vil gå ned fremover. Og da er det fint å vite at det ikke er oljen som er vår største verdi, men de som jobber. Verdien av innsatsen fra de som jobber i Norge er faktisk fire ganger verdien av oljefondet og all oljen som ligger i bakken til sammen.

 

Den gode nyheten er at klimapolitikken virker. I Norge er de samlede klimagassutslippene per innbygger nå mer enn 20 prosent lavere enn i 1990. Men vi må fortsatt gjøre mye mer, både i Norge og i samarbeid med andre land. Klima og økonomi henger tett sammen - og vi må klare å løse begge deler. For det samfunnet dere skal overta, skal være bærekraftig både økonomisk, sosial og klimamessig.