Ny lønnsstøtteordning

Regjeringen legger frem en ny lønnsstøtteordning for bedrifter som tar tilbake sine permitterte. Ordningen gjelder for perioden 15. mars til 30. juni 2021. Ordningen er primært rettet inn mot de som har vært hardt rammet i lang tid. Formålet er å få permitterte raskere tilbake i jobb. 

·       Formålet med den nye ordningen er å få permitterte til å komme raskere tilbake i jobb slik at folk kan holdes i aktivitet fremfor å være permittert.

·       Ordningen skal være til hjelp for de som har vært hardt rammet lenge, og har måttet permittere sine ansatte. De som har stort omsetningsfall og vil trenge tid på å få opp aktiviteten.

·       Med denne ordningen kan selskaper, som for eksempel lever av kulturarrangementer, få støtte til å ta tilbake permitterte som kan jobbe med forberedelser og markedsføring, selv om inntektene ikke er der ennå. På den måten vil de raskere kunne stå klare til å levere tjenestene sine den dagen kundene er tilbake.

·       Ordningen legger også til rette for at virksomheter kan ta tilbake permitterte med sikte på opplæring i perioden frem til aktiviteten tar seg opp.

·       Lønnsstøtteordningen vi legger frem i dag er en oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget 19. januar, og utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, slik Stortinget ba oss om.

·       I regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen, Skape mer og inkludere flere, er et av hovedmålene å få flere raskere tilbake i jobb. En lønnsstøtteordning kan bidra til det. Store deler av norsk økonomi går godt, men mange virksomheter opplever fortsatt lav etterspørsel og stor usikkerhet om framtiden.

·       Ordningen vil ha likhetstrekk med den tidligere ordningen, men samtidig være vesentlig endret på viktige punkter; den vil gi høyere støtte per ansatt som tas tilbake og være mer fleksibel i bruk.

·       Den lave utnyttelsen av lønnsstøtteordningen i høst må ses i sammenheng med en ny nedstenging like etter at ordningen ble annonsert. Timingen viste seg i etterkant å bli dårlig.

·       Samtidig har vi både erfart, og fått tilbakemeldinger fra partene om at den eksisterende ordningen var for lite fleksibel fordi det ikke var mulig å permittere på ny og det var karantenetid etter utløpet av ordningen.

·       I utformingen av denne ordningen er det lagt stor vekt på at den skal være fleksibel. Det gis blant annet anledning til å re-permittere en ansatt på lønnsstøtte uten å miste rett til allerede opptjent eller fremtidig støtte. I de tidligere rundene med lønnsstøtteordning mistet bedriften rett til støtte hvis den på ny permitterte ansatte.

·       I tillegg foreslår vi nå å oppheve vilkåret om at den ansatte må tas helt tilbake fra permitteringen for å få støtte, slik at arbeidsgiver kan motta gradert støtte for permitterte ansatte som tas delvis tilbake fra permittering.

·       Samtidig er det svært viktig å forhindre misbruk. For eksempel er det ikke lov å ta inn noen på lønnsstøtte og samtidig permittere dennes kollega som gjør samme arbeid. I arbeidet med ordningen har vi sammen med partene lagt til grunn at saklighetskravet som gjelder ved permittering gjelder -både ved tilbakekalling og evnt. nye permitteringer. Vi har i tillegg lagt opp til å kunne lage forskriftsregler som rammer inn muligheter for misbruk, og en innsynsløsning på samme måte som for de andre ordningene.

·       Målgruppen er bedrifter som har vært langvarig rammet av pandemien, og som etter at smitteverntiltakene trappes ned, fortsatt er usikre på når omsetningen tar seg opp igjen.

·       Ordningen kan også benyttes av bedrifter som har behov for å ha folk i arbeid med planlegging, markedsføring og andre forberedende aktiviteter i perioden før inntektene kan forventes å komme.

·       Ordningen vil også gjøre det mulig for bedrifter å ta tilbake permitterte for opplæring og utvikling i påvente av at aktiviteten skal ta seg opp. Å øke og fornye kompetansen hos de ansatte er en viktig forutsetning for ny vekst i mange virksomheter, særlig i bedrifter som står overfor et annet marked enn før pandemien.

·       Vi mener at bedrifter som ikke er nevneverdig påvirket av pandemien og ikke har et vesentlig omsetningsfall, heller ikke bør få støtte selv om de har hatt enkelte permitterte.

·       Bedrifter med omsetningsfall mindre enn 15 pst. faller derfor utenfor denne ordningen. Denne terskelen er satt for å unngå at bedrifter med normale omsetningssvingninger omfattes av ordningen, og samtidig sikre at ordningen ikke skal ekskludere virksomheter som har omsetningsfall som følge av pandemien.

·       Bedrifter som ikke har permitterte ansatte å ta tilbake, faller også utenfor. Det er en hensiktsmessig avgrensing med tanke på formålet, men kan virke konkurransevridende overfor bedrifter som ikke har permittert og arbeidstakere som ikke er støtteberettiget. Det taler for at ordningen avgrenses til virksomheter med omsetningssvikt, og at den er kortvarig.

·       Ordningen begrenses til personer som var helt eller delvis permittert før lanseringstidspunktet for ordningen, for å unngå at det vil bli lønnsomt å permittere ansatte for senere å kunne ta de samme ansatte tilbake og motta lønnstilskudd under ordningen. Dette vil bidra til å forhindre misbruk av ordningen og for å motvirke uheldige tilpasninger i bedriftene.

·       Arbeidsledige er ikke omfattet. De som er permittert, har en tilknytning til sin arbeidsgiver som kan gjøre dem mindre tilbøyelige til å se seg om etter andre jobber i påvente av å komme tilbake i arbeid. Risikoen for å falle ut av arbeidsmarkedet øker med lengden på permitteringen. Å hjelpe arbeidsgiverne med å få de permitterte raskere tilbake i arbeid kan redusere frafall fra arbeidslivet.

·       En ny periode av ordningen er på usikkert grunnlag anslått å gi utbetalinger på om lag 900 millioner kroner i 2021. Samtidig vil utgiftene til dagpenger reduseres.

·       Anslaget bygger på at det i støtteperioden samlet vil bli søkt om tilskudd for om lag 40 000 månedsverk.

·       Ordningen vil også medføre merkostnader i Skatteetaten i 2021 til utvikling og forvaltning av ordningen, herunder IT-utvikling og -drift, veiledning, søknadsbehandling, klagebehandling og kontroll. De økonomiske kostnadene for etaten er anslått til totalt 93,7 mill. kroner.

·       Anslagene er usikre, og det kan bli behov for å komme tilbake med forslag om bevilgningsendringer senere.

·       Med et høyt støttebeløp per ansatt som tas tilbake og fleksible regler for re-permittering og permittering av andre ansatte kan utbetalingene bli svært høye for enkelte selskaper med mange permitterte. Det er derfor satt øvre grenser for hvor høy støtte en virksomhet eller et konsern kan få i ordningen.

·       De maksimale støttebeløpene er satt utfra hva en bedrift med 250 ansatte kan få i maksimal lønnsstøtte i hele støtteperioden. 250 ansatte tilsvarer øvre grense for små og mellomstore bedrifter etter EUs definisjon. Beløpsgrensene gjelder uansett hvor mange ansatte som tas tilbake på støtte. En bedrift kan for eksempel ta tilbake flere enn 250 ansatte dersom samlet støttebeløp er under beløpsgrensen.

·       Maksimalt støttebeløp per virksomhet og per konsern for støtteperioden 15. mars-30. april settes til 9,4 mill. kroner, mens tilsvarende tak er 12,5 mill. kroner for perioden 1. mai-30. juni.

·       Støttetaket er det samme for et stort selskap og et konsern, med mange datterselskap, på samme måte som i kompensasjonsordningen, men med et lavere tak.  

·       I vurderingen av tilskuddets størrelse har vi både lagt vekt på at arbeidsgivere som tar permitterte tilbake i arbeid, må betaler en egenandel for å unngå uheldige tilpasninger og at støttebeløpet skal være tilstrekkelig høyt til at de som er særlig hardt rammet og hvor omsetningen først kan antas å komme tilbake nærmere sommeren, også skal kunne benytte seg av ordningen.

·       Støttebeløpet er satt til maksimalt 25 000 kroner per 30 dager per ansatt som tas tilbake. Dette er lavere enn bedriftens lønnskostnader for de aller fleste arbeidstakere.

·       Et støttebeløp på 25 000 kroner forutsetter at den ansatte har vært 100 pst. permittert og tas tilbake i en 100 pst. stilling og at bedriften har et omsetningsfall på 70% eller mer.  For omsetningsfall mindre enn 70 pst. avkortes støttebeløpet lineært ned til 10 000 kroner for omsetningsfall på 15 pst.

·       Bedrifter må ha minst 15 pst. omsetningsfall for å komme inn i denne ordningen. Dette er foreslått for å balansere at virksomheter med normale omsetningssvingninger ikke skal omfattes av ordningen, og at ordningen samtidig ikke skal ekskludere virksomheter som har omsetningsfall som følge av pandemien.

·       Det er også viktig å vurdere hvordan lønnsstøtteordningen virker sammen med andre støtteordninger, slik som kompensasjonsordningen. Begge ordningene vil hver for seg gi uheldige insentiver til å begrense aktiviteten. Når ordningene ses i sammenheng, kan disse mekanismene forsterkes, særlig dersom terskelverdien for støtte er lik i de to ordningene.

·       Etter hvert som en stadig større del av befolkningen er vaksinert og smitteverntiltak gradvis kan avvikles, vil mye av aktiviteten i økonomien komme tilbake, trolig allerede til sommeren.

·       For bedrifter som i dag har mange permitterte, men som i løpet av den nærmeste tiden har utsikter til å komme tilbake til normal omsetning, kan ordningen medføre store og svært uheldige insentivproblemer.

·       For disse bedriftene kan samlet støtte fra denne ordningen og fra kompensasjonsordningen bli svært høy, slik at mye støtte bortfaller når aktiviteten nærmer seg mer normale nivåer. For enkelte bedrifter kan det da være mer lønnsomt å holde aktiviteten nede på et moderat nivå, for å unngå å tape støtte, fremfor å øke aktiviteten til normal omsetning.

·       I slike tilfeller vil lønnsstøtteordningen, når den virker sammen med kompensasjonsordningen, ikke stimulere til vekst, men tvert imot være et hinder for vekst.

·       Det tilsier at ordningen ikke må vare lenger enn nødvendig.

·       I proposisjonen har vi belyst virkningen på insentivene av lønnsstøtten og støtten fra kompensasjonsordningen for ulike bedrifter

·       Nå går vi inn i en tid der vi både kan ha lokale nedstenginger og der optimismen og aktiviteten kan komme gradvis tilbake fordi stadig flere blir vaksinert.

·       De fleste tiltakene som nå virker for nærings- og kulturlivet, er innrettet mot å gi støtte og kompensasjon for de virksomhetene som har måttet begrense eller stenge aktivitet som ikke er forsvarlig innenfor smittevernet, eller hvor kundene er uteblitt av tilsvarende årsaker.

·       Lønnstilskuddet er rettet mot arbeidsgivere som har svikt i omsetningen, og som ikke har vært i stand til å beholde sine ansatte i arbeid, og hvor det er utsikter at omsetningen vil ta seg opp når smitteverntiltakene lempes på.

For virksomheter som, etter at smitteverntiltakene er trappet ned, fortsatt er usikre på når omsetningen tar seg opp igjen og er tilbakeholdne med å ta tilbake permitterte, kan lønnsstøtte bidra til at de tar permitterte raskere tilbake. Lønnssubsidier kan også være en starthjelp for å ta inn ansatte for å planlegge for fremtidig aktivitet eller for å styrke kompetansen til de ansatte i påvente av at aktiviteten tar seg opp. Regjeringen vil samtidig styrke satsingen på ordningen for bedriftsintern opplæring (BIO)

·       Dersom vi mot formodning ikke er tilbake til mer normale tider igjen etter sommeren får vi vurdere på ny hva vi trenger av tiltak da. Ordningen som nå legges frem, er en ny engangsordning som må avvikles til sommeren.

·       Vi mener at det ikke er hensiktsmessig å bygge lønnstilskudd inn i kompensasjonsordningen.

·       Regjeringen har tidligere understreket at det er forskjellige typer tiltak som vil være riktige i ulike situasjoner, og at det kan gi utilsiktede resultater å forsøke å oppnå ulike mål innenfor én og samme ordning.

·       Når smitteverntiltakene begrenser aktivitet, er det mest nærliggende å kompensere for at bedriftene må holde aktiviteten nede.

·       Når smitteverntiltakene lempes på og aktiviteten kan øke, kan de økonomiske tiltakene innrettes mot aktivitet og sysselsetting.

·       I noen tilfeller vil begge behovene være til stede samtidig, enten pga. usikkerhet, eller fordi næringene er rammet ulikt. I andre tilfeller vil det primært være behov for enten kompensasjon eller vekststimulering. Med flere separate ordninger er det fleksibilitet til å tilpasse tiltakene til den aktuelle situasjonen. I tillegg vil utformingen av ordningene i større grad kunne tilpasses formålet. Utformingen av lønnsstøtteordningen illustrerer nettopp det – den har en annen støtteprofil og andre terskler enn kompensasjonsordningen - hvor siktemålet har vært å gjøre ordningen minst mulig skadelig for økonomiske insentiver.

·       Vi mener at det ikke er god bruk av fellesskapets midler å gi lønnssubsidier for alle ansatte i bedriftene, uavhengig av hvor mange som er permittert, som ville vært tilfelle om lønn ble tatt inn som en kostnadspost i kompensasjonsordningen.

·       I utformingen av statlige tilskuddsordninger må hensynet til treffsikkerhet veies opp mot hensynet til at ordningen skal være vanskelig å misbruke.

·       Den nye lønnsstøtteordningen gir arbeidsgivere anledning til å foreta nye permitteringer av de som tas inn på lønnsstøtte. Det er en risiko for at enkelte bedrifter ikke tar hensyn til avtaleregelverket og sedvaneretten og opptrer på en uetisk måte som strider mot regelverket og ordningens intensjon.

·       For å motvirke slik risiko vil det gis innsyn i omfanget av støtten og støttegrunnlaget for den enkelte støttemottaker. Erfaringen fra kompensasjonsordningen under Skatteetaten var at innsynsløsningen kan bidra til å avdekke misbruk. Innsynsløsningen virker trolig også preventivt.

·       Finansdepartementet vil også søke å ramme inn muligheten for misbruk ved å sette begrensinger på støtten til virksomheter som gir provisjonsbasert lønn, anledning til å få støtte for dager ansatte ikke mottar lønn mv. Slike betingelser vil fastsettes nærmere i forskrift.

·       I en søknadsbasert ordning der mye er avhengig av riktig informasjon fra søkerne selv, for eksempel informasjon om omsetningsfallet, er det også en risiko for at enkelte søkere bevisst oppgir uriktig informasjon. Selskaper som ikke er skattepliktige til Norge vil ikke være omfattet av de rapporteringsreglene som gjelder for selskap med skatteplikt til Norge. Departementet vil i forskrift kunne fastsette eget dokumentasjonskrav for slike virksomheter.

·       Regjeringen vil ikke legge ned forbud mot utbytte. Utbytte kan være nødvendig for å betale skatter og avgifter og for å investere i nye arbeidsplasser.

·       Et utbytteforbud vil i praksis også kun være en utsettelse. Når utbytteforbudet oppheves, vil bedriftene igjen kunne betale ut utsatt utbytte.

·       Under lønnsstøtteordningen kan ikke arbeidsgiver permittere eller si opp andre ansatte i sammenlignbare stillinger. Dette vilkåret skal hindre at ordningen utnyttes ved at bedrifter mottar lønnsstøtte uten at det fører til økt sysselsetting.

·       Samtidig er det viktig å ivareta bedriftens behov for fleksibilitet. Vilkåret skal derfor ikke innebære at støtte avskjæres hvor behov knyttet til geografisk plassering eller tilsvarende klare driftsmessige forhold begrunner oppsigelser mv. av andre ansatte i sammenliknbare stillinger. Så lenge virksomheten kan vise til en slik konkret forretningsmessig begrunnelse, vil støtten bli opprettholdt.

·       Skatteetaten har* allerede forvaltningsansvaret for den tidligere lønnstøtteordningen, for perioden juli-desember 2020. Den nye lønnsstøtteordningen bygger på den tidligere ordningen, herunder IT-system og lovverk. Vår samlede vurdering er derfor at det er mest hensiktsmessig at Skatteetaten også gis ansvar for forvaltning av den nye ordningen.

*Søknadsfristen for å søke om støtte for oktober-desember 2020 var 1. mars 2021.

·       Da det ble besluttet en ny runde med kompensasjonsordningen var situasjonen en annen, som ikke kan sammenliknes: Brønnøysundregistrene var allerede godt i gang med å forberede en reiselivsordning som man kunne bygge videre på. Sett i lys av at Skatteetaten også hadde ansvaret for andre koronatiltak, deriblant lønnsstøtteordningen, ble det vurdert som hensiktsmessig at Brønnøysund kunne ta ansvaret for den nye kompensasjonsordningen.