Resyme fra FN`s havkonferanse i Nice, Frankrike

Rundt 50 statsoverhoder er i Nice i Frankrike på FN`s Havkonferanse samt en rekke representanter fra underliggende statlige etater deltar for å sikre et bærekraftig hav i fremtiden. Den tredje FNs havkonferanse avsluttes fredag 13.juni – i teorien med en politisk erklæring som leder verden i riktig retning når det gjelder havvern og bærekraftige fiskeriforvaltning.

Den franske presidenten Emmanuel Macron åpnet konferansen sammen med den brasilianske lederen Luiz Inácio Lula da Silva, presidenten for Europakommisjonen Ursula von der Leyen, FNs generalsekretær António Guterres og Costa Ricas president Rodrigo Chaves Robles, som er vertskap for konferansen. USA har besluttet å ikke komme. (Likevel var det uformelt amerikanske forskere til stede, som oppriktig var flau av USA/Trump sin politikk.)

Det flotte nasjonale skatten vår Statsraad Lehmkuhl låg synlig til i havnen og ble mye brukt til ulike arr som foredrag, debatter og mottagelser. De besøkende fikk en opplevelse av de sjeldne, kontra bruk av vanlige møterom.  

                                    

Ettersom akutte trusler mot havet øker, advarer forskere og miljøvernere land mot bare å komme med vage uttalelser om et miljøproblem som ofte kommer i andre rekke etter klimakrisen, dessverre. Havet genererer omtrent halvparten av planetens oksygen, absorberer 30 prosent av alle karbondioksidutslipp og fanger opp 90 prosent av den overskytende varmen som genereres av disse utslippene. Det er Jordens største karbonlager. I tillegg kommer all fiskeri og matproduksjon.

Norge var godt representert med kronprinsen og flere statsråder. Her er fiskeriminister Marianne Sivertsen Ness. I tillegg til politisk ledelse var det natyurligvis representanter fra utenrikstjenesten, men også en rekke andre private og offentlige aktører.

 

Siden forrige havkonferanse i Lisboa 2022 har vi sett havforholdene forverre seg på tvers av flere indikatorer, mens regjeringene tilbyr aspirerende språk uten mye håndgripelig handling,” sa Fabienne McLellan, administrerende direktør i OceanCare, i en uttalelse. “Vinduet for effektiv havhandling vil sannsynligvis lukke seg innen de neste 5-10 årene.”

Statsraad Lehmkuhl var en populært arena. alltid et pågående arr, og en masse mennesker fikk oppleve skuten på nært hold.

Hva er så poenget med konferansen?

Denne konferansen er ikke så formelt som en klimakonferanse for de deltakende land. Dessverre. Land vil ikke forhandle noe bindende. Men en av de konkrete tingene som forventes fra samtalene er en “politisk erklæring,” som skal godkjennes av landene på den siste dagen. Det som sannsynligvis blir den endelige utkastet av teksten, er mye svakere enn første utkast, og fjerner en referanse til den “trippel-planetariske krisen” (klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold) og inkluderer svakere språk om avkarbonisering av skipsfart.

                                                    God stemning på dekk mellom slagene. 

Å få ratifisert havrettskonvensjonen er et annet viktig mål for uken. Den har som mål å opprette marine verneområder i internasjonalt farvann, men trer først i kraft når 60 land har ratifisert den. Den franske presidenten Emmanuel Macron kunngjorde mandag at nok land har "formelt forpliktet" seg til å ratifisere avtalen - en "seier" for konferansen. Den franske ministeren for økologisk omstilling, Agnès Pannier-Runacher, sa til reportere at "det er stor sannsynlighet for at vi vil ha en ratifikasjon innen slutten av året." Det er fordi, formelt sett, kan det fortsatt ta tid før land som forplikter seg til å ratifisere traktaten denne uken, fullfører den offisielle prosessen. Ratifiseringstelleren står for øyeblikket på 50.

Konferansen er også en mulighet for land å diskutere og presentere nye avtaler om emner som miljøfinansiering og dyphavgruvedrift til ulovlig fiske og bunntråling.

På mandag, for eksempel, sluttet Kypros, Marshalløyene og Latvia seg til det internasjonale kravet om et moratorium på dypvannsgraving i internasjonalt farvann. Det bringer antallet pro-moratorium-land opp til 37, alle bekymret for de potensielle miljøeffektene av å utnytte dypvannsmineraler i internasjonalt farvann. I Norge har Stortinget åpnet opp for en trinnvis start for leting og utvinning av havbunnsmineraler. Det er innenfor et Norges nasjonale kontinentalsokkel, og en rekke land viser interesse for vår  stegvise tilnærming med kunnskapsinnhenting i flere trinn.

Flere prøver land å fremmede pågående forhandlinger om en global plastavtale, som for tiden er blokkert mens landene strides om hvorvidt de skal redusere plastproduksjonen eller ikke. slik jeg opplever det her er det spesielt mektige gulfstater som stritter imot. Solbergregjeringen utarbeidet Norges plaststrategi, så Norge ligger godt an.  Den neste runden med offisielle forhandlinger om plastavtalen er satt til august i Genève, Sveits.

Konferansen har som mål å fremme varige bruksområder for havressurser - ett av 17 bærekraftige utviklingsmål fra FN. President Trumps administrasjon har avvist disse målene og kalt dem "inkonsekvente med amerikansk suverenitet." En sa at havkonferansen var "i strid med" amerikanske posisjoner.

USAs rival Kina, derimot, deltar med vise-president Han Zheng, som et signal om at Beijing fortsatt er forpliktet til multilaterale miljøspørsmål og ønsker å justere seg selv i forhold til Europa, sa Li Shuo, direktør for China Climate Hub ved Asia Society Policy Institute til POLITICO.

Nice er også full av NGO-er og kommersielle interessegrupper, fra fiskeforeninger som European Association of Fish Producers Organisations til den franske skipsgiganten CMA CGM - som også finansierer en del av den. Norsk næringsliv og NGOèr deltar også.

Europa kommisjonen har jobbet hardt med en europeisk havpakt, den ble presentert på konferansen av president Ursula von der Leyen på mandag. Paktens hovedmål inkluderer å redusere byråkrati, fremme bærekraftig fiske, styrke havturisme, styrke maritimt forsvar og investere i havforskning. Den antyder også en omfattende EU-lov for å regulere bruken av Europas hav, med en frist på 2027. EU vil "bruke sin diplomatiske innflytelse" for å påvirke havforvaltning.

EU-havkommissær kyprioten Costas Kadis deltar i flere arrangementer, inkludert ett som etterspør "forsiktighetsprinsipp ved dyphavsgruvedrift" - prosessen med å utvinne sjeldne og dyrebare metaller fra havbunnen. Her er jeg overbevist om at Norges erfaring med den trinnvise prosessen kan spille en betydelig rolle.

EU støtter en "forsiktig pause" i praksisen i internasjonalt farvann inntil det foreligger erfaring på at leting og utvinning av havbunnsmineraler ikke utgjør noen trussel mot marine økosystemer. Kadis vil også møte generalsekretæren for Den internasjonale bunnhavsmyndigheten, Leticia Reis de Carvalho, før et viktig ISA-møte senere denne måneden for å fortsette forhandlingene om en dyphavsmineral kode.

Innsatsen er høy for den franske regjeringen som er vertskap. De har har satt seg som mål om å prøve å redde Paris-avtalen 10 år etter dens vedtak — mens USA trekker seg fra sine forpliktelser og ruller tilbake sin egen grønne lovgivning. De benytter også muligheten som vert til å påvirke plasttraktaten/avtalen og dyphavsmineralforhandlingene. Men de er blitt kritisert for å være passive når det gjelder bunngarnfiske i marine verneområder.

 

 

 Norske frivillige forpliktelser -  FNs tredje havkonferanse 

• Norge skal, forutsatt Stortingets samtykke, ratifisere avtalen under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ-avtalen) før FNs havkonferanse og bidra til at den trer i kraft slik at verdenssamfunnet får nye verktøy for å styrke havforvaltningen på åpent hav.

• Norge fortsetter finansieringen av EAF-Nansenprogrammet med ny periode 2024-2028 med 1 040 mill. kroner. Programmet bistår utviklingsland i å utvikle en ansvarlig og kunnskapsbasert fiskeriforvaltning.

 • Norge viderefører det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og plastforurensning med en ny 4-års periode, med oppstart i 2025. Det er en ambisjon om inntil 1 mrd. kroner over programperioden, ref. r-notat av 9. april 2024 (dekkes over bistandsbudsjettet).

• Norge har inngått en avtale med Sustainable Seas Trust om fortsatt støtte kampen mot marin forsøpling i Sør-Afrika og det afrikanske kontinentet for øvrig. Avtalen har en ramme på 41 mill. kroner i perioden 2023-2028 (bistandsbudsjettet).

• Norge støtter en ny fase av Green Voyage 2050 i perioden 2024-2030 med totalt 210 mill. kroner. Programmet gjennomføres av FNs sjøfartsorganisasjon.

• Norge vil fortsette å støtte havforskning i utviklingsland gjennom bidrag til havforskningstiåret gjennom sekretariatet i FNs havkommisjon (IOC UNESCO).

• Norge støtter innovasjon og entreprenørskap innen blå økonomi og marin forsøpling i Afrika sør for Sahara. Norske og internasjonale inkubatorer, akseleratorer og finansinstitusjoner har blitt tildelt til sammen nær 160 mill. kroner i perioden 2023- 2027 for å stimulere til økt aktivitet og tiltrekke private investeringer innen blå økonomi og marin forsøpling.

• Norge vil fortsette å gi støtte til utvalgte forskningsinstitusjoner og myndigheter for å styrke forskning og opplæring innen fiskehelse og biosikkerhet i utviklingen av bærekraftig akvakultur i utviklingsland, inklusive bærekraftig fôr.

• Norge støttet i 2024 småskalafiskere gjennom FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) med 15 mill. kroner for implementering av fiskeriretningslinjer for likestilling mellom kjønnene og klimarobuste matsystemer og levebrød.

• Norge vil fortsette å gi støtte, gjennom norske institusjoners kunnskaps- og kompetanseutvikling, til partnerlands myndigheter innen bærekraftig fiskeri- og havforvaltning.

• Norge bidrar med 30 mill. kroner i perioden 2025-2028 i støtte til partnerskapet mellom mosambikiske myndigheter og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i bekjempelsen av ulovlig fiske (bistandsbudsjettet).

• Norge bidrar i 2025 med 23 mill. kroner under den bilaterale havdialogen med India til prosjekter for helhetlig havforvaltning samt arbeidet mot marin forsøpling (bistandsbudsjettet).

• Norge vil fortsette å gi støtte til sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid med klimatilpasning i kystsonen, bærekraftige sjømatsystemer og jobbskaping og bedre levekår i hav- og småskalafiskesektorer.

• Norge vil fortsette å støtte tiltak for å styrke utviklingslands muligheter til å øke sin kompetanse innenfor havretten gjennom bidrag til FNs havrettskontor (UNDOALOS). • Norge bidro i perioden 2022-2024 med 135 mill. kroner til Verdensbankens flergiverfond PROBLUE og vil fortsette samarbeidet innenfor fondets fire pilarer: 1) bærekraftig fiskeriforvaltning, 2) marin forurensning, 3) havsektorer, og 4) havforvaltning.

• Norge har inngått en avtale med FishForce Akademiet i Sør-Afrika om støtte til bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Avtalen har en ramme på 16,5 mill. kroner i perioden 2023-2026.

• Norge har ratifisert den fremforhandlede WTO-avtalen om fiskerisubsidier og vil implementere den når den trer i kraft (UD/NFD).

• Norge fortsetter støtten til Blue Justice-initiativet med 25,35 mill. kroner i perioden 2024-2025, inkludert avholdelse av en konferanse i 2025 (bistandsbudsjettet og NFD). Nærings- og fiskeridepartementet (tiltak dekkes over NFDs budsjett):

• Norge gir i 2025 2,1 mrd. kroner til realiseringen av Norsk havteknologisenter i Trondheim, et av verdens mest avanserte anlegg for havforskning og utdanning.

• Hav og kyst er en tematisk prioritering i Norges langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Norge vil fortsette det Globale handlingsnettverket – Bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring, frem til 2030. Klima- og miljødepartementet (tiltak dekkes over KLDs budsjett):

‘• Norge har lagt frem forslag i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) til globalt bindende krav som hindrer spredning av fremmede arter fra begroing på skip.

• Norge har planer om å innføre nasjonale regler om begroing på skipsskrog i påvente av internasjonale krav.

• Norge vil identifisere nye kandidatområder for marint vern, inkludert i områder utenfor territorialfarvannet.

• Norge vil avklare hvilke områder til havs som kan rapporteres som bevart gjennom OECM (Other Effective area-based Conservation Measures). Energidepartementet

• Norge skal bruke 150 mill. kroner i 2025 til ressurs- og miljøkartlegging knyttet til havbunnsmineraler

Bakgrunn om FNs havkonferanse i Nice, Frankrike

Havet har altid vært viktig for Norge. Det har dannet grunnlaget for vår velferd. Fiskeri, skipsfart og maritim virksomhet, verdikjeden innen petroleum, havbruk mm. Bærekraftig bruk av havet er således særdeles viktig for Norge og vår velferd.

Frankrike og Costa Rica er vertskap for FN`s Havkonferanse, som skal gjøre opp status og støtte gjennomføringen av bærekraftsmål (SDG) 14: "Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling."

FNs første havkonferanse fant sted i New York i 2017. Den andre havkonferansen var planlagt i 2020, men ble utsatt til 2022 på grunn av koronapandemien. Portugal og Kenya, i samarbeid med FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker (UNDESA), var vertskap for konferansen i Lisboa. Frankrike og Costa Rica er vertskap for den tredje konferansen, som skal gjøre opp status og støtte gjennomføringen av bærekraftsmål (SDG) 14: "Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling."

Konferansens overordnede tema er:

 “Accelerating action and mobilizing all actors to conserve and sustainably use the ocean.”

Den vil bygge videre på eksisterende instrumenter for å fremme partnerskap for å konkludere og iverksette pågående prosesser som bidrar til konservering og bærekraftig bruk av havet. Arrangørene vil prioritere tema som viser konkret fremdrift og leveranser i arbeidet med multilaterale havprosesser slik som en global avtale mot marin forurensning og ratifikasjonsprosessen for BBNJ (avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon).

FN`s bærekraftsmål nr 14 (SDG14) er i dag det mest underfinansierte målet. Det er et uttalt mål fra tilretteleggerne å øke investeringer for å skape fortgang i måloppnåelse av bærekraftsmålet. Konferansen skal ved konsensus vedta Nice Ocean Action Plan, en handlingsorientert slutterklæring med en liste frivillige forpliktelser.

Hovedmålsettingen for Norges deltakelse på FNs havkonferanse i Nice er å fortsette og vise globalt lederskap i oppfølging av SDG14 gjennom en rekke frivillige forpliktelser. Det jobbes også for en bredere tilslutning til Havpanelets hovedforpliktelse om at alle kyststater forvalter bærekraftig 100% av sine havområder og lager bærekraftige havforvaltningsplaner.

Norsk innsats for kunnskapsbasert havforvaltning, arbeidet mot fiskerikriminalitet, grønn skipsfart og styrket global matsikkerhet er også sentrale leveranser på konferansen. Norge er en ansvarlig havnasjon som legger kunnskapsbasert og bærekraftig havforvaltning til grunn. Dette gjelder alle eksisterende og nye havnæringer. Internasjonal rettsorden og multilaterale prosesser er viktigere enn noen gang når geopolitisk turbulens, natur, miljø og klimakrisen møtes i havet. Gjennom Havpanelet er Norge er en pådriver for at alle hav- og kystnasjoner skal forplikte seg til bærekraftig forvaltning av 100% av nasjonale havområder innen 2030.

Vår innsats handler også om å dele norsk kompetanse og erfaringer med egne prosesser for helhetlige havforvaltningsplaner. FNs havkonferanse er viktig for å sikre fremdrift i internasjonale havprosesser. Norge er en pådriver for å sikre ratifikasjon av BBNJ-avtalen og en ambisiøs global plastavtale. Norge ratifiserte BBNJ-avtalen 4. juni.

Norge har også et bredt engasjement i FNs havforskningstiår for å bidra til kapasitetsbygging for bærekraftig havforvaltning og økt havobservasjon og deling av data.

Frankrike er en viktig havnasjon. Landet har verdens største eksklusive økonomiske sone og flere oversjøiske territorier som strekker seg langt utover det kontinentale Frankrike. Dette gir landet en unik posisjon når det gjelder tilgang til marine ressurser og forvaltning av havområder. Disse territoriene er også avgjørende for bevaring av marine økosystemer og biologisk mangfold, og omtrent 22 % av verdens marine verneområder ligger under fransk jurisdiksjon. Landet har også en betydelig sivil og maritim flåte, og noen av de viktigste havnene i Europa. Frankrike har satt som mål å gjøre FNs havkonferanse til den største havkonferansen noensinne.

Konferansen reflekterer den franske regjeringens sterke engasjement i klima- og havspørsmål, med president Emmanuel Macron selv som en sentral pådriver for landets ambisiøse miljøpolitikk, mye for å forvalte arven fra Parisavtalen. Havspørsmål er et av temaene han har engasjert seg i, spesielt etter havkonferansen i Brest i 2022, hvor statsminister Støre deltok og hvor Macron offisielt tok Frankrike inn i Havpanelet. Etter dette har det vært nær kontakt mellom Norge og Frankrike i arbeidet med havpanelet.

Frankrike understreker at konferansen vil være et viktig bidrag til å støtte opp om internasjonal rettsorden, FN og multilateralismen, i en tid hvor disse er under sterkt press. De legger også vekt på usikkerheten knyttet til at det blir den første store FN-konferansen etter Trumps nye presidentperiode. Med dette bakteppet, mener de at arbeidet med FNs slutterklæring, forhandlet i New York, har avstedkommet et akseptabelt kompromiss – om enn mindre ambisiøst enn ønsket – gitt den nåværende geopolitiske situasjonen. Fransk side ønsker at UNOC skal være et veiskille for internasjonale havspørsmål, og at det skal være en handlingsorientert konferanse, med konkrete leveranser. Derfor har de også vært opptatt av å ha deltakelse på stats- og regjeringssjefsnivå.

Støtte til forskning er et høyt prioritert tema for Frankrike. Derfor er også forskning den første av de tre spesialarrangementene før UNOC, i tiden 3.-6. juni med et stort antall forskere som vil legge frem sine resultat for konferansen. Frankrike har også tatt initiativ til å en koalisjon av byer og regioner innen havnivåstigning og motstandsdyktighet. Dette til være det andre spesialarrangementet. Her har det vært kontakt mellom Nice by, som har fått det operative ansvaret og havbyen Bergen som er tiltenkt en spesiell rolle i koalisjonen. Det ble inngått en avtale mellom de to byene under One Ocean Week i Bergen i april. Frankrike og Nice ønsker nå å få flere norske byer inn i samarbeidet. Kanskje Bergen kan være verskapshavn og by for FN`s neste havkonferanse i 2030?

En annen prioritet under konferansen er å øke finansieringen av blå økonomi og bærekraftig bruk av havet. Derfor er «Blue Economy and Finance Forum» det tredje spesialarrangementet, som avholdes i Monaco, med prins Albert II som vertskap. Der er målet å øke finansieringen av bærekraftsmål 14 (liv under vann) – det minst finansierte av alle SDGene – og foreta en "match-making" mellom initiativ for havforvaltning (bedrifter, grundere mv.) og finansieringskilder (fond, banker mv.)

Havbunnsmineraler er et prioritert tema for Frankrike under UNOC, hvor det settes søkelys på fra forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner. Frankrikes linje er ikke lenger å fremme et forbud eller moratorium i saken, men hevde at mer kunnskap om havbunnen må innhentes før det åpnes for kommersiell utnyttelse av havbunnsmineraler. Dette vil si at de har nærmet seg et skritt den norske politikken. Norge har vedtatt en skrittviks/stegvis tilnærming i åpningsprosessen. Hvor kunnskapsinnhenting er viktig før en går videre til neste steg, om miljøpåvirkningene er akseptable.

En annen prioritet for Frankrike å fremme under UNOC er arbeidet for å omgjøre den franske stiftelsen Mercator til en mellomstatlig organisasjon. Norge har vært en pådriver i dette arbeidet. Politisk er havspørsmål i Frankrike delt mellom mange ulike departementer, men Macron engasjerer seg selv i stor grad gjennom sin spesialutsending for UNOC3 og hav- og polambassadør Olivier Poivre d’Arvor.