Høyre vil styrke eiendoms­retten og lokal­demokratiet

Førstkommende mandag (21. mars) blir det en viktig politisk debatt i Stortinget.  Da vil Høyres forslag om ”Styrking av lokaldemokratiet og eiendomsretten i miljø- og arealforvaltningen” komme til plenumsbehandling i Stortinget.  Debatten starter ca. klokken 13.30 og skulle noen ønske å følge debatten kan en se på Stortingets Nett-TV  

Høyre vil styrke eiendoms­retten og lokal­demokratiet 

De siste årene er råderett over store arealer og verdier flyttet fra lokale myndigheter til statlige myndigheter. Denne prosessen oppleves mange steder som en tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale myndigheter. Den utfordrer en tradisjon der naturområder er blitt forvaltet gjennom stort sett varsom lokal bruk. I økende grad oppleves vern/arealutnyttelse som et konfliktområde mellom lokale myndigheter og sentrale myndigheter.

Langsiktig miljø- og arealforvaltning må i større grad enn i dag må bygge på eiendomsrettslige prinsipper og lokalt selvstyre. Det er derfor behov for en ny modell for miljø- og arealforvaltningen for å skape en bedre balanse mellom statlige og lokale myndigheter, og der hensynet til enkelpersoner og lokalsamfunn ivaretas bedre enn i dag.

Et av de mest alvorlige inngrepene i det lokale selvstyre i arealforvaltningssaker er bruken av såkalte ”inngrepsfrie naturområder” (INON). Et inngrepsfritt naturområde defineres av den statlige miljøforvaltningen som en sone som ligger mer enn 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep som veier, kraftlinjer, bebyggelse og lignende. Disse områdene utgjør 45 % av Norges landareal, men berører hele 70 % av Norges landareal fordi de krever en buffersone på 1 km. INON har oppstått gjennom forvaltningspraksis, og ikke gjennom vedtak i Stortinget. 

Saksbehandlingen som plan- og bygningsloven legger opp til er unødvendig komplisert og dermed kostbar både for kommunene og enkeltmennesker.

Det foreslås en reform i miljø- og arealforvaltningen som innebærer følgende elementer (Dok. 8:3 LS, 2010–2011):

·         Plan- og bygningsloven endres slik at det lokale selvstyret i arealsaker styrkes og blir reell. Bestemmelsene om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser, foreslås derfor fjernet.

·         Statens mulighet til å fremme innsigelse til kommunale arealplaner begrenses til der slike arealplaner er i konflikt med lover eller andre stortingsvedtak. Muligheten til å fremme statlig innsigelse kun ut fra skjønn avvikles.

·         Kommunene skal ha adgang til å gi dispensasjon i forhold til byggeforbudet i 100-metersbeltet i strandsonen ut fra lokalt skjønn. Statlige myndigheter skal kun kunne overprøve dispensasjonen der det kan dokumenteres at dispensasjon fra byggeforbudet klart vil gå utover allemannsretten i området.

·         Forvaltningen av plandelen av plan- og bygningsloven flyttes fra Miljøverndepartementet, og legges til et mer ”nøytralt” departementet som kan vurdere ulike hensyn som miljø, privat eiendomsrett, lokalt selvstyre og næringsutvikling opp mot hverandre. Forvaltningen av hele loven bør derfor legges til Kommunal- og regionaldepartementet.

·         Begrepet ”inngrepfrie naturområder” (INON) avvikles med umiddelbar virkning.

·         Fylkesmannens oppgaver innskrenkes til kun legalitetskontroll for å ivareta enkelmenneskers rettighet i forhold til den kommunale forvaltningen og at kommunene holder seg innenfor vedtatte lover.

·         Forvaltningen av naturmangfoldloven skal fortsatt ligge under Miljøverndepartementet. Selve forvaltningen av nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservat og andre verneområder legges til de berørte kommunene.

·         I forbindelse med vern må frivillighet og makebytteløsninger komme i sentrum. Tvang må være siste utvei.

·         I forbindelse med vern må det være et krav at bruksrestriksjoner ikke går lenger enn det som er nødvendig av hensyn til verneformålet.

mvh

Ove