Boplikt er først og fremst et norsk rettsfenomen som
innebærer en plikt til at en landbrukseiendom eller et hus skal benyttes til
helårs beboelse. Plikten kan være enten personlig eller upersonlig. Personlig
boplikt innebærer at en bestemt person skal være bosatt på eiendommen; upersonlig
boplikt krever at en bestemt bygning brukes som helårsbolig, uavhengig av hvem
som bor der.
I konsesjonsloven finnes det tre former for boplikt.
Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar
landbrukseiendom. Boplikt kan også settes som vilkår i konsesjonssak. For små
eiendommer kan boplikt være betingelse for konsesjonsfrihet i en kommune med
forskrift om nedsatt konsesjonsgrense.
Høyre vil være forsiktig med inngrep i den private
eiendomsrett som reduserer grunneiernes bruksrett. Boplikt ved enkelte
eiendomsoverdragelser i Norge ble innført i lovverket fra og med 1. januar
1975. Hensikten var først og fremst å hindre at gårdsbruk og større eiendommer
på landet blir ubebodd eller ble brukt til fritidsformål.
Det kan, etter søknad, gis fritak for bo- og driveplikten
på grunnlag av avkastningsevnen og hus forholdene på eiendommen. Her er vi ved
kjernen i problemstillingen. Hvem skal bestemme dette? Er det eieren selv,
kommunen eller staten? For Høyre er det helt naturlig at det er eieren selv som
må få bestemme dette. Kommunen og fylkeslandbruksstyret skal føre kontroll med
at bo- og driveplikten overholdes. Det kan tvinge eiere til å måtte bo og drive
en gård, det strengt tatt ikke er grunnlag for å drifte. Det handler i stor
grad om at en selv må kunne få bestemme over sitt eige liv og livssituasjon,
uten å måtte bli "bundet på hender og føtter" av det offentlige.
Etter konsesjonslovens kan den enkelte kommune ved
forskrift innføre boplikt ved overdragelse av enhver bebygd eiendom som er,
eller har vært i bruk som helårsbolig (gjelder ikke overdragelse innen familien). Ca. 80 av landets 431 kommuner har innført en slik
innskjerping av loven. Ved lovendring er kommunene gitt rett til en ytterligere
innskjerping av boplikten, ved at de kommunale forskriftene også kan inneholde
bestemmelse om at overdragelser av eiendommer innen familien skal være
gjenstand for boplikt. Det har vært reist kritikk av de særnorske reglene om
boplikt. Bakgrunnen for kritikken er at boplikt innebærer et vesentlig
begrensning av den personlige friheten.
I to store undersøkelser utført av blant andre professor
Normann Aanesland ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (i 2002 og
2004), blir det konkludert med at boplikten virker mot sin hensikt, uavhengig
av om boplikten er personlig eller upersonlig.
Kritikken er i hovedsak basert på fire forhold:
25. januar 2007 avsa EU-domstolen dom om at reglene i den
danske landbrukslovgivningen om personlig boplikt på landbrukseiendommer er i
strid med prinsippet om «fri kapitalbevegelse» (Artikkel 56 EF i EU-traktaten)
Under domstolbehandlingen var også den norske regjeringen representert ved K.
Moen og I. Holten, som hadde innlegg for domstolen.
Det er også blitt reist tvil om reglene i den norske konsesjonsloven
og odelsloven om boplikt er i strid med artikkel 13 og/eller artikkel 17 i FNs
menneskerettighetserklæring. Spørsmålet har ikke vært prøvd for Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen (EMD).
I henhold til Artikkel 13 har «Enhver rett til å bevege
seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser». I
EU-domstolens dom av 25. januar 2007, sies det at den personlige boplikten
strider mot dette punktet i menneskerettserklæringen.
Boplikt innebærer at staten innfører en legalservitutt på
eiendommen, som fører til en reduksjon av eiendommens verdi ved fritt salg.
Dette vil kunne føre til en manglende investeringslyst i eiendommen, ved at
eieren kan risikere å ikke få dekket sine investeringer ved et eventuelt salg.
Det er blitt reist kritikk for at Stortinget ikke har foretatt noen
undersøkelse for å dokumentere at hensiktene med reglene om boplikt blir
oppnådd i praksis. Det er derfor helt naturlig at regjeringen følger dette opp.
Ove Trellevik
På tide og få fjernet boplikten Ove, dette er en lov som er gått ut på dato for lenge siden. Odelsloven bør og fjernes samtidig bør og konsesjonsplikten for småbruk der det er umulig og leve av det som jorda kaster av seg fjernes. Er nok en særnorsk lov som bør revideres.
SvarSlett