Konkurransekraft - 101 dager med ny regjering

Du har sikkert lest det flere plasser. 100 dager med ny regjering, og hva vi blåblå har fått til. I denne bloggen kan du lese litt om samme tema, men også litt om utfordringene, og mine vurderinger.

De fleste som har jobbet med offentlig budsjettering kjenner prosessen. 2 år kan det ta å få innarbeidet tiltak på en god måte gjennom fagetatene, før endelig statsbudsjettet endelig kan vedtas i Stortinget. Samfunnet stiller krav til forsvarlig budsjettering. Det sier seg selv da at det er begrenset hva en kan få til på noen måneder i en travel høst med nye mennesker i nye jobber og posisjoner. Regjeringen fikk likevel til vesentlige endringer i retning av det vi tok til ordet for i valgkampen. Vi er godt i gang! Likevel, ikke alle endringer ble like godt tatt imot. Stortinget valgte som kjent å gjøre flere endringer. Blant annet ble endring av CO2 kompensasjonsordningen reversert. Jeg håper dette forslaget er lagt på hylla en gang for alle! Det er også andre tiltak og forslag som en svært gjærene skulle ha unngått, for eksempel avgiftsøkningen på diesel og endringene i permitteringsreglene. Det vil ofte være slik at når en skal bruke mere ressurser på noen tiltak, så må ressursene hentes fra andre tiltak. Det handler om å prioritere. Slik sett så vil de som blir berørt av kuttene svært ofte fremstå som mindre fornøyd, selv om helheten faktisk er bedre totalt sett for næringslivet. Det er også andre tema som den nye regjeringen tar til ordet for som er «krevende» det være seg tap av matjord, legenes reservasjonsrett, sexkjøpslov mm. Det vil alltid være slik at en ikke kan være enig med alt, uansett hvem som styrer.

Regjeringen har gjort konkrete tiltak som vil styrke norsk konkurransekraft. Sykehusenes økonomi er styrket med 2,7 milliarder kroner, 300 millioner kroner mer enn forrige regjering foreslo. Det bidrar til lavere ventetid og bedre kvalitet. Dette vil selvsagt også tjene næringslivet. I tillegg er helseregionene bedt om å ta i bruk ledig kapasitet hos private for å redusere ventetid. Å få «rett mann på rett plass» så raskt som mulig vil alle tjene på. Unødig sjukemelding bør unngåes. Det er igangsatt et realfagsløft for å løfte resultatene i norsk skole. 114 millioner kroner er bevilget til et yrkesfagløft for å bedre kvaliteten på utdanningen og øke gjennomføringen. Det er fremdeles rom for forbedringer. Videregående skole må ikke være den eneste muligheten til fagbrev og arbeid. Ikke alle er like motiverte til skolegang etter 10årig grunnskole.

Regjeringen har styrket satsningen på forskning og utvikling som en investering i fremtidig konkurransekraft og bevilger 27,7 milliarder kroner i 2014 – en realvekst på 3,4 prosent i forhold til 2013 og over 320 millioner kroner mer enn forrige regjering. Grunnfinansieringen til universitetene og høyskoler er også styrket med 100 millioner kroner. Arveavgiften er fjernet. Dette er svært viktig for de bedrifter hvor generasjonsskifte på eiersiden er aktuelt. Familier har måttet realisere verdier i bedriften for å kunne håndtere kostnadene ved arv av familieselskap. Slik skal det ikke være. Formueskatten er redusert og jeg håper vi får mere til her ved neste budsjett. Person- og bedriftsbeskatningen er harmonisert og det er gitt skattelettelser på over 7 milliarder kroner totalt. Dette er skattelettelser som bidrar til å fremme vekst, konkurransekraft og motvirke todelingen av norsk økonomi.

På vei og infrastruktur, som er svært viktig for konkurransekraften, er det bevilget 1,13 milliarder kroner til i 2014, utover forrige regjeringens forslag. Av økningen på vei går 817,5 millioner kroner riksveginvesteringer og 275 millioner kroner til drift og vedlikehold. I tillegg er rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreført, og bevilgningen knyttet til ordningen er økt med om lag 40 millioner kroner. Det er også satt i gang arbeid med å opprette et eget utbyggingsselskap for veg, med sikte på etablering i 2015. Infrastrukturfondet med 30 milliarder kroner i kapital er opprettet. Formålet er å etablere en ordning som bidrar til en varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur.

Innen landbrukspolitikken er det sendt på høring forslag om å oppheve priskontrollen på landbrukseiendommer for å sikre eiendomsretten til norske bønder. Vi har også styrket satsingen på skogsbilveier med 30 millioner kroner. Det betyr at det blir enklere og mer effektivt å ta ut tømmer av skogen. Styrket Brukerstyrt innovasjonsarena og SkatteFUNN-ordningen. Utlyst det nye klyngeprogrammet Global Centres of Expertise.

For maritim næring ar arbeidet med å lovfeste nettolønnsordningen for sjømenn startet. NHO oppsummerer med å være tilfreds så langt. Det har også den blåblå regjeringen!

 

ha ei fin fin helg!

 

Ove