Torsdag 17. mars leverte næringskomitéen på Stortinget sin
innstilling om sjømatindustrimeldingen, stortingsmelding nr. 10 (2015-2016) En
konkurransekraftig sjømatindustri.
Regjeringen får støtte for en rekke av
forslagene som er fremmet i meldingen. Det vil nå bli igangsatt en utredning om
flytting av kvoteåret, noe Høyre og regjeringen mener vil gi både fiskerne økt
fleksibilitet i fangstmønsteret og sjømatindustrien jevnere og bedre markedstilpasset
tilgang til råstoff hele året. Formålet med dette og en rekke andre tiltak er å
stimulere til et mer markedsorientert fangst- og produksjonsmønster, for slik å
øke den nasjonale delen av verdikjeden og verdiskapingen.
Bilde levert av Turistphoto.no |
Regjeringen vil også sette ned en kommisjon som skal se på
fiskerisektorens tre plikter. Det er en utvidelse av kommisjonens mandat i
forhold til regjeringens forslag. Regjeringen foreslo i meldingen en regionalisering
av leveringsplikten og en opphevelse av bearbeidingsplikten. I tillegg ville vi
be en kommisjon se på aktivitetsplikten. Alt med det formål å skape en mer
konkurransekraftig sjømatindustri.
Sammen med de øvrige partiene i næringskomitéen stilte vi
oss likevel bak et forslag om å se alle pliktene i sammenheng. Pliktene er av
stor betydning for hele fiskerisektoren, og eventuelle justeringer av dem har
vært kontroversielle spørsmål drøftet i mange år. Komiteen gir tydelige
føringer for kommisjonens mandat, med mål om at disse ressursene skal gi økt
konkurransekraft for sjømatindustrien.
Regjeringspartienes mål med komitebehandlingen
har vært å skape et bredt politisk flertall bak de endringene som kommer, for å
gi hele sjømatindustrien forutsigbare rammebetingelser. Dette har vi nå lyktes
med.
En samlet næringskomité stiller seg også bak prioriteringen
av forskningsinnsatsen på området, og arbeidet med å sikre norsk sjømatindustri
adgang til viktige eksportmarkeder. Samtidig er et flertall i næringskomitéen
opptatt av at regjeringen utarbeider strategier og planer for helårs
arbeidsplasser i industrien og for å styrke rekrutteringen til næringen.
Regjeringspartiene deler viktigheten av solid innsats på disse områdene, noe
regjeringen også har, men er ikke enig i at det bør lages separate strategier
og planer på slike felt. Vi er redd for at det vil kunne ta fokus bort fra næringens
helhetlige utvikling.
Svært godt var det å høre at aktørene i næringen samarbeider
konstruktivt for å løse utfordringene med riktig prisfastsettelse til fisker. Dette
er et viktig arbeid. Vi kan ikke ha en situasjon der fiskekjøper ikke tar del i
en gevinst dersom markedet er villig til å betale en høyre pris for produktene.
Det er en løsning som ikke gir de rette incentivene hverken til å skape
merverdi eller høyere pris på produktene. Alle er tjent med et prissystem der
alle blir motivert til å levere kvalitet for å få mest mulig pris.
Høringsinnspillene var lite markedsorientert med hva
markedet egentlig etterspør, og hva som skal til for å tilfredsstille markedet,
og samtidig øke verdiskapingen i næringen her i landet. Verden har i stor grad
gått fra å være en selvbergingsøkonomi med handelshindringer til mer åpne
markeder og en bytteøkonomi. Norge er et lite land med en åpen økonomi, og har
således utfordringer med å opptre proteksjonistisk på mange områder. Uten å fremme våres handelsinteresser
offensivt og målrettet vil eksportindustrien l et lite land som Norge fort få
utfordringer. I gode økonomisk tider
betyr det kanskje ikke så mye, men når vi tar inn over oss konsekvensene fallet
i oljeprisen har for norske arbeidsplasser, får annen eksport plutselig en helt
annen verdi.
Norske næringer trenger mer aktivitet og nye markeder dersom
de skal erstatte noe av velstanden som oljenæringen har gitt oss. Kystens og
Norge sine komparative fortrinn må utnyttes.
Her hjemme har sjømatnæringen vært offensiv og ønsker
markedsadgang. Eksportverdien i 2015 var på 74,5 mld kroner, mens landbruket
har vært mere defensivt og ønsker beskyttelse. De trenger fortsatt statsstøtte.
Hvordan vi ønsker å innrette oss er et politisk valg. Tiden vi lever i med
konsekvensen av fallet i oljepris har gjort spørsmålet om markedsadgang for
sjømat viktigere. Norsk eksport av sjømat belastes med over to milliarder i
toll, halvparten i EU. Den nylige vedtatte stortingsmeldingen om forutsigbar og
bærekraftig vekst i Havbruksnæringen vil sette ytterligere press på toll
utfordringer og behov for markedsadgang. Lander vi stortingsmeldingen om En
konkurransekraftig sjømatindustri også på en god måte vil dette sette
ytterligere press på markedsadgang. Doha-runden som låg an til å gi betydelig
lavere toll på sjømat er utsatt, og WTO suppleres i økende grad av bilaterale
handelsavtaler mellom land.
For Norge sin del har vi valgt å forhandle flere våre
frihandelsavtaler sammen med EFTA. Dette kan være en ulempe siden EFTA avtalene
sin fremdrift ofte har en tilknytning til EU sine frihandelsavtaler. Vi mangler
frihandelsavtaler med svært viktige økonomier som bl.a USA, Brasil, Japan og
Australia. Gjennom forhandlingene med EU ihht EØS avtalen oppnådde Norge
tollfrihet og tollreduksjoner for en del fiskeprodukter i EU, særlig hvitfisk.
Men for Sild, makrell, laks, reker og kamskjell ble det ikke gitt innrømmelser.
For bearbeidede produkter som for eksempel røykelaks har en tollsats på 13%.
Pelagisk fisk som for eksempel sild og makrell er tollsatsene svært høye. For
sild er tollen på 20%.
De forhandlede kvotene inn til EU-markedet er generelt sett
også for små og uforutsigbare til at norske virksomheter våger å satse på
investeringer til bearbeiding her i Norge. Det har medført at en rekke
selskaper har valgt å flytte aktiviteter ut av Norge, og inn i EU-markedet som
følge av utfordringene med markedsadgang. Norge forblir således en
råvareleverandør i denne næringen også dersom vi ikke greier å lande
stortingsmeldingen på en god måte.
Dersom næringslivet vårt ruster seg for internasjonal
konkurranse, mener jeg vi må være villige til å forhandle rammebetingelser som
gir vårt næringsliv den største mulighet til markedsadgang og tollfri handel
uavhengig av EFTA prosessene, og av særnorske landbruksinteresser. Vi må være
villige til å gi noe for å få noe tilbake!
Markedsadgang, og en markedsorientert næring uten for mange
politiske målsettinger vil bidra til å sikre vår velferd, og skaper nye
arbeidsplasser i en tid da hver arbeidsplass her hjemme teller mer og mer.
Ove Trellevik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar