Næringskomitéens innstilling om sjømatindustrimeldingen avgitt

Torsdag 17. mars leverte næringskomitéen på Stortinget sin innstilling om sjømatindustrimeldingen, stortingsmelding nr. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Regjeringen får støtte for en rekke av forslagene som er fremmet i meldingen. Det vil nå bli igangsatt en utredning om flytting av kvoteåret, noe Høyre og regjeringen mener vil gi både fiskerne økt fleksibilitet i fangstmønsteret og sjømatindustrien jevnere og bedre markedstilpasset tilgang til råstoff hele året. Formålet med dette og en rekke andre tiltak er å stimulere til et mer markedsorientert fangst- og produksjonsmønster, for slik å øke den nasjonale delen av verdikjeden og verdiskapingen.

Bilde levert av Turistphoto.no

Regjeringen vil også sette ned en kommisjon som skal se på fiskerisektorens tre plikter. Det er en utvidelse av kommisjonens mandat i forhold til regjeringens forslag. Regjeringen foreslo i meldingen en regionalisering av leveringsplikten og en opphevelse av bearbeidingsplikten. I tillegg ville vi be en kommisjon se på aktivitetsplikten. Alt med det formål å skape en mer konkurransekraftig sjømatindustri.

Sammen med de øvrige partiene i næringskomitéen stilte vi oss likevel bak et forslag om å se alle pliktene i sammenheng. Pliktene er av stor betydning for hele fiskerisektoren, og eventuelle justeringer av dem har vært kontroversielle spørsmål drøftet i mange år. Komiteen gir tydelige føringer for kommisjonens mandat, med mål om at disse ressursene skal gi økt konkurransekraft for sjømatindustrien.

Regjeringspartienes mål med komitebehandlingen har vært å skape et bredt politisk flertall bak de endringene som kommer, for å gi hele sjømatindustrien forutsigbare rammebetingelser. Dette har vi nå lyktes med.

En samlet næringskomité stiller seg også bak prioriteringen av forskningsinnsatsen på området, og arbeidet med å sikre norsk sjømatindustri adgang til viktige eksportmarkeder. Samtidig er et flertall i næringskomitéen opptatt av at regjeringen utarbeider strategier og planer for helårs arbeidsplasser i industrien og for å styrke rekrutteringen til næringen. Regjeringspartiene deler viktigheten av solid innsats på disse områdene, noe regjeringen også har, men er ikke enig i at det bør lages separate strategier og planer på slike felt. Vi er redd for at det vil kunne ta fokus bort fra næringens helhetlige utvikling.

Tirsdag 2.februar var det høring om stortingsmeldingen. Oppmøtet på høringen var godt sett opp mot andre høringer vi har hatt. Stort sett alle som hadde ordet var opptatt av rettigheter og ulike plikter på næringsaktørene.  Etter min oppfatning er svært mye av det gode i selve meldingen ikke en del av det offentlige ordskiftet.

Svært godt var det å høre at aktørene i næringen samarbeider konstruktivt for å løse utfordringene med riktig prisfastsettelse til fisker. Dette er et viktig arbeid. Vi kan ikke ha en situasjon der fiskekjøper ikke tar del i en gevinst dersom markedet er villig til å betale en høyre pris for produktene. Det er en løsning som ikke gir de rette incentivene hverken til å skape merverdi eller høyere pris på produktene. Alle er tjent med et prissystem der alle blir motivert til å levere kvalitet for å få mest mulig pris.

Høringsinnspillene var lite markedsorientert med hva markedet egentlig etterspør, og hva som skal til for å tilfredsstille markedet, og samtidig øke verdiskapingen i næringen her i landet. Verden har i stor grad gått fra å være en selvbergingsøkonomi med handelshindringer til mer åpne markeder og en bytteøkonomi. Norge er et lite land med en åpen økonomi, og har således utfordringer med å opptre proteksjonistisk på mange områder.  Uten å fremme våres handelsinteresser offensivt og målrettet vil eksportindustrien l et lite land som Norge fort få utfordringer.  I gode økonomisk tider betyr det kanskje ikke så mye, men når vi tar inn over oss konsekvensene fallet i oljeprisen har for norske arbeidsplasser, får annen eksport plutselig en helt annen verdi.

Norske næringer trenger mer aktivitet og nye markeder dersom de skal erstatte noe av velstanden som oljenæringen har gitt oss. Kystens og Norge sine komparative fortrinn må utnyttes.

Her hjemme har sjømatnæringen vært offensiv og ønsker markedsadgang. Eksportverdien i 2015 var på 74,5 mld kroner, mens landbruket har vært mere defensivt og ønsker beskyttelse. De trenger fortsatt statsstøtte. Hvordan vi ønsker å innrette oss er et politisk valg. Tiden vi lever i med konsekvensen av fallet i oljepris har gjort spørsmålet om markedsadgang for sjømat viktigere. Norsk eksport av sjømat belastes med over to milliarder i toll, halvparten i EU. Den nylige vedtatte stortingsmeldingen om forutsigbar og bærekraftig vekst i Havbruksnæringen vil sette ytterligere press på toll utfordringer og behov for markedsadgang. Lander vi stortingsmeldingen om En konkurransekraftig sjømatindustri også på en god måte vil dette sette ytterligere press på markedsadgang. Doha-runden som låg an til å gi betydelig lavere toll på sjømat er utsatt, og WTO suppleres i økende grad av bilaterale handelsavtaler mellom land.

For Norge sin del har vi valgt å forhandle flere våre frihandelsavtaler sammen med EFTA. Dette kan være en ulempe siden EFTA avtalene sin fremdrift ofte har en tilknytning til EU sine frihandelsavtaler. Vi mangler frihandelsavtaler med svært viktige økonomier som bl.a USA, Brasil, Japan og Australia. Gjennom forhandlingene med EU ihht EØS avtalen oppnådde Norge tollfrihet og tollreduksjoner for en del fiskeprodukter i EU, særlig hvitfisk. Men for Sild, makrell, laks, reker og kamskjell ble det ikke gitt innrømmelser. For bearbeidede produkter som for eksempel røykelaks har en tollsats på 13%. Pelagisk fisk som for eksempel sild og makrell er tollsatsene svært høye. For sild er tollen på 20%.

De forhandlede kvotene inn til EU-markedet er generelt sett også for små og uforutsigbare til at norske virksomheter våger å satse på investeringer til bearbeiding her i Norge. Det har medført at en rekke selskaper har valgt å flytte aktiviteter ut av Norge, og inn i EU-markedet som følge av utfordringene med markedsadgang. Norge forblir således en råvareleverandør i denne næringen også dersom vi ikke greier å lande stortingsmeldingen på en god måte.

Dersom næringslivet vårt ruster seg for internasjonal konkurranse, mener jeg vi må være villige til å forhandle rammebetingelser som gir vårt næringsliv den største mulighet til markedsadgang og tollfri handel uavhengig av EFTA prosessene, og av særnorske landbruksinteresser. Vi må være villige til å gi noe for å få noe tilbake!

Markedsadgang, og en markedsorientert næring uten for mange politiske målsettinger vil bidra til å sikre vår velferd, og skaper nye arbeidsplasser i en tid da hver arbeidsplass her hjemme teller mer og mer.

Foto levert av Turistphoto.no

 

Ove Trellevik