Det
er flere utfordringer med forvaltningen av felles fiskeribestander mellom EU,
Norge, Russland, Island, Færøyene og Grønland. Representanter fra Nordisk Råd
møtte 26 – 29. juni på Island for å ha seminar og diskutere om rammeverket for
forhandlinger og forvaltning kan bli bedre.
De seneste årene har det ikke blitt
inngått ordinære kyststatsavtaler om forvaltningen og fordelingen av norsk
vårgytende sild og kolmule som omfatter alle berørte parter. Mangelen på
enighet om en sildeavtale mellom Norge, EU, Færøyene, Island og Russland
skyldes et færøysk krav om en betydelig høyere andel på sild. Uenigheten om
kolmuleforvaltningen har sin årsak i krav fra EU om en høyere kolmuleandel. For
makrell inngikk Norge, EU og Færøyene i 2014 en 6–årig rammeavtale om
forvaltning av makrell. Det har hittil
ikke vært mulig å få inkludert Island, Grønland og Russland i trepartsavtalen
mellom Norge, EU og Færøyene innenfor det kvantumet som er avsatt til dette
formålet i avtalen.
Island mener alle land må være enige
ellers er det ingen avtale. Det står
ca 1,5 mill tonn makrell i Islandsk sone, og de vil ha en større andel av
totalen.
Det har vært ført samtaler mellom
Norge, EU, Island, Russland, Færøyene og Grønland med sikte på å komme frem til
en omforent avtale om andelsfordeling for alle de tre pelagiske bestandene.
Grønland er med i disse drøftelsene fordi de fisker kolmule i internasjonalt
farvann og fordi de har startet kartlegging av forekomster av sild og makrell i
egne farvann. De vil også kreve sin andel av ressursene. Hensikten med å koble
forhandlingene mellom de ulike fiskeslagene er å gi partene flere kort å spille
på og derved øke muligheten for en løsning samtlige parter kan leve med.
Forhandlinger og fiskeriavtaler er
en krevende kunst. Dette fordi fisken endrer vandringsmønster og går der maten
er. Ved endringer i klima, og at Golfstrømmen svekkes ser man at områdene der
ressursene har vært kan endre seg over tid. Klimaforskerne som deltok på
seminaret mente fiskebestandene kom til å endres betydelig, både i
utbredelsesområde og i omfang. Da endrer også landene sine krav seg. Det er en
rekke forhold som spiller inn når et land definerer sine krav. Det er
historiske retter og tidligere avtaler, total mengde, økonomi og landets
avhengighet av fiske etc. Disse kriterier er det enighet om.
Forhandlingene
er vanskelige i utgangspunktet fordi ingen av partene er rede til å redusere
egne andeler uten å få noe igjen for det. Pelagiske arter endrer
vandringsmønster fortere enn bunnfisk. Når for eksempel en part ikke har en
fisk å gi, men krever en betydelig økning av sine andeler, og forventer at de
øvrige partene skal være rede til å redusere deres andeler for å innfri dette ønsket,
kompliserer det åpenbart forhandlingssituasjonen. Det dreier seg derfor i stor
grad om søke å komme frem til realistiske og gjennomførbare endringer i
andelsfordelingen mellom partene. Sett fra norsk side fremstår det som
vanskelig å komme i mål med krav om store omveltninger av de andelene som har
ligget i de avtalene som tidligere er inngått. Selv om vi ikke har kommet i
mål, er vi fra norsk side innstilt på å fortsette den prosessen som er innledet
og vil bidra aktivt for å få på plass et omforent avtaleverk. Dette er viktig
for å sikre bærekraftig fiske. Ingen er tjent med et overfiske på lang sikt.
Kolmule kollapset grunnet mangel på enighet. Årsaken til at makrellen ikke har
kollapset er trolig at det har vært betydelig større mengder makrell en det
forskerne har antatt.
Island, Grønland og Norge forhandler nå om
ny fordeling av den loddebestanden som deles mellom oss. Norge er kyststat til
denne bestanden gjennom Fiskerisonen ved Jan Mayen. Det er Grønland som har
tatt initiativ til en ny forhandling om fordelingen, hvor Norge har hatt en
relativt liten andel. Norge har imidlertid også et loddefiske basert på bytte
med Island gjennom den såkalte Smutthullavtalen.
Fiskeriforvaltningssamarbeidet med
Russland fungerer meget godt. Kvoteavtalen for 2016 er totalt verdt ca. 17
milliarder norske kroner i førstehåndsverdi. Siden 1976 har Norge og Russland
gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen, og dens underliggende
organer, forvaltet de viktigste fiskebestandene i Barentshavet i fellesskap.
(Per i dag gjelder dette nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde,
blåkveite og snabeluer).
Totalkvoten
for torsk for 2016 ble satt noe høyere enn forvaltningsregelen fordi blant
annet loddebestanden som torskens viktigste føde er på et lavt nivå. Det var
derfor også enighet om å be ICES (Det internasjonale havforskningsråd) teste
sammenhengene mellom høy torskebestand og lav loddebestand i forbindelse med
revisjonen av forvaltningsreglene på torsk, hyse og lodde. Jeg mener dette er i
tråd med det vi i stortinget har vedtatt om i større grad å se økosystemet i en
sammenheng og gå mere over på fler bestandsforvaltning.
Fler
bestandsforvaltning kommer til å bli viktig i fremtiden. Sel og kval er for
eksempel betydelige konkurrenter til menneskene om konkurransen om fisken i
havet. Berre kvalen høster ca 6 millioner tonn fisk i året. Jeg mener fler
bestandsforvaltningen kanskje også burde omfattet sjøpattedyrene, men det gjør
det dessverre ikke. Her er nokk mange enige selv om det er «politisk ukorrekt» å ta til ordet for det.
Ove
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar