Alle er
enige om at advokaten til en siktet person ikke skal blande seg inn i politiets
etterforsking. Han må gjerne stille spørsmål som kan bedre etterforskningen og gi svar, og
det bør være like åpenbart at juristen/aktor på andre siden av rettslokalet har
samme retningslinjer å forholde seg til. Aktor må gjerne stille politiet
spørsmål, men å lede, prioritere og delta aktivt og blande rollene i
etterforskningen har vist seg ved flere anledninger blir ikke en rettstat
verdig.
Monika-saken
er kanskje den mest synlige de siste årene. Den er av de fleste karakterisert
som en politiskandale. Nå bør man lære av dette og iverksette endringer
nasjonalt. Årsaken til at slike feil oppstår må fjernes.
Andre land
vi ønsker å sammenligne oss med, har ikke påtalemyndighet som overordnet ledelse
i politietaten. Kune Norge og Danmark har det.
I et
rettslokale kan man ikke ha en ordning hvor aktor er overordnet til vitner i en
straffesak. Man kan heller ikke ha en aktor som tidligere har tatt
etterforskningsmessige avgjørelser på politiets arbeide. Det handler om habilitet,
troverdighet, følelser, usynlige bånd etc etc. vi er egentlig vitne til en
dobbeltrolle som er skremmende.
Politijuristene
har ingen utdannelse i politifaglige gjøremål som eksempelvis etterforsking. Likevel
er det de som tar overordnede avgjørelser i politioperasjoner. I tillegg har ikke jurister noen formell
utdannelse i ledelse som for eksempel offiserer fra forsvaret. De får en
posisjon de ikke er kvalifisert til. Det vil se de blir satt til å vurdere og
beslutte om det skal iverksettes etterforskning. De skal sørge for at
etterforskningen er målrettet og objektiv og kvalitet sikre at etterforskningen
er på rett spor. Når juristene får en
overordnet posisjon overfor faglærte med lederutdanning i politiet, blir det
både feil og direkte skadelig. Skadelig mot etterforsking og skadelig overfor
de ansatte i politiet. At det også går utover politijuristene som sådan er også
en selvfølgelighet. Det fører til usikkerhet og maktkamper.
Riksadvokaten
og påtalemyndigheten har ingen kontroll over politiressursene, til tross for
prioriteringene og beslutningene deres har stor innvirkning på budsjettene. Påtalemyndigheten
har ikke ansvar for det totale politiproduktet. Politijuristene svikter,
statsadvokatene svikter, og til sist svikter riksadvokaten.
I
rapporteringen til justisdepartementet i 2013 skriver Riksadvokaten at han er
bekymret for politidistriktenes prioritering, ressursbruk og kvalitet. Da ble
det satt ned en arbeidsgruppe av politidirektoratet, rapporten derfra forelå i
2014 og bekrefter riksadvokatens bekymring.
Løsning:
Politijuristene
må fjernes som formelle og operative ledere i etterforskning og
politioperasjoner. Inn med politifolk med ledererfaring fra faget. Juristene må
være juridiske rådgivere.
På sikt bør vi
overføre politijuristene til statsadvokatembetet. Da vil påtalemyndigheten ha
større distanse til etterforskningen og rettsikkerheten forbedres betraktelig. Da
vil en få rettslokaler hvor aktor ikke er iført politiuniformer med overordnete
distinksjoner sakens politivitner! Aktor bør selvsagt kun ha rettskappe, og
foreta en mere selvstendig og uavhengig vurdering av påtalespørsmålet.
(At aktor
selv kan velge mellom politiuniform og rettskappe i tingretten belyser
dobbeltrollen og galskapen visuelt slik vi har det nå.)
Ove
Trellevik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar