På tide å skille politi og påtalemyndighet

Alle er enige om at advokaten til en siktet person ikke skal blande seg inn i politiets etterforsking. Han må gjerne stille spørsmål som kan bedre etterforskningen og gi svar, og det bør være like åpenbart at juristen/aktor på andre siden av rettslokalet har samme retningslinjer å forholde seg til. Aktor må gjerne stille politiet spørsmål, men å lede, prioritere og delta aktivt og blande rollene i etterforskningen har vist seg ved flere anledninger blir ikke en rettstat verdig.

Monika-saken er kanskje den mest synlige de siste årene. Den er av de fleste karakterisert som en politiskandale. Nå bør man lære av dette og iverksette endringer nasjonalt. Årsaken til at slike feil oppstår må fjernes.

Andre land vi ønsker å sammenligne oss med, har ikke påtalemyndighet som overordnet ledelse i politietaten. Kune Norge og Danmark har det.

I et rettslokale kan man ikke ha en ordning hvor aktor er overordnet til vitner i en straffesak. Man kan heller ikke ha en aktor som tidligere har tatt etterforskningsmessige avgjørelser på politiets arbeide. Det handler om habilitet, troverdighet, følelser, usynlige bånd etc etc. vi er egentlig vitne til en dobbeltrolle som er skremmende.

Politijuristene har ingen utdannelse i politifaglige gjøremål som eksempelvis etterforsking. Likevel er det de som tar overordnede avgjørelser i politioperasjoner.  I tillegg har ikke jurister noen formell utdannelse i ledelse som for eksempel offiserer fra forsvaret. De får en posisjon de ikke er kvalifisert til. Det vil se de blir satt til å vurdere og beslutte om det skal iverksettes etterforskning. De skal sørge for at etterforskningen er målrettet og objektiv og kvalitet sikre at etterforskningen er på rett spor.  Når juristene får en overordnet posisjon overfor faglærte med lederutdanning i politiet, blir det både feil og direkte skadelig. Skadelig mot etterforsking og skadelig overfor de ansatte i politiet. At det også går utover politijuristene som sådan er også en selvfølgelighet. Det fører til usikkerhet og maktkamper.

Riksadvokaten og påtalemyndigheten har ingen kontroll over politiressursene, til tross for prioriteringene og beslutningene deres har stor innvirkning på budsjettene. Påtalemyndigheten har ikke ansvar for det totale politiproduktet. Politijuristene svikter, statsadvokatene svikter, og til sist svikter riksadvokaten.

I rapporteringen til justisdepartementet i 2013 skriver Riksadvokaten at han er bekymret for politidistriktenes prioritering, ressursbruk og kvalitet. Da ble det satt ned en arbeidsgruppe av politidirektoratet, rapporten derfra forelå i 2014 og bekrefter riksadvokatens bekymring.

Løsning:

Politijuristene må fjernes som formelle og operative ledere i etterforskning og politioperasjoner. Inn med politifolk med ledererfaring fra faget. Juristene må være juridiske rådgivere.

På sikt bør vi overføre politijuristene til statsadvokatembetet. Da vil påtalemyndigheten ha større distanse til etterforskningen og rettsikkerheten forbedres betraktelig. Da vil en få rettslokaler hvor aktor ikke er iført politiuniformer med overordnete distinksjoner sakens politivitner! Aktor bør selvsagt kun ha rettskappe, og foreta en mere selvstendig og uavhengig vurdering av påtalespørsmålet.

(At aktor selv kan velge mellom politiuniform og rettskappe i tingretten belyser dobbeltrollen og galskapen visuelt slik vi har det nå.)

 

Ove Trellevik