lørdag 22. april 2017

Maritim næring leverer grønn konkurransekraft

Med regjeringens politikk har maritim næring allerede tatt store steg mot grønn konkurransekraft. I tillegg til lavere utslipp er målet med regjeringen sin politikk å skape et hjemmemarked av klimavennlige løsninger som igjen gir muligheter for grønn eksport.



De siste to årene har regjeringen gitt flere milliarder i støtte via ENOVA, som brukes til grønn teknologiutvikling i bedrifter i hele landet. Grønn skipsfart er et av satsingsområdene. Høyre har også foreslått å innføre et nytt Co2-fond, som skal fungere slik dagens NOX-fond gjør. Det vil oppfordre til enda flere klimavennlige løsninger. 
Regjeringens store satsing på forskning og utvikling begynner å gi resultater. Krav om lave utslipp i statlige fergeanbud har gitt næringen insentiver til å utvikle lavutslippsløsninger og bedre batteriteknologi. Nye innkjøpsregler og gode støtteordninger fra regjeringen gir mulighet til å stille krav om lavere utslipp. Flere fylkeskommuner arbeider nå med null eller lavutslippsløsninger i sine anbudsdokumenter. Norland fylke er landets største båt- og ferjefylke. De har ansvar for 24 fylkesvegferjesamband og 30 båtruter, med utslipp på ca 100 000 tonn CO2 årlig. De fikk også nylig 4,8 millioner kroner fra Klima- og miljødepartementet til kartlegging av mulighetene for null- og lavutslippsteknologi i ferjene og hurtigbåtene i fylket.  Snart er det også kontraktstildeling til nye nullutslippsfergeri Møre og Romsdal samt Sogn og Fjordane. Hordaland fylkeskommune ved Skyss har tildelt kontrakt for åtte nye ferjesamband i Hordaland. Det er stilt strenge miljøkrav i de nye fergekontraktene noe som betyr reduksjon i CO2-utslepp og drivstoff.  

Batterier brukt i maritim sammenheng er miljømessig svært bra, viser en studie utført av Maritime Battery Forum. Resultatene i den nye studien utført for NOx-fondet, viser at miljøbelastningen knyttet til produksjon av batterisystemene er små sammenlignet med den besparelsen som oppnås i drift.  Verdens første el-sjark er satt i drift og oppdrettsselskapet Salmar har tatt i bruk verdens første helelektriske arbeidsbåt for havbruksnæringen. Den 13,5 meter lange katamaranen har batteri til å kunne operere en hel dag kun på batteri og lades om natten. Fitjar Mek. Verksted (FMV) har vunnet anbudet på å bygge det nye ladbare hybrid skipet til Kystverket. Color Line skal bygge verdens største hybridskip. 160 meter langt og plass til 2000 passasjerer. Fergen har fått arbeidsnavnet «Color Hybrid».  Størrelsen på batteripakken er ikke endelig avklart.  Skipet skal bygges i Ulsteinvik, med norsk design. 

En ny studie fra Selfa til NOx-fondet, viser at det er nå fullt mulig å få til et teknologiskifte til i nullutslipp hurtigbåter.  Med batteriløsninger for båter på strekninger opp til 10 nm, og hydrogen på lengre distanser, vil gi store reduksjoner i energiforbruk og utslipp. Hurtigbåter i Norge forbruker ca. 75 000 tonn diesel per år som gir over 200.000 tonn CO2 utslipp. Det meste av dette kan elimineres ved en teknologiomlegging, eller ved bruk av moderne skrog teknologi fra for eksempel Brødrene Aa i Hyen.
Arbeidet med milliardinvesteringen i Co2-fangst og lagring, der Co2 etter planen skal pumpes fra Kollsnes i Øygarden og lagres på sokkelen, må videreføres og lykkes. Dette blir et viktig prosjekt i klimaregnskapet, og kan løse utfordringen til mange bedrifter.
Stadig flere spennende muligheter legges på bordet. Hydrogen, som kan brukes til miljøvennlige biler og i annen industri, kan bli et nytt satsingsområde. Vestlandet har overskudd av fornybar kraft og tilgang på gass fra norsk sokkel, som kan brukes til å fremstille hydrogen. En annen mulighet er å etablere datalagringssenter. For å gjøre Norge mer attraktive for slike sentre har regjeringen fjernet el-avgiften, men vi fikk ikke flertall for å ta bort den særnorske skatten på «verk og bruk» som AP og SP vil ha. Dermed når vi ikke helt opp i konkurransen med andre land om å være attraktive for datalagring.
Skal vi lykkes med å skape grønn konkurransekraft må de særnorske skattene og avgiftene som AP og SP ønsker aldri blir en realitet. Skatter hjelper ikke bedriftene med å utvikle klimavennlige løsninger vi kan selge til resten av verden. Vi må fortsette å legge til rette for at næringslivet kan skape mere, før de kan skatte mere. Høyre tror på Norge, vi har bedriftene, vi har arbeidstakerne. La de slippe til.
Ove
Innlegget har tidligere vært publisert på Sysla.no:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar