Ventetider i helsevesenet

Ventetiden ved sykehusene fortsetter å gå ned. Ventetiden er redusert med 9 dager i 2016 sammenlignet med 2015. Gjennomsnittlig ventetid for alle tjenesteområder var 60 dager.For første gang er den nasjonale gjennomsnittlige ventetiden under det gamle målet på 65 dager. Ved utgangen 2016 var antall ventende ved oppstart helsehjelp 205 000. Dette er en nedgang på 24 000 fra 2015, og om lag 70.000 færre ventende sammenliknet med utgangen av 2013.

TV2 har ved flere anledninger hatt saker med påstander om at det gis frist til utredning til pasienter istedenfor frist til behandling. Flere leger har stått frem og uttalt at dette gjøres fordi ventetidstallene skal bli bedre og for å unngå fristbrudd.
Alle pasienter skal vurderes individuelt. Dersom det er slik at alle pasienter automatisk har fått frist til utredning, og ikke blitt vurdert individuelt, er dette lovstridig og uakseptabelt. Helse Sør-Øst og OUS har avvist disse påstandene. Det er indikasjoner på at regelverket forstås ulikt. Spørsmålet om pasienter skal ha frist til utredning eller behandling åpner for en viss grad av skjønn. Regelverket må likevel praktiseres likt. Det viktigste er at alle pasienter får god og forsvarlig behandling. Men det er også viktig at pasientene får de rettighetene som de skal ha. Pasienter med like tilstander skal få den samme helsehjelp og de samme juridiske rettighetene.

Noen påstår at reduksjonen i antall ventende går ut over pasientene som er i et pasientforløp i sykehusene. Det er brukt begreper som "interne ventelister" og "skjulte ventelister". Dette handler om å ha oversikt over pasientforløpene. Derfor blir begrepene misvisende.
At regjeringen har innført pakkeforløp for kreft, viser at vi tar helheten i pasientforløpet på alvor. 34 000 pasienter har nå kommet inn i pakkeforløpene. Det gir dem definerte tider til utredning, diagnostisering, og oppstart behandling.

Trenden med fallende ventetider bekreftes også av et annet ventetidsmål: Ventetiden fra henvisningen er mottatt i sykehuset, til pasienten har gjennomført en bestemt behandlings- eller utredningsprosedyre. Disse tallene viser en nedgang i gjennomsnittlig og median ventetid på 7 dager fra 2013 til 2015.

Den positive utviklingen i ventetidene skyldes først og fremst en betydelig innsats fra de som jobber i sykehusene. Men det skyldes også gode sykehusbudsjetter, mer mangfold og styrkede pasientrettigheter. Tydeligere krav til resultater og større frihet til sykehusene er også viktig. Man må ha åpenhet om tallene før man kan gjøre dem bedre. Det er en åpenhet som AP aldri tok initiativ til når de hadde helseministeren. Helse- og omsorgsministeren har bedt Helsedirektoratet om å se nærmere på hva som er bakgrunnen for endringene i ventelistestatistikken, og hva som er konsekvensene av dem. De skal levere sin rapport i månedsskiftet april/mai.

Om svakheten i DIPS, jf. oppslag i TV2 i februar og mars.

Helsedirektoratet har opplyst om at feilregistrering som følge av en svakhet i DIPS kan ha hatt betydning for de juridiske rettighetene til pasientene. Men de uttaler at de ikke har grunn til å tro eller kjenner til eksempler på at dette har gått utover pasientenes behandling, dvs. at pasientene ikke har ventet lengre på behandling som følge av dette.

Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for at registreringen i DIPS gjøres riktig. Svakheten i DIPS har vært kjent. Det er mulig å korrigere denne manuelt, og det er mitt inntrykk at det er informert om dette i registreringsveiledere og ved opplæring mv. i de fleste sykehus. DIPS vil endre det aktuelle skjermbildet i DIPS Classic.



Ove