Norge og EU enige om avtale om handel med landbruksprodukt

Regjeringen og Europakommisjonen er enige om en ny avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer. Etter EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EU hvert annet år gjennomgå vilkårene for handel med basis landbruksvarer med sikte på økning av handelen.  Det er tidligere inngått to artikkel 19 avtaler mellom Norge og EU. Disse ble iverksatt henholdsvis 1. juli 2003 og 1. januar 2012. Den nye avtalen trer formelt i kraft når den er godkjent av begge parter. Vi behandler saken i Stortinget ila våren.

 

I forhandlingene har Norges utgangspunkt vært å finne løsninger som legger til rette for handel samtidig som viktige norske landbruksinteresser ivaretas. Vi har gitt EU kvoteøkninger der vi allerede har eksisterende import. Samtidig åpner den nye avtalen for noe mer import av matspesialiteter. Avtalen har et smalere produktomfang enn den forrige artikkel 19-avtalen som ble ferdigforhandlet under den forrige regjeringen. Resultatet er godt forankret i norsk landbrukspolitikk.

For Norge innebærer forhandlingsresultatet at det blir etablert tollfrie kvoter eller tollfrihet for eksport av enkelte produkter der det er eksport i dag eller for produkter der næringsmiddelindustrien har konkrete eksportplaner.  Dette gjelder blant annet enkelte kjøttprodukter, myseprodukter og drikkevarer. Tollfrie kvoter vil gi industrien bedre markedsadgang inn på EU-markedet.

For ost økes den tollfrie importkvoten med 1.200 tonn til 8.400 tonn. Storparten av økningen (700 tonn) skal fordeles på auksjon. Importen av ost fra EU var i 2016 over 11.400 tonn, dvs. at det er stor import av ost utenfor kvoten til ordinær toll. I forrige artikkel 19-avtale som ble inngått under regjeringen Stoltenberg II, ble importkvoten for ost økt med 2.700 tonn.

 

EUs kvote for storfekjøtt økes med 1.600 tonn til 2.500 tonn. De siste årene har tollen ved import av storfekjøtt blitt satt ned i lange perioder på grunn av underskudd i det norske markedet. I 2016 ble 15.600 tonn storfekjøtt importert etter slik tollnedsettelse. Kvoteøkningen er derfor begrenset sett i forhold til eksisterende import og forventet importbehov de nærmeste årene.    

 

EU har fått en ny kvote for eksport av ribbe på 300 tonn. Kvoten er tidsbegrenset til desember og det er en tollsats innenfor kvoten. I perioden 2010 til 2015 har det vært underskudd av norsk ribbe før jul, og kvoten er ventet å kunne supplere norsk produksjon i julesesongen.

Det er i tillegg gitt en begrenset økning av eksisterende importkvoter for noen produkter (kylling, skinke, pølse, andebryst, salat til industri, grønne potteplanter). Samlet sett økes importkvotene for kjøttprodukter med 2.550 tonn. Økningen i kvoter for kjøttprodukter var på 3.100 tonn i den forrige avtalen inngått under Stoltenberg II.  

 

Kvoten for blomstrende potteplanter økes med 12 mill. kroner til 20 mill. kroner. Kvotestørrelsen er også her innenfor dagens eksisterende import. Norge har videre gitt EU en økning i importkvoten på mais til fôrindustrien. 

 

For noen landbruksvarer uten beskyttelsesbehov er det innført gjensidig nulltoll.

I følge EØS avtalen så kan vi ikke koble fisk og landbruksforhandlinger. Dette burde vi ha endret i EØS avtalen. Etter mitt syn ville Norge sannsynligvis hatt betydelig mye mer igjen for bedre markedsadgang for bearbeidet fisk til EU, mot at EU fikk økte kvoter innen landbruk. I dette spørsmålet er både AP og SP tydelige. De ønsker ikke engang å få det vurdert!

God Påske!

Ove

Foto: Turist Photo. Sted: Øygarden. http://www.touristphoto.no/