Regjeringen sine reformer trygger velferden

Norsk økonomi står foran en omstilling. Vi må få mer velferd for skattebetalernes penger. Det er perspektivløst når enkelte politikere vingler om viktige reformer. Det skaper usikkerhet i en tid der det er trygghet Norge trenger.  Regjeringens reformer er del av en offensiv strategi for å trygge velferden.

•          Politireform

For å forstå politireformen, må man tilbake til politiet med den forrige regjeringen: Politiet i Norge var rett og slett ikke godt nok. Særlig politiets beredskap fikk stryk. Et tomt lensmannskontor gir ingen trygghet. Det som gir trygghet, er operative politifolk på patrulje. Som kan jobbe med forebygging. Som kan etterforske. Som kan nå raskt frem til en farlig hendelse. Politireformen gir oss dette. 137 nye stillinger har vi fått her i vest.

Det er hyggelig med lensmannskontor i bygda, men det gir nødvendigvis ikke økt trygghet. Små lensmannskontorer har dårlige forutsetninger til å etterforske den type kriminalitet som øker dramatisk, for eksempel komplisert økonomisk kriminalitet, svindel på nett, overgrep og barneporno. Når vi samler kunnskapen og kreftene, får politiet mye bedre mulighet til å etterforske og løse vanskelige saker som ikke lar seg løse på små kontorer. Det viktigste er å oppklare saker og fange kriminelle, ikke at enhver kommune skal ha et lensmannskontor som er åpent noen få timer i uka – det gir falsk trygghet.

•          Kommunereform

Landet over har ordførere gått i bresjen for kommunesammenslåing, også en rekke Ap-ordførere. Flere står nå midt oppe i en vanskelig sluttfase. De etterlyser støtte og engasjement. Ikke vingling.

Omsorg og velferd skal gis i alle landets kommuner. Det stiller helt andre krav til sterke fagmiljø enn for noen tiår siden. Det handler om hjelp til sårbare barn, mennesker med rusproblemer, psykiske helseutfordringer og demente eldre. Derfor må morgendagens velferdskommuner være større. For mindre kommuner er kommunereformen en mulighet til å sikre den lokale skolen, det lokale sykehjemmet, og bevare lokal identitet og lokale tjenester.

•          Helsereform

Norge er et stort land med lang kyst, høye fjell og dype fjorder. Folk skal ha trygghet for å få hjelp i akutte situasjoner. Derfor har regjering styrket helsetjenestene i distriktene, vedtatt en sykehusplan som sikrer en spredt sykehusstruktur med en ryggrad av akuttsykehus som sikrer beredskap og øyeblikkelig hjelp. Takket være denne planen slipper nå små sykehus å ha et nedleggingsspøkelse hengende over seg, slik de har hatt i flere tiår. Sykehusplanen skal sikre at tilbudet er nært og tilgjengelig – og at pasientene vil slippe lange reiser.

Fremtidens helsetjeneste må ta alle gode krefter i bruk. Derfor har vi også innført fritt behandlingsvalg. Noen vil frata pasientene denne valgfriheten og øke sykehuskøene ved å reversere reformen. Jeg tror ikke de pasientene som til nå har fått større valgmulighet og kortere ventetider er enig i dette.  80 000 færre pasienter står i sykehuskø i dag enn i 2013.  For regjeringen er det ikke avgjørende hvem som utfører helsehjelpen. Vi må gjerne bruke private alternativ dersom det gir større valgfrihet og bedre og raskere behandling.  

•          Nye veier

Noen partier vil bygge veier dyrere og tregere, og vil reversere tiltak som tar igjen vedlikeholdsetterslep på vei og bane, uten alternativ politikk. Et godt velferdssamfunn må ha trygge veier over hele landet. Veiselskapet Nye Veier AS viser hvordan vi kan få mer vei igjen for pengene. De mener at de kan spare inntil 30 milliarder kroner fordi de organiserer seg annerledes, bygger og planlegger helhetlig og kan tenke 200 km om gangen i stedet for noen få kilometer. Best av alt, veiselskapet tror de kan være ferdig med veiene de har ansvar for på 12 år og ikke 20 år. 

Valget står om å reformere for å bevare velferd, eller la samfunnsutviklingen stå stille og forvitre.

 

Ove Trellevik

Stortingsrepresentant (H)

Medlem næringskomiteen