Nye pakkeforløp innen helsevesenet

Høyre vil innføre pakkeforløp for alle pasienter med muskel, skjelett, smerte og utmattelsessykdommer. Dette er en stor gruppe pasienter med mye smerter som ofte henvises mye rundt i systemet og ikke hjelpes godt nok. Et pakkeforløp vil korte ned ventetiden og sørge for at alle får den beste behandlingen vi har tilgjengelig.

Pasientene skal bli møtt av kompetente team som følger dem fra A til Å. Dette har vært en stor suksess på kreft!

Dette er pakkeforløpet:

Folk med uklare smerte og utmattelsessykdommer opplever å bli sendt fra sted til sted og mister troen på både seg selv og helsetjenesten. De skal nå få oppleve en helsetjenesten som tar dem på alvor og sørge for god hjelp.

• Tiltaket følger samme mal som pakkeforløp kreft.


• Det skal først etableres tverrfaglige diagnosesentre i sykehusene som fastlegene kan henvise pasienter der en er usikker på hva som er diagnosen.


• Så skal det utarbeides flere pakkeforløp for ulike diagnoser og fortsatt oppfølging der det ikke kan settes en eller flere konkrete diagnoser.


• I pakkeforløpet skal inneholde en beskrivelse av hva fastlegen skal gjøre før henvisning, informasjon til pasienten, ansvarlig koordinator i sykehusene og tverrfaglig møte som avgjør videre behandling. Hvis det er behov for skal pakkene også inneholde kommunenes og NAV sitt ansvar hvis det er nødvendig. Det utarbeides kriterier slik at en kan måle gjennomføringen av forløpet.

Dette har vi gjort:

Pakkeforløp for kreftpasientene er en suksess. Det fører til rask oppstart av diagnostisering og behandling og pasientene opplever trygghet. Tidligere kunne de oppleve å bli sendt frem og tilbake og at ingen tok ansvar for å starte diagnostisering og behandling ved mistanke om kreft. Vi er i gang med å innføre pakkeforløp innen psykisk helse, rusavhengighet og hjerneslag.

Denne løsningen skal Høyre nå ta videre. I neste perioden skal vi innføre pakkeforløp hjem for kreftpasienter som er ferdig med den intensive behandlingen og pakkeforløp for pasienter med muskel- og skjelettlidelser og smerte og utmattelsessykdommer.

De neste fire årene skal Høyre redusere ventetidene til sykehusene slik at pasienter i gjennomsnitt skal vente under 50 dager. Dette tilsvarer en reduksjon av ventetidene med ca. 20 pst. fra utgangen av 2016.

I tillegg vi Høyre innføre pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Tjenesten skal være organisert rundt den enkelte pasient. dette er pasientens helsetjeneste i praksis!

Problembeskrivelse

1. Kreftpasienter som er ferdigbehandlet i sykehus eller skal leve med en kreftdiagnose har ofte på fysiske og psykiske utfordringer som følge av behandlingen. Ofte har både de selv og pårørende behov for psykososial oppfølging. På grunn av ny kreftbehandling er det også mange som kommer til å leve lenge med en kreftdiagnose som behandlingen holder i sjakk, men uten at kreften forsvinner. De opplever ofte i dag at tilbudet i kommunen ikke henger sammen, at de møter fagfolk i primærhelsetjenesten som ikke har kunnskap om deres kreftform og konsekvensene av behandlingen. Flere steder mangler viktige tilbud på det psykososiale området.
   
   

Dette skal vi gjøre:

• Pakkeforløp hjem for kreftpasienter.
  • Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utarbeide pakkeforløp som inneholder rehabilitering, oppfølging i kommunene og i NAV for kreftpasienter som er ferdigbehandlet eller som skal leve med en kreftdiagnose.
  • Pårørendes situasjon skal også være en del av arbeidet.
  • Ulike faggrupper og pasienter skal være med i arbeidsgruppene.
  • Pakken skal inneholde både helse, likeperson, psykososial og økonomisk hjelp/arbeidsrettet rehabilitering. Den skal sikre sammenhengende hjelp videre fra både spesialist og primærhelsetjenesten.
  • Viktige elementer i pakkene vil være en kobling mellom den ansvarlige koordinatoren i sykehuset med koordinatoren i kommunen. Det skal avholdes ansvarsgruppemøte der den enkeltes behov og ansvar blir avklart. "Ingen beslutninger om meg, uten meg." prinsippet skal være gjennomgående. Modellen fra "Parkinson-net" brukes i arbeidet. Det utarbeides kriterier slik at en kan måle gjennomføringen av forlø
    

• Pakkeforløp for kreftpasientene er en suksess og pasientens helsetjeneste i praksis. Nå skal flere pasienter få pakkeforløp og vi utarbeider også pakkeforløp helt hjem.
• Pakkeforløp er forskjellen mellom pasientens helsetjeneste og systemets helsetjeneste.
• Etter kreftbehandlingen skal en ikke bare overleve, men også leve. Mange opplever at det svikter etter behandling eller når en skal leve med kreft.
• De neste fire årene skal Høyre redusere ventetidene til sykehusene slik at pasienter i gjennomsnitt skal vente under 50 dager. Dette tilsvarer en reduksjon av ventetidene med ca. 20 pst. fra utgangen av 2016. Men mange pasienter opplever at de må vente mange ganger fordi de sendes fra sted til sted. Derfor skal vi innføre flere pakkeforløp, slik at helsetjenesten henger sammen.

Fakta

• I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft som skal gi pasientene kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft.
• I 2016 var det på nasjonalt nivå totalt 77 prosent av kreftpasientene som inngikk i et pakkeforløp. Av disse var det 70 prosent der pakkeforløpene ble gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid. Målet om at 70 prosent av pakkeforløpene skal gjennomføres innen maksimal anbefalt forløpstid er dermed oppnådd.
• Kortere ventetider og flere som får behandling. Nå står 80 000 færre i kø enn da vi overtok makten i 2013. Gjennomsnittlig ventetid er redusert med 14 dager. I 2013 var gjennomsnittlig ventetid på 74 dager. Nå er vi nede i 60 dager. Størst er nedgangen for pasienter innenfor rus. Her er den gjennomsnittlige ventetiden redusert med hele 26 dager.
  
  
• Kreft:
  • Årlig får mer enn 30 000 mennesker i Norge en kreftdiagnose, og mer enn 200 000 mennesker lever i dag med en kreftsykdom.
  • De som er ferdigbehandlet for kreft, har ofte forventninger til at alt skal bli som før. Det samme forventer kanskje også familie, venner og arbeidsgiver. Så opplever de at sykdommen og behandlingen har satt sine spor. Fysiske senskader og psykologiske ettervirkninger kan gjøre veien tilbake tung. Denne situasjonen har Håvard Aagesen beskrevet godt i boken "Ingenmannsland". Han overlevde kreften. Men det var plagene som dukket opp i ettertid som skulle forandre livet hans for alltid.
  • Sorg og bekymringer, fysiske og psykiske plager, utfordringer knyttet til sex og samliv, og praktiske og økonomiske vansker gjør situasjonen svært krevende for mange.
  • De som lever med kreft eller senskader opplever ikke alltid å få den hjelpen de har behov for. Mange har behov for psykososial støtte og vet ikke hvor de kan henvende seg. Andre har stort behov for rehabilitering og opplever at tilbudet mangler eller varierer.
  • Vanskeligst er selvfølgelig situasjonen for de pasientene som har fått beskjed om at det ikke er mer å gjøre, og at livet går mot slutten. De som får aktiv kreftrettet behandling avsluttet og blir tilbudt lindrende behandling. Å akseptere denne situasjonen kan være en stor utfordring for pasient og pårørende, og krever aktiv og tilstedeværende oppfølging. Ikke alle opplever at de får dette.
  • Å gjøre livssituasjonen bedre for pasienter som har eller har kreft, og for deres pårørende, er en viktig del av å skape pasientens helsetjeneste. Men de gode tiltakene for kreftpasienter vil også kunne hjelpe andre. Kreftomsorgen kan derfor være et lokomotiv for pasienter med andre alvorlige kroniske sykdommer, og tiltak rettet mot kreftpasienter kan være med på å gi disse pasientene og deres nærmeste bedre muligheter for å mestre livet med sykdom.