Tiltak for å motvirke konsekvensene av korona

Denne bloggen er en "daglig" oppdattering og beskrivelse av hvilke tiltak regjering og Storting har iverksatt siste uke for å redusere de negative konsekvenser korona viruset medfører.

15.juni

Regjeringen gjennomfører lettelser av flere koronatiltak fra 15. juni i tråd med planen for håndtering av covid-19. Treningssentre, badeland og svømmehaller gjenåpnes på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Det blir tillatt med arrangementer på inntil 200 personer.

Her kan du lese om fritidsreiser mellom Norge og de andre nordiske landene.

Her kan du lese om åpning av universiteter, høyskoler og fagskoler.

Under kan du lese hele pressemeldingen:

Regjeringen gjennomfører lettelser av flere koronatiltak fra 15. juni i tråd med planen for håndtering av covid-19. Treningssentre, badeland og svømmehaller gjenåpnes på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Det blir tillatt med arrangementer på inntil 200 personer.

Det gjøres unntak fra kravet om minst én meters avstand mellom profesjonelle utøvere innen kultur og idrett ved gjennomføring av arrangementer. Dette inkluderer blant annet spillere og støtteapparat under seriekamper i toppfotball. Det blir også unntak fra én-metersregelen for personer under 20 år som deltar på sommerskole, sommerleir og andre skolelignende tilbud.

- Men alt blir ikke helt som før. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå økt smittespredning utover sommeren. Vi får større frihet, men dette er frihet under ansvar. Vi vil følge godt med på hva summen av lettelsene gjør med smitterisikoen, sier statsminister Erna Solberg.

Bransjestandarder

Treningssentre, badeland og svømmehaller har laget bransjestandarder for smittevern i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Disse kan ha garderober åpne. Det samme kan idrettshaller.

Kommunene kan selv gjøre vurderinger av behovet for eventuelle lokale tilpasninger der smittepresset er større.

- Det du og jeg har gjort som enkeltpersoner har gitt Norge kontroll på smitten. Det vi gjør som enkeltpersoner nå, avgjør om vi kan fortsette å ha kontroll. Det er like viktig som før å følge smittevernreglene. Ellers vil innsatsen de siste månedene ha vært forgjeves, påpeker statsministeren.

Ansvarlig arrangør

Når grensen utvides fra 50 til 200 personer, opprettholder regjeringen kravet om ansvarlig arrangør som må ha oversikt over deltakerne på store arrangementer. Det er viktig for enkel smittesporing. For privatpersoner som samles, er gruppestørrelsen fremdeles 20 personer.

Forbudet mot arrangementer over 200 personer gjelder også for varemesser og midlertidige markeder. Dette gjelder ikke loppemarkeder i regi av frivillige organisasjoner.

- Dette er fordi alle tilstelninger der mange personer samles vil kunne utgjøre en risiko for smittespredning, understreker helseminister Bent Høie.

De første virksomhetene som fikk åpne fra 27. april, som frisører, hudpleiere og kjøreskoler, har mer detaljert regulering og konkrete forskriftskrav enn andre bransjer fordi de var tidligst ute.

- Disse vil vi nå gå gjennom på nytt og vurdere om enkelte av kravene for en-til-en-virksomheter kan nedjusteres og om de eventuelt kan passe inn i en "trafikklysmodell", sier Høie.

7.april

Enighet om den fjerde økonomiske krisepakken

Et bredt flertall på Stortinget ble mandag enige om den fjerde økonomiske krisepakken. Krisepakken sikter seg spesielt mot bedrifter som har tapt omsetning som følge av koronaviruset. Høyre, Venstre, Krf, FrP, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti enes også om å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet i en tid der mange arbeidstakere møter usikkerhet.

Les nettsak på hoyre.no.

Hvorfor er dette nødvendig? 

-          Formålet med ordningen er å bidra til at levedyktige bedrifter som er hardt rammet av virusutbruddet skal komme seg gjennom krisen. På denne måten unngår vi unødvendige konkurser og bevarer arbeidsplasser.

-          Det er behov for å få på plass en enkel ordning raskt, slik at bedrifter som trenger hjelp får utbetalt kompensasjonen så fort som mulig.

-          Ordningen er utformet i ekspressfart, og vi har prioritert enkelhet over millimeter-rettferdighet. Det betyr at det kan bli behov for å justere ordningen etter hvert.

Hva har vært viktig for Høyre? 

-          For Høyre har det vært viktig å sikre rask hjelp til bedrifter som i denne situasjonen har mistet store deler av inntektene sine, men fortsatt har faste kostnader å betale. De er nå over i en fase der de trenger cash, ikke kreditt, og det får de med denne ordningen.

-          Det er viktig for Høyre at vi gjør det vi kan for å trygge norsk næringsliv sånn at bedrifter har evne til å vokse og folk har en jobb å gå til den dagen vi skal ta hverdagen tilbake.

-          Ordningen skal være enkel å bruke, men vanskelig å misbruke. Høyre har vært opptatt av å legge inn mekanismer for å forhindre, oppdage og straffe juks og svindel.

-          Vi har samarbeidet med NHO, Virke, SMB Norge, Finans Norge og LO om å utforme ordningen og vi er derfor trygge på at den vil treffe mange av de som trenger hjelp.

Hva foreslo regjeringen?

-          Regjeringen foreslår en ordning som anslås å koste opp mot 20 milliarder kroner i måneden, og vi ser i første omgang for oss at ordningen vil gjelde for mars, april og mai.

-          Foretak kan søke staten om kompensasjon for tapt omsetning som følge av covid-19-utbruddet.

-          Ordningen går ut på at bedrifter som opplever stort omsetningsfall knyttet til virusutbruddet, vil få kontanttilskudd som skal gå til å dekke uunngåelige faste kostnader.

-          Kompensasjonen beregnes ut fra tapet i omsetning og størrelsen på uunngåelige faste kostnader, og avhenger også av om foretaket er pålagt av staten å stenge.

-          Ordningen har blitt utformet svært raskt, og det kan være behov for å justere den etter hvert.

-          Søknadsprosessen og behandlingen skal i så stor grad som mulig automatiseres i digital tjeneste. Den jobbes det fortsatt med, men vi håper å ha den på plass rundt 17. april. Skatteetaten skal forvalte ordningen og er i førersetet for utviklingen av løsningen. Det er samarbeid med Finans Norge.

-          Det vil ligge flere kryssjekker i den automatiske behandlingsrutinen, med sikte på å avdekke blant annet juks og svindel.

Utfall av forhandlinger i Stortinget

-          Flertall for regjeringens kompensasjonsordning til næringslivet.

-          Sørge for at regjeringen vurderer om foretakene som faller utenfor ordningen fordi de ikke er skattepliktige, men likevel har betydelig fall i inntekt som følge av koronaviruset får en egen ordning.

-          1 milliard til kommunene for å kompensere for bortfall av foreldrebetaling.

-          Sørge for at regjeringen ser på en annen beregning til kompensasjonsordning for foretak som har store sesongvariasjoner i inntekten.

-          Sørge for transparens, åpenhet og personvern når ordningen implementeres.

-          Flertall for regjeringens forslag om å bli værende i pensjonsordninger ved permittering.

-          Flertall for 190 mill. kroner til kompetanseutvikling for arbeidstakere.

-          Flertall for å utvide garantiordningen til å gjelde lån til større bedrifter.

-          Forsterke innsatsen for å ivareta hensynet til sårbare barn under virusutbruddet, slik at de sikres deltakelse i blant annet barnehage og SFO.

-          Få en løsning på hvordan ikke-statlige lufthavner som er pålagt å holde åpent kan sikres videre drift.

Hvorfor kommer dette nå? 

Nå er vi i fase to av de økonomiske tiltakene. Denne handler om bedriftene som trenger cash, ikke kreditt. Selv om du stanser driften og permitterer de ansatte, er det noen utgifter som ikke forsvinner. For eksempel husleie og forsikring. 

3.april

Kompensasjonsordning for virksomheter som følge av koronavirusutbruddet

Regjeringen har i dag lagt frem en kompensasjonsordning for virksomheter som sliter økonomisk som følge av koronavirusutbruddet.

Alle praktiske detaljer om ordningen er ikke  klare enda, disse vil fastsettes i forskrift og det vil bli godt opplyst om disse i søknadsportalen.

Les nettsak på hoyre.no

Les pressemelding på regjeringen.no

Hvorfor er dette nødvendig? 

·         Formålet med ordningen er å bidra til at levedyktige bedrifter som er hardt rammet av virusutbruddet skal komme seg gjennom krisen. På denne måten unngår vi unødvendige konkurser og bevarer arbeidsplasser.

·         Det har vært behov for å få på plass en enkel ordning raskt, slik at bedrifter som trenger hjelp får penger så fort som mulig. Bedriftene trenger cash, ikke kreditt. Dette betyr at ordningen ikke er perfekt, men vi har prioritert enkelhet over millimeter-rettferdighet.

Hva har vært viktig for Høyre? 

·         For Høyre har det vært viktig å sikre rask hjelp til bedriftene som har faste utgifter uten inntekter til å dekke dem. Vi vil redde disse bedriftene. Deres største behov er likviditet, og det får de gjennom denne kompensasjonsordningen.

·         Vi befinner oss i en ekstraordinær krisesituasjon, og det er viktig for Høyre at folk skal ha en jobb å gå til når vi har tatt hverdagen tilbake. Vi vil bidra til at levedyktige bedrifter som er hardt rammet av virusutbruddet skal overleve. Vi vil trygge arbeidsplassene.

Hva foreslår regjeringen? 

·         Regjeringen foreslår en ordning som anslås å koste opp mot 20 milliarder kroner i måneden, og vi ser i første omgang for oss at ordningen vil gjelde for mars, april og mai.

·         Foretak kan søke staten om kompensasjon for tapt omsetning som følge av covid-19-utbruddet. Foretaket må ha et omsetningsfall på minst 30 prosent sammenlignet med samme måned året før (20 prosent i mars). Dersom foretaket ikke hadde virksomhet samme måned året før, kan et gjennomsnitt av januar og februar i år brukes.

·         Ordningen går ut på at bedrifter som opplever stort omsetningsfall knyttet til virusutbruddet, vil få kontanttilskudd som skal gå til å dekke uunngåelige faste kostnader.

·         Kompensasjonen beregnes utfra tapet i omsetning og størrelsen på uunngåelige faste kostnader, og avhenger også av om foretaket er pålagt av staten å stenge.

·         Ordningen har blitt utformet svært raskt, og det kan være behov for å justere den etter hvert.

·         Søknadsprosessen og behandlingen skal i så stor grad som mulig automatiseres i digital tjeneste. Den jobbes det fortsatt med, men vi håper å ha den på plass rundt 17. april. Skatteetaten skal forvalte ordningen og er i førersetet for utviklingen av løsningen. Det er samarbeid med Finans Norge.

·         Det vil ligge flere kryssjekker i den automatiske behandlingsrutinen, med sikte på å avdekke blant annet juks og svindel. Ordningen vil bli forvaltet av Skatteetaten.

Hvorfor kommer dette nå? 

·         Nå er vi i fase to av de økonomiske tiltakene. Denne handler om bedriftene som trenger cash, ikke kreditt. Selv om du stanser driften og permitterer de ansatte, er det noen utgifter som ikke forsvinner. For eksempel husleie og forsikring.

Her kan du lese proposisjonen og mer om detaljene som så langt er klare: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-70-ls-20192020/id2696422/

2.april

Kompensasjonsordning for virksomheter som følge av koronavirusutbruddet

Fredag 27. mars varslet regjeringen en kompensasjonsordning for virksomheter som opplever stort fall i omsetningen som følge av koronavirusutbruddet. Detaljene i ordningen blir lagt frem i prop. 70 fredag 3. april.  I ettermiddag hadde regjeringen pressekonferanse sammen med partene i arbeidslivet om ordningen, og finansministeren oppsummerer godt hvorfor Høyre i regjeringen legger frem denne ordningen:

– Kompensasjonsordningen vil gi hjelp til de som er økonomisk hardt rammet av virusutbruddet og bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Dette er viktig for å unngå unødvendige konkurser og bevare arbeidsplasser sånn at folk fortsatt har en jobb og gå til når vi skal ta hverdagen tilbake, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Under kan du lese hele pressemeldingen:

Foretak med minst 30 % omsetningsfall kan få kompensasjon

Regjeringen foreslår at foretak som har minst 30 prosent omsetningsfall som følge av virusutbruddet, får kompensasjon fra staten. Størrelsen på kompensasjonen vil avhenge av hvor mye omsetningen har falt, størrelsen på foretakets uunngåelige faste kostnader og hvorvidt foretaket er pålagt å stenge av staten.

– Kompensasjonsordningen vil gi hjelp til de som er økonomisk hardt rammet av virusutbruddet og bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Dette er viktig for å unngå unødvendige konkurser og bevare arbeidsplasser sånn at folk fortsatt har en jobb og gå til når vi skal ta hverdagen tilbake, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

– Det er viktig at denne ordningen treffer godt og favner bredt. Derfor vil alle foretak som er skattepliktig registrert i Norge, og som blir hardt rammet av koronaviruset, ha mulighet til å søke om kompensasjon. Likevel har vi lagt vekt på at de som er pålagt å stenge av staten, vil være aller hardest rammet, og de vil derfor få høyest kompensasjon, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Regjeringen la frem forslag om prinsipper for kompensasjonsordningen fredag 27. mars, og varslet samtidig at den ville komme tilbake med detaljer om ramme og avgrensning for ordningen denne uken. Stortinget sluttet seg til forslaget tirsdag 31. mars.

Regjeringen vil fredag 3. april foreslå følgende i proposisjon til Stortinget:

Kompensasjonsordningen vil omfatte bedrifter som har minst 30 prosent omsetningsfall sammenlignet med samme måned året før. For mars vil satsen være 20 prosent, siden de strenge smittevernstiltakene ble innført først 12. mars.

Ordningen vil i utgangspunktet gjelde for mars, april og mai, og utbetalingene vil skje etterskuddsvis basert på faktisk omsetning i de aktuelle månedene.

Det legges opp til en todelt modell for beregning av kompensasjon.

1.      Foretak som er pålagt å stenge ned av staten, vil få dekket inntil 90% av sine uunngåelige faste kostnader per måned. Beregnet slik:

Reduksjon i omsetning x uunngåelige faste kostnader x justeringsfaktor på 90%

2.      Bedriftene som ikke er pålagt å stenge, men likevel opplever reduksjon i omsetning på 30% eller mer (20% i mars), vil få kompensasjon beregnet slik:

Reduksjon i omsetning x (unngåelige faste kostnader – egenandel på 10 000 kroner) x justeringsfaktor på 80%

Minstegrensen for å få utbetalt kompensasjon er 5 000 kroner. Vi legger opp til at den øvre grensen for støtte per foretak blir 30 mill. kroner per måned og at det settes en høyere maksgrense for konserner, forutsatt at en slik løsning kan godkjennes av ESA. Regjeringen vil foreslå at vi kommer tilbake til de endelige grensene i en egen forskrift. 

– Justeringsfaktoren på henholdsvis 90% og 80% er et tydelig signal til huseiere, gårdeiere og andre som innkrever kostnadene fra bedriftene om at disse også må ta en del av regningen, sier finansministeren.

Ordningen vil bli forvaltet av Skatteetaten. Søknadsprosessen vil i stor grad være automatisert gjennom en digital tjeneste, som utvikles i samarbeid med Finans Norge. Foretakene rapporterer selv inn omsetning for måneden det søkes for, omsetning i samme måned året før og uunngåelige faste kostnader. Den digitale tjenesten vil ha et innebygd kontrollsystem for å verifisere søker og beløpet det søkes om, opp mot ulike registerdata og kryssjekker. Dersom alle kriteriene er oppfylt, vil det fattes et vedtak i systemet og utbetalingen vil skje automatisk. Det vil også være en ordning med manuell behandling for berettigede søknader som ikke kommer igjennom den automatiske rutinen.

– Vi har lagt vekt på at ordningen skal være enkel og at kompensasjonen for mars skal kunne komme på bedriftenes konto allerede i april. Vi vet at dette haster for mange, sier finansministeren.

I tillegg til automatiske kontroller og kryssjekker i søknadsprosessen vil det blir utført kontroller i ettertid for å avdekke juks og svindel. Søkeren må også kunne dokumentere tallene på et senere tidspunkt og ha bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor på at de oppgitte beløpene er riktig.

– Dette skal ikke være en skattegruve for useriøse aktører. Det vil bli ført kontroll i ettertid som kan føre til sanksjoner for de som prøver å jukse, sier Nybø.

Detaljene i ordningen er utarbeidet i tett samarbeid med NHO, Virke, LO, Finans Norge og SMB Norge. Formålet har vært å få raskt på plass en enkel ordning som favner bredt, men med risiko for at den ikke sikrer millimeterrettferdighet. Etter første utbetaling i april, vil det derfor bli gjort en vurdering av behovet for å justere ordningen før neste runde.

–  Takket være et tett og godt samarbeid med partene er vi likevel trygge på at denne ordningen vil hjelpe veldig mange av de bedriftene som nå sliter med å få endene til å møtes, sier Nybø.

Om kompensasjonsordningen

·         Ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, med enkelte unntak, blant annet:

o   Finansnæringen

o   Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning

o   Olje- og gassutvinning

o   Foretak som er under egne støtteordninger som private barnehager og flyselskaper

o   Foretak uten ansatte (unntatt enkeltmannsforetak der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde)

o   Foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling

·         Foretaket må ha et omsetningsfall på minst 30% sammenlignet med samme måned året før (20% i mars). Dersom foretaket ikke hadde virksomhet samme måned året før, kan et gjennomsnitt av januar og februar i år brukes.

·         Det settes en minstegrense for utbetaling, slik at beregnet støttebeløp under 5000 kroner utbetales ikke.

·         Vi legger opp til at den øvre grensen for støtte per foretak blir 30 mill. kroner per måned og at det settes en høyere maksgrense for konserner, forutsatt at en slik løsning kan godkjennes av ESA. Regjeringen vil foreslå at vi kommer tilbake til de endelige grensene i en egen forskrift. 

·         Som unngåelige, faste kostnader regnes leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Departementet vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader.

·         Ordningen gjelder for mars, april og mai

Forslaget legges frem for Stortinget fredag 3. april. Deretter må det behandles i Stortinget og godkjennes av ESA. Parallelt arbeides med den tekniske løsningen for søknadsportalen. Ordningen er derfor ikke iverksatt ennå, og det finnes ikke noe søknadsskjema tilgjengelig foreløpig.

31.mars

Enighet om andre fase av økonomisk krisepakke på Stortinget

Et bredt flertall på Stortinget ble tirsdag enige om fase to av den økonomiske krisepakken. Målet er å unngå unødige konkurser og at folk mister jobben, samt å sikre inntekten til de som mister den. Det viktigste er at et bredt flertall gir tilslutning til en kontantstøtte til bedrifter som har tapt omsetning. Flertallet er også enig om å tilføre kommuner og fylkeskommuner cirka fem milliarder kroner.

Les nettsak på hoyre.no.  

Hva har vært viktig for Høyre?

·         Høyre mener vi må gjøre alt vi kan for å ta vare på jobber og velferd. Disse strakstiltakene vil bidra til å unngå unødige konkurser og oppsigelser for bedrifter som er akutt rammet av virusutbruddet, og sikrer velferden til de som blir hardest rammet av krisen.

Hvorfor kommer dette nå?

·         Stortinget har arbeidet så raskt det lar seg gjøre. Forslagene til økonomiske tiltak ble fremmet av regjeringen på fredag. Det har blitt forhandlet på spreng gjennom helgen. 

·         Vi er nå i fase to av innsatsen for å motvirke negative økonomiske og sosiale effekter, og ytterligere tiltak behandles i denne innstillingen. Komiteen viser til at det er avgjørende å igangsette tiltak for å bidra til å stimulere aktiviteten i den norske økonomien i fase tre, gitt at virusutbruddet leder til omfattende økonomisk tilbakeslag og fører Norge inn i en lavkonjunktur.

Hva foreslår partiene?

Partiene er enig om følgende tillegg til regjeringens forslag:

Kompensasjonsordningen

·         Regjeringen foreslår at staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som nå opplever betydelig nedgang i inntektene som følge av virusutbruddet.

·         Etter helgens forhandlinger ble det klart at oppslutningen om regjeringens kontantstøtte til kriserammede bedrifter er stor.

Skatt og avgifter

·         Frem til 31.10.20 vil lav merverdiavgift senkes fra 12% til 6%.

·         Innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 prosent.

·         Etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 prosent.

·         Gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosesser for industrien, og inngå en avtale der industrien går med på en gradvis opptrapping over en fireårsperiode.

·         Se på muligheten til å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift på naturgass.

• Utsette innbetaling av særavgifter for drivstoffbransjen til juni 2020.
• Utsette innbetaling av særavgifter for bryggerinæringen til juni 2020.
• Vurdere behovet for utsettelse av innbetalinger for andre særavgifter.

·         Utarbeide et forslag til en ny modell for opsjonsbeskatning, for oppstartselskaper.

Kommuner og fylker

●        Øke kommunerammen med 3,75 milliarder kroner

●        Øke den fylkeskommunale rammen med 1 milliard kroner, med henblikk på å kompensere kollektivselskapene for tapte billettinntekter.

●        Øke skjønnsmidler til fylkesmannen med 150 millioner kroner for å avhjelpe kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet.

Frivilligheten

·         Øke rammen i kompensasjonsordningen for kultur, idrett og frivillighet med 100 millioner kroner.

Aktivitetsrettede tiltak

·         Det settes av til sammen 1 mrd. kroner til vedlikehold og utbedringer. Det forutsettes at midlene går til prosjekter som kan igangsettes raskt. Midlene fordeles mellom Statens Vegvesen, Jernbanedirektoratet/Bane Nor, Kystverket og Norges Vassdrags- og energidirektorat.

·         Øke bevilgningene til Petromaks 2 med 50 millioner.

·         Øke bevilgningen til Demo 2000 med 80 millioner.

·         Regjeringen og KS skal utrede en tiltakspakke til kommuner og fylkeskommuner for å igangsette bygge- og vedlikeholdsprosjekter.

·         Vurdere forsert utbygging av studentboliger.

·         Vurdere bevilgninger knyttet til forskning og utvikling, samt satsinger som kan underbygge det grønne skiftet.

●        Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 millioner kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten.

●        Fremskynde en investeringsbeslutning for karbonfangst og –lagring og presentere denne senest statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger.

●        Øke Miljøteknologiordningen til 750 millioner kroner

●        Utarbeide en krisepakke til vedlikehold og investeringsprosjekter for å bidra til aktivitet i bl.a. bygge- og anleggsbransjen.

●        Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til flere klimatiltak på norsk sokkel, senest innen revidert nasjonalbudsjett, som også har potensiale til å utløse flere muligheter for norsk leverandørindustri.

Sosiale tiltak

·         En ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.

• Øke Husbankens låneramme midlertidig med 5 mrd. kroner og sikre flere tilgang til blant annet startlån, samt vurdere ytterligere utvidelse ved behov.
• Midlertidig økning av inntektstaket i bostøtteordningen til 31. oktober, innenfor et samlet proveny på 500 millioner kroner.

·         Påse at svake grupper følges opp på en tilfredsstillende måte så lenge den nåværende situasjonen vedvarer. Det vil for eksempel være nødvendig å sikre barn på avlastning fortsatt kontakt med foreldre

·         Sikre at tilbudet til barn i barnevernets omsorg er forsvarlig.

Kompetanse

·         I samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere en midlertidig endring av dagpengeregelverket. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet i større grad enn i dag.

• Gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert.
• Se på muligheten av raskt å gjøre nødvendige lovendringer slik at fagskolene kan tilby kurs av kortere varighet.

·         Utarbeide kompetansehevende tiltak innenfor en ramme på 150 millioner.

Infrastruktur

·         Midlertidig å styrke bevilgningen til bredbåndsutbygging med 150 mill. kroner.

·         Vurdere om private lufthavner kan dra nytte av den brede kompensasjonsordningen som regjeringen utvikler i samråd med partene, eller om det er nødvendig med en særskilt ordning for de private lufthavnene.

·         Stortinget ber regjeringen redusere til 1/3 på forskuddsbetaling av autopass på ferger og bom. 

Landbruk

·         I samarbeid med næringen vurdere å gjennomføre tiltak som stimulerer til økt norsk plantebasert matproduksjon og selvforsyning i inneværende år. Staten må herunder vurdere å stille med garantier slik at næringen ikke blir økonomisk skadelidende ved eventuell overproduksjon av enkelte planteprodukter.

·         Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, sikre nok arbeidskraft til jordbruket slik at matforsyningen og beredskapen for befolkningen sikres. Det forutsettes at man sikrer ordnede lønns- og arbeidsforhold innen landbruket.

Gründere og oppstarts bedrifter

·         Vurdere om Investinors rammer bør økes ytterligere. En ytterligere økt ramme forutsetter at Investinor har mulighet til å benytte seg av midlene raskt og treffsikkert.

·         Øke bevilgningen til innovasjonstilskuddsordningen med 100 mill. kroner.

·         Øke bevilgningen til klynger som et effektivt virkemiddel med 50 mill. kroner.

Reiseliv

·         Be regjeringen raskt gi en vurdering av reisegarantifondet om det bør ha en rolle for forbrukerne.

Konkurslovgivning

·         Regjeringen vurdere om konkursrettslige tiltak kan redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter med akutte likviditetsproblemer som følge av utbruddet av Covid-19.

29.mars

Helseminister Bent Høie presenterte i dag en nasjonal veileder for kommunene om lokale karanteneregler. Regjeringen mener det ikke er behov for at kommunene innfører egne karanteneregler i tillegg til de til enhver tid gjeldende nasjonale reglene. Veilederen skal sikre at kommuner som likevel beslutter å innføre slike regler unngår å ramme lokal verdiskapning og viktige samfunnsfunksjoner.

Her finner du veilederen.  

Under kan du lese pressemeldingen:

Regjeringen legger frem veileder om bruk av kommunale karantene- og innreiseregler

Regjeringen mener det ikke er behov for at kommunene innfører egne karanteneregler i tillegg til de til enhver tid gjeldende nasjonale reglene. Veilederen skal sikre at kommuner som likevel beslutter å innføre slike regler unngår å ramme lokal verdiskapning og viktige samfunnsfunksjoner.

 

-      Jeg har forståelse for at noen kommuner har brukt lokale karanteneregler for å forsøke å forsinke utbruddet i sitt område og brukt den tiden til å være bedre forberedt. I veilederen forklarer vi på en tydelig måte hva smittevernloven gir kommunene adgang til, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

-      Det  er tøffe dager for norsk næringsliv. Mange er bekymret for at karantene- og smittevernregler praktiseres ulikt mellom kommuner. I denne situasjonen er det viktig å skape mest mulig forutsigbare rammer for næringslivet, sier næringsminister Iselin Nybø.

I forbindelse med utbruddet av koronavirus er det iverksatt en rekke nasjonale tiltak. De nasjonale karantenereglene og andre nasjonale smitteverntiltak gjelder for hele landet. En effektiv nasjonal strategi for å møte situasjonen forutsetter at nasjonale og kommunale karanteneregler virker sammen for å motvirke smittespredning, og at tiltakene avveies mot andre viktige samfunnshensyn.

En rekke kommuner har vedtatt lokale karantene- og innreiseregler med hjemmel i smittevernloven § 4-1. Dette er inngripende tiltak, både for privatpersoner, arbeidstakere, næringsdrivende og offentlig sektor. Det er store forskjeller mellom tiltakene som er iverksatt i kommunene. Vi står overfor en situasjon som kan bli langvarig og kommunene gis veiledning som smittevernlovens muligheter.

-       Kommunene spiller en viktig rolle i smittevernet og jeg setter stor pris på arbeidet som gjøres i alle landets kommuner. For å få best mulig affekt av tiltakene er det viktig at de kommunale smitteverntiltakene samordnes med de nasjonale slik at vi alle drar i samme retning, sier Høie.

Det er et mål for regjeringen at samfunnet kan drives mest mulig normalt innenfor et forsvarlig smittevern. Det sikrer at så mye som mulig av næringslivet holdes i gang for å bevare arbeidsplasser og verdiskaping, og sørger for at folk får tilgang på nødvendige varer og tjenester. 

-      Norske bedrifter har behov for både arbeidskraft og varer for å holde hjulene i gang, for at flest mulig skal ha en jobb å gå til etter at dette er over. Samtidig er det helt avgjørende at alle kritiske samfunnsfunksjoner tas hensyn til, slik at norsk næringsliv får levert varer og tjenester til befolkningen uten hindringer. Det er særlig viktig at matvareforsyningskjeden går mest mulig uhindret, sier Nybø.

Det er en forutsetning at vedtak ikke skal vare lenger enn nødvendig, og vedtakene må justeres i forhold til epidemiens utvikling. Derfor må kommunene være beredt til å gjøre justeringer, og det må vi også gjøre nasjonalt.

I veilederen er det en gjennomgang av hvordan lokale regler om karantene og innreise bør utformes. Slik situasjonen er i dag bør det blant annet gis unntak for kritiske samfunnsfunksjoner, pendlere og for å kunne holde hjulene i gang i samfunnet. Heller ikke barn som har delt bosted i ulike kommuner bør rammes av slike tiltak.

Det er også nødvendig å opprette en god dialog lokalt som involverer alle berørte parter. For eksempel bør kommuner innenfor samme bo- og arbeidsmarkedsregion sikre like regler.

27.mars

Regjeringen vil dekke faste kostnader for å redde arbeidsplasser

Regjeringen vil innføre en ordning for å dekke en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har mistet store dele er av inntekten. Ordningen vil bety mye for mange av de som nå sliter. Finansminister Jan Tore Sanner fortalte på pressekonferansen i dag tidlig at alt ikke ar klart ennå. Det gjenstår fortsatt å få på plass avgrensning og regelverk for ordningen.

Innretningen av kompensasjonsordningen vil være basert på syk prinsipper:

1.       Ordningen skal være effektiv og virke raskt

Pengene skal bli utbetalt som en kontantstøtte, og komme næringslivet til gode så fort som mulig. Å benytte bankene og tilgjengelige registerdata, i stedet for å sette opp en ny byråkratisk organisasjon, vil bidra til det.

2.       Ordningen skal være målrettet

Støtten skal gå til bedrifter med et vesentlig omsetningsfall. Kompensasjonsbeløpet skal dekke uunngåelige kostnader, som for eksempel husleie og forsikringer.

3.       Ordningen skal være midlertidig

Kompensasjonen skal i utgangspunktet gjelde for to måneder, men kan bli forlenget.

4.       Ordningen skal favne bredt

De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet rammer norsk næringsliv bredt og treffe næringer som har behov for hjelp og som ikke har evne til å bære sine faste kostnader. Ved å etablere én omfattende ordning som treffer bredt, reduserer vi sannsynligheten for å måtte innføre små spesialordninger rettet mot enkeltbransjer eller tilfeller.

5.       Ordningen skal være enkel

Det skal være så enkelt som mulig både å benytte og administrere ordningen.

6.       Ordningen må være i samsvar med statsstøtteregelverket

Ordningen må utformes slik at den ikke kommer i konflikt med statsstøtteregelverket.

7.       Ordningen må kunne etterleves og kontrolleres

Den enkelte bedrift må selv søke om støtte, og vil stå ansvarlig for at opplysningene er korrekte og for ikke å misbruke ordningen. Det må også være mulig å kontrollere at midlene er brukt i samsvar med ordningen.

Les finansministerens innledning på pressekonferansen.

Under kan du lese pressemeldingen:

Vil dekke faste kostnader for å redde arbeidsplasser

Regjeringen foreslår å opprette en ordning som innebærer at staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Ordningen skal være enkel både å benytte og administrere, og utformes slik at det tar kort tid fra søknad er sendt til pengene er på konto.

Det blir lagt opp til at ordningen vil ha et omfang på 10-20 milliarder kroner per måned, avhengig av hvor mange bedrifter som kommer til å benytte seg av den.

-          Det er tusenvis av norske bedrifter som nå opplever at inntektene faller brått, men som likevel har husleie, forsikringer og andre utgifter som ikke forsvinner selv om de reduserer driften og permitterer ansatte. Når staten dekker deler av disse kostnadene, øker vi sjansen for at bedriftene holder seg flytende og raskere kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når krisen er over, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Det arbeides sammen med Finans Norge med en løsning der bedriftene søker støtte gjennom en sentral digital portal. Behandlingen av søknadene skal i stor grad være automatisert og basert på tilgjengelige registerdata. Det vil bidra til at ordningen kan iverksettes raskt og at pengene blir utbetalt så snart som mulig.

-          Norsk næringsliv står i sin tøffeste kamp noensinne, og fremtiden er veldig usikker. Derfor har vi satt i gang en rekke strakstiltak som skal bidra til å redde bedriftene og arbeidsplassene. Ikke alle bedrifter og virksomheter har blitt fanget opp av de krisepakkene vi har lagt fram, derfor jobber vi med videre tiltak. Kompensasjonsordningen skal være med på å hindre at levedyktige bedrifter må legges ned, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Ordningen blir utformet i tett samarbeid med både næringslivsorganisasjonene og banknæringen, gjennom Finans Norge. Det gjenstår fortsatt å få på plass avgrensning og regelverk for ordningen, men dette vil være klart om kort tid. Regjeringen vil komme tilbake med detaljene om en uke. Målet er at løsningen skal være operativ så snart som mulig.

-          Jeg vil takke NHO, Virke, LO og Finans Norge for godt samarbeid. Dette vil bety mye for de bedriftene som nå kjemper mot sviktende inntekter og kostnader som løper. Vi vil prioritere å få raskt på plass en enkel og effektiv løsning i stedet for å bruke tid på sikre en ordning med millimeterpresisjon. Så kan vi heller justere på den underveis hvis det viser seg å være behov for det, sier finansministeren.

-          ­ Ordningen innebærer at staten tar en del av kostnaden som virusutbruddet og smitteverntiltakene påfører norske bedrifter. Den midlertidige ordningen skal være målrettet og få virkning raskt, samtidig skal den favne bredt. Regjeringen vil i dialog med næringsorganisasjonene og LO utarbeide de konkrete rammene for ordningen i løpet av kort tid, sier næringsministeren.

Her kommer en oppsummering av tiltakene på Kommunal- og moderniseringsdepartementets område:

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 73 Merkur, kan overføres

·         De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet rammer mange dagligvarebutikker som er med i Merkur-programmet.

·         Mange Merkur-butikker er avhengige av omsetning fra hytteeiere og andre tilreisende for å kunne opprettholde sin drift. Om butikkene må legge ned sin drift som følge av hytteforbudet, vil det ramme lokalsamfunn med spredt befolkning og få innbyggere.

·         Regjeringen er opptatt av å støtte opp under videre drift av Merkur-butikkene og gi fastboende en trygghet for at butikkene og tjenestetilbudet opprettholdes.

·         Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til et ekstra tilskudd for å dekke tap. Tilskuddene gis innenfor rammene av såkalt bagatellmessig støtte, og er dermed unntatt EØS-avtalens generelle forbud mot statsstøtte.

Kap. 2427 (Nytt) Kommunalbanken AS

Post 90 (Ny) Aksjekapital

·         Norske kommuner finansierer seg i betydelig grad i verdipapirmarkedene. Denne gjelden må refinansieres når verdipapirene forfaller. Enkelte kommuner har slitt med å få refinansiert sine lån som følge av koronakrisen, og dette bidrar til stress i markedet.

·         Frem tom. juni 2020 forfaller verdipapirer utstedt av kommunene på om lag 37 mrd. kroner. Noen kommuner har selv valgt å finansiere seg kortsiktig for å kunne oppnå lavere rente, vel vitende om risikoen det gir for manglende eller vanskelig refinansiering og høyere rente ved forfall.

·         For å legge til rette for at markedene fungerer best mulig, og for å unngå at kommunenes refinansiering av verdipapirer med kort løpetid bidrar til å forsterke stresset i markedene, foreslår regjeringen å øke egenkapitalen i Kommunalbanken med 750 mill. kroner.

·         Det vil gjøre Kommunalbanken i stand til å refinansiere en betydelig del av kommunegjelden som forfaller mot sommeren.

Andre saker: Kommuneøkonomi

·         I proposisjonen vises det til anmodningsvedtak nr. 414 (2019-2020) av 19. mars 2020: Stortinget ber regjeringen om å kompensere kommunene og fylkeskommunene for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett.

·         Deretter kommer regjeringen med en omtale av kommuneøkonomien og konsekvenser som følge av koronaviruset. Kort oppsummert:

o   De økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet vil bli betydelige. Men på nåværende tidspunkt lar det seg ikke gjøre å tallfeste konsekvensene.

o   Regjeringen vil i forbindelse med RNB 2020 komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren, og vil da fremme forslag til ytterligere tiltak for kommunene.

o   Som ledd i revisjonen av makroøkonomiske størrelser i RNB 2020, vil skatteanslaget for kommunesektoren for inneværende år bli oppdatert.

Andre saker: Bostøtte

·         I proposisjonen vises det anmodningsvedtak nr. 421 (2019–2020) av 19. mars 2020: Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og umiddelbart fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avregnes mot senere utbetalinger.

·         Regjeringen utreder hvordan Stortingets intensjon best kan ivaretas, og tar sikte på å komme tilbake med forslag til en konkret løsning i forbindelse med RNB 2020.

·         Det vil trolig bli økt forbruk av bostøtte som følge av at en del husstander midlertidig vil ha lavere inntekt enn vanlig. Bostøtten er behovsprøvd mot inntekten i den enkelte måned, og husstander som vanligvis ikke har behov for bostøtte vil kunne ha rett til det i måneder med helt eller delvis inntektsbortfall.

·         Regjeringen har foreløpig ikke forutsetninger for å anslå hvor stor en ev. merutgift kan bli ettersom bostøtten er en regelstyrt overslagsbevilgning. Regjeringen vil komme tilbake til ev. merbehov til utbetaling av bostøtte i forbindelse med nysalderingen av 2020-budsjettet. 

Nye tiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronavirusutbruddet 

I dag har regjeringen lagt frem forslag til flere tiltak som vil bidra til å trygge bedrifter og arbeidsplasser.

Regjeringen har varslet at de vil jobbe videre med tiltak tilpasset den økonomiske situasjonen. Høyre og regjeringen er opptatt av at norsk næringsliv skal komme seg på best mulig måte gjennom krisen som har oppstått som følge av virusutbruddet, også de som er i oppstartsfasen eller tidligfase for dette er bedriftene vi skal leve av i fremtiden. Regjeringen foreslår en ny tiltakspakke på nærmere 5 milliarder kroner, der halvparten av pakken går til styrking av tilskudd til gründere og vekstbedrifter.

 

Les pressemeldingene fra Nærings- og fiskeridepartementet her:  https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-tiltakspakke-for-naringslivet--skal-hjelpe-landets-grundere-og-vekstbedrifter-gjennom-krisen/id2695471/

De viktigste tiltakene i den nye proposisjonen:

·         Kompensasjonsordning for uunngåelige utgifter for næringslivet (nytt forslag)
Ordningen skal i en periode kompensere deler av de uungåelige faste utgiftene til bedrifter som er sterkt rammet av smitteverntiltakene.

·         Tilskudd til unge vekstbedrifter  – 2,5 mrd. kroner (nytt forslag)
Dette inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner.

·         Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner (nytt forslag)
Innovasjonslån kan brukes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Regjeringen foreslår at økt ramme særlig skal rettes mot likviditetslån.

·         Rentestøttefond – 300 mill. kroner (nytt forslag)
Formålet er å gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom avdragsutsettelse og utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån.

·         Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 mill. kroner (nytt forslag)
Støtteordningen skal bidra til at disse miljøene kan opprettholde sitt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.

·         Næringsrettet forskning – 250 mill. kroner (nytt forslag)

Økningen skal bidra til å holde FoU-aktiviteten i gang i hele bredden av næringslivet, slik at forskningsprosjekter- og aktiviteter ikke avsluttes.

·         Kapital til fonds- og matchinginvesteringer – 1 mrd. kroner (nytt forslag)

Regjeringen foreslår å øke investeringskapitalen i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase.

·         Forlenget dagpengeperiode for oppsagte (nytt forslag)

Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, får utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned. Endringen vil både gjelde for den ordinære dagpengeperioden som fastsettes etter folketrygdloven § 4-15 og den særlige stønadsperioden i § 4-19 for personer som har avtjent militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste. Siden reglene for arbeidssøkere og permitterte utvides, gjøres det også endringer for personer som mottar arbeidsavklaringspenger mens de søker jobb.

·         Forlenget dagpengeperiode for permitterte (nytt forslag)
For permitterte vil det bli en tilsvarende utvidelse av dagpengeperioden ved at Arbeids- og sosialdepartementet gir en midlertidig forskrift om å utvide perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt for de som var permittert før 1. mars 2020. Dette betyr at staten betaler dagpenger for permitterte utover dagens 26 uker. Inntil videre gjelder dette ut juni.

·         Forskutteringsordning dagpenger (nytt forslag)
Regjeringen åpner for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger. Dermed vil de som har mistet inntekten sin kunne få penger raskt inn på konto, uten å måtte vente på at dagpengesøknaden blir behandlet. Ordningen gjelder for arbeidstakere som har rett til dagpenger ved arbeidsløshet og permittering.

·         Kortere arbeidsgiverperiode for sykepenger (varslet, vedtatt 27. mars)

Arbeidsgiver får refundert sykepenger fra fjerde dag for korona-relatert sykefravær.

·         Økt adgang til egenmelding (varslet, vedtatt 27. mars)

Arbeidstaker får rett til egenmelding i 16 dager selv om arbeidsgiver bare skal betale fra dag 4

·         Sykepenger til selvstendig næringsdrivende (varslet, vedtatt 27. mars)
Også selvstendig næringsdrivende kan få sykepenger fra folketrygden fra og med fjerde dag for koronarelatert sykefravær. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra den selvstendig næringsdrivende.

·         Sykepenger til frilansere (varslet, vedtatt 27. mars)
Også frilansere kan få sykepenger fra folketrygden fra og med fjerde dag for koronarelatert sykefravær. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra frilanseren.

·         Vurdering av behov for forlengelse av varighetskrav for diverse ytelser (varsles), dvs. forlengelse utover det som alt er regulert for AAP i §5-1 i forskriften)

·         Redusert arbeidsgiveravgift (varsles, følges opp i RNB)
Arbeidsgiveravgiften skal settes ned med 4 prosentpoeng for én termin, tilsvarende to måneder. Forslag vil fremmes i revidert budsjett. For sone V (de tidligere fylkene Finnmark og Nord-Troms), der det er nullsats, skal det kompenseres med 250 mill. kroner.

·         Utsatt forskuddsskatt for personlige skattytere (gjennomført og nytt forslag)
Betaling av første termin i forskuddsskatten for personlige skattytere er utsatt fra 15. mars til 1. mai 2020. Også andre termin i forskuddsskatten utsettes for personlige skattytere, fra 15. mai til 15. juli.

·         Utsatt innbetalingsfrist for forskuddsskatt for upersonlige skattytere (selskap) (vedtatt, endres 27. mars)
Forfallsfristen for andre termin for upersonlige skattytere (selskap mv.) er utsatt fra 15. april til 1. september 2020. Kraftforetak vil likevel ikke kunne utsette innbetaling av forskuddsskatt på alminnelig inntekt.

26.mars

Enighet om økonomiske tiltak for studenter

Stortinget har vedtatt at studenter som opplever å miste inntektsgrunnlag som en konsekvens av korona skal få kompensasjon gjennom ordninger i Lånekassen og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en løsning.

Nå har regjeringen landet på en løsning som et flertall på Stortinget bestående av Høyre, Venstre, KrF og Frp er enige i.

Les nettsak på hoyre.no

Dette er løsningene                                                                                   

·         Fristen for å søke om lån og stipend i Lånekassen er utvidet til 15.april

·         Studenter får utbetalt all støtte for vårsemesteret i april, tilsvarende 28.000 kroner for studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler som mottar fullt lån og stipend

·         Studenter får tilbud om et ekstralån på 26.000 kroner de kan akseptere eller avslå. De må bekrefte at de har inntektsbortfall.

·         Elever ved folkehøyskoler og i videregående opplæring hvis også få utbetalt sitt resterende støttebeløp i april

Disse er omfattet:

Hvor stort beløp de får utbetalt i april avhenger av hvor mye støtte de mottar ellers.

·         Studenter ved fagskoler, universiteter og høyskoler

·         Norske studenter i Norge

·         Norske studenter i utlandet

Hvorfor er dette nødvendig?

·         Som følge av koronakrisen er nå mange studenter permittert eller forhindret fra å jobbe, men har ikke rett til dagpenger eller arbeidsledighetstrygd. Blant norske studenter har 67 prosent jobb ved siden av studiene. Arbeidsinntekt utgjør en stor andel av studentenes disponible inntekt. Offentlig studiestøtte utgjør kun 35 prosent av inntekten til borteboende studenter i Norge. Derfor har det vært nødvendig å komme med økonomiske tiltak for studenter.

·         I likhet med andre borgere blir også studenters økonomi rammet av pandemien. De sitter heldigvis igjen med studiestøtten, men for mange er ikke det alene nok til å dekke faste utgifter. Det har skapt økonomisk usikkerhet for mange studenter. Derfor er det veldig bra at regjeringen og flertallet på Stortinget nå har funnet en god løsning for å avhjelpe studenter som har mistet viktig biinntekt.

Hva har vært viktig for Høyre?

·         Vi har stor forståelse for at situasjonen for studenter er svært krevende dersom man blir permittert eller mister jobben som følge av korona-pandemien. De fleste i utdanning faller utenfor ordningen med dagpenger, samtidig som mange studenter er avhengig av inntekt ved siden av studiestøtten. Derfor har det vært viktig for Høyre å raskt få på plass en løsning som sikrer studenters økonomi i denne krevende situasjonen.

·         Noen har spurt om studentene har blitt glemt. Det har de ikke. Regjeringen har vært tydelig siden krisen inntraff at vi også skal finne løsninger for studentene. Men førsteprioritet har vært å sikre ordninger for arbeidstakere, frilansere og selvstendige næringsdrivende som har mistet hele inntekten sin og fått revet inntektsgrunnlaget bort under seg. Studentene er i alle fall sikret noe inntekt gjennom Lånekassen, og nå får de også tilbud om mer. Det er vi glade for.

Hva er detaljene i tiltakene og hvorfor disse tiltakene?

• Det mest prekære er å sikre studentenes likviditet. Regjeringen har derfor utvidet søknads­fristen i Lånekassen til 15. april. Dette hjelper de studentene som vanligvis finansierer utdanningen med arbeidsinntekt, men som nå vurderer å avslutte studiene sine for å kvalifisere for dagpenger. Dersom de nå søker støtte i Lånekassen vil de få utbetalt beløpet for januar, februar og mars i en samlet pott.  
• Den raskeste og enkleste måten å styrke studentenes likviditet på er å utbetale hele det resterende støttebeløpet for våren 2020 (3 måneder) i april. Det vil gi studentene en utbetaling på om lag 28 000 kroner. Lånekassens systemer er bygget opp slik at utbetalingen må gjøres til alle, inkludert elever i videregående opplæring. Studenter i utlandet har utbetaling hvert halvår, så denne gruppen har allerede fått utbetalt hele beløpet for våren 2020. Utbetaling av hele støttebeløpet i april er kun en kortsiktig avlastning og løser ikke problemet med at studentene har mistet arbeidsinntekt.
   
• For studenter som mister arbeidsinntekt som konsekvens av korona, vil Lånekassen tilby et ekstra lån til studenter som trenger det. En ordning med ekstralån kan være på plass i løpet av mai. Lånekassen kan rigge dette teknisk ved at alle studenter får et elektronisk tilbud om ekstralån – som de må godta eller avslå. Tilbudet om ekstralån vil ha en form for egenerklæring der studentene bekrefter at de trenger lånet grunnet inntektsbortfall. En slik ordning bygger på stor grad av tillit, men den følges opp med stikkprøver. Størrelsen på ekstralånet vil være 26.000 kroner, noe som tilsvarer bortfall av to måneders medianinntekt for borteboende studenter.  

Fakta:

·         Beløpet blir 27550 for studenter som har rett på 11 mnd. studiestøtte (studenter ved fagskoler, universiteter og høyskoler) fordi det er vanlig 8265 for april og mai, mens det er 11 020 for juni.

·         Samlet utbetaling av støtte for april, mai og juni gjelder for studenter ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Beløpet vil avhenge av hvor mye studiestøtte de vanligvis får.

·         Samlet utbetaling av støtte for april og mai gjelder for elever ved folkehøyskoler og i videregående opplæring. Beløpet vil avhenge av hvor mye studiestøtte de vanligvis får.

Styrking av fylkene ifm korona krisen

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å trygge arbeidsplasser og hjelpe bedriftene gjennom koronakrisen. Ett av tiltakene som lå inne i den første tiltakspakken fra finansministeren, var å forsterke støtten til kompetanseheving og bedriftsintern opplæring i bedrifter som rammes av virusutbruddet gjennom økt rammetilskudd til fylkeskommunene. Målet er å bidra til at virksomheter kan bruke ledig kapasitet til å heve kompetansen og omstille seg, fremfor å permittere eller si opp de ansatte. Det er fylkeskommunene som forvalter midlene knyttet til bedriftsintern opplæring (BIO) fra 1. januar 2020, ettersom disse kjenner situasjonen i regionen godt og kan sette inn innsatsen der den trengs mest. Midlene er nå fordelt med et likt beløp per innbygger og vil bli utbetalt 3. april. Under ser dere den fylkesvise fordelingen og vedlagt finner dere et flak om saken.

Styrking av rammetilskuddet til fylkeskommunene til kompetanseutvikling:

Fylke	Antall innbyggere	Beløp (1000 kr)
Viken	1 234 795	11 549
Oslo	685 803	6 414
Innlandet	370 997	3 470
Vestfold og Telemark	418 586	3 915
Agder	305 906	2 861
Rogaland	477 893	4 470
Vestland	634 579	5 935
Møre og Romsdal	265 209	2 481
Trøndelag	466 556	4 364
Nordland	241 896	2 263
Troms og Finnmark	243 515	2 278
Landet	5 345 735	50 000

25.mars

Ingen fysisk fremmøte nødvendig ifm generalforsamlinger

• For å begrense smitten av koronaviruset, har regjeringen iverksatt svært inngripende tiltak, herunder tiltak som innebærer at folk skal holde fysisk avstand til hverandre og ikke være flere enn fem personer i en gruppe.
• Tiltakene som er iverksatt gjør det umulig å overholde lovkrav om fysisk oppmøte på årsmøter/generalforsamlinger i boligbyggelag, eierseksjonssameier og borettslag. Tiltakene gjør det også vanskelig å overholde lovkrav om at møteprotokoller skal signeres elektronisk.
• For at boligbyggelag, eierseksjonssameier og borettslag skal kunne gjennomføre årsmøter under koronakrisen uten å bryte myndighetenes restriksjoner, foreslår regjeringen følgende tiltak:
• Midlertidig unntak fra reglene om fysisk oppmøte
• Midlertidig adgang til å signere møteprotokoller elektronisk
• Midlertidig adgang til å kommunesere elektronisk i borettsalg og boligbyggelag uten forhåndssamtykke
• Forskriften sendes på høring i dag med 48 timers høringsfrist.
• Forskriften sendes på høring med hjemmel i koronaloven fordi et ordinært lovendringsløp ville tatt for lang tid. Det innebærer at forskriften har tidsbegrenset varighet.
• Flere aktører har etterlyst disse hastetiltakene, herunder OBOS.

Pressemelding som sendes ut når forskriften sendes på høring:

Regjeringen åpner for digitale årsmøter

Utbruddet av koronaviruset gjør det umulig å overholde krav om fysisk oppmøte uten å samtidig bryte offentlige pålegg og anbefalinger om ikke å samles i større grupper. Regjeringen vil åpner derfor for digitale årsmøter i boligbyggelag, eierseksjonssameier og borettslag.

– Vi foreslår å vedta en forskrift som gir midlertidig unntak fra det lovbestemte kravet om fysisk oppmøte på årsmøte og generalforsamling, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Forslaget sendes på høring i dag, med hjemmel i koronaloven som ble vedtatt av Stortinget tidligere i uken. Forskriften har derfor tidsbegrenset varighet.

– Ved å innføre et midlertidig unntak fra reglene om fysisk oppmøte, sørger vi for at sameier, borettslag og boligbyggelag kan gjennomføre årsmøter og generalforsamlinger uten å bryte restriksjonene som følger av koronautbruddet, sier Astrup.

I dag krever eierseksjonsloven, borettslagsloven og boligbyggelagsloven at møteprotokoller skal undertegnes skriftlig, og de to sistnevnte er også til hinder for at lagene kan kommunisere elektronisk med medlemmene hvis disse ikke har gitt forhåndssamtykke til elektronisk kommunikasjon.

– I forskriften som sendes på høring i dag foreslår vi også en midlertidig adgang til å signere møteprotokoller elektronisk, og at borettslag og boligbyggelag kan kommunisere elektronisk med andelseierne uten forhåndssamtykke, sier Astrup.

                                                                                                                              

Verken eierseksjonsloven, borettslagsloven eller boligbyggelagsloven har forskriftshjemler som er aktuelle for unntakene som foreslås av regjeringen. Forskriften sendes derfor på høring med hjemmel i koronaloven. Koronalovens formål er å midlertidig legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak, blant annet for å begrense negative konsekvenser for næringslivet som følge av utbruddet av koronaviruset. I § 2 er det tatt inn en opplisting av de lovene som kan utfylles, suppleres eller fravikes i midlertidig forskrift. Eierseksjonsloven, borettslagsloven og boligbyggelagsloven er med i opplistingen.

– Vi mener at forslaget er et forsvarlig, effektivt og forholdsmessig tiltak, som er nødvendig for å avhjelpe negative konsekvenser som følge av koronautbruddet, og at vilkårene for å fastsette forskriften i medhold av koronaloven er oppfylt, sier Astrup.

Ingen vet hvor lenge koronaepidemien vil vare, og årsmøter og generalforsamlinger i eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag må avholdes innen utgangen av juni. Koronaloven gjelder bare én måned. Det vil i praksis si at unntakene ikke vil vare lenger enn to til tre uker, og at forskriften ikke vil løse problemet for sameier og borettslag som ikke har en profesjonell boligforvalter som kan gjennomføre elektroniske møter.

–Jeg vil derfor vurdere å igangsette et parallelt lovarbeid med formål om å skaffe hjemler for unntak i departementets egne lover (eierseksjonsloven, boligbyggelagsloven og borettslagsloven). Hjemlene må i så fall også gjøre det mulig å gjøre unntak fra kravet om å holde årsmøte og generalforsamling innen utgangen av juni, sier Astrup. 

24.mars

Kommunalministeren oppfordrer statlige virksomheter til å betale fakturaene sine før fristen for å bidra til økt likviditet i næringslivet, med Statsbygg som eksempel på en virksomhet som nå gjør dette.

Det viktigste nå er å begrense smitten for å sikre liv og helse. Samtidig må vi gjøre det vi kan for at de som har en jobb, fortsatt har den når krisen er over.

•    Mange bedrifter har likviditets- og betalingsproblemer. Regjeringen har derfor satt i gang tiltak for å trygge arbeidsplasser og hjelpe bedriftene i denne krevende situasjonen.

•     Ett av tiltakene som offentlige virksomheter kan bidra med, er å betale fakturaene sine før fristen.

•    Statsbygg går foran med et god eksempel: De betaler nå regningene sine før de forfaller.

·    Det kan høres lite ut i den store sammenhengen, men det kan være det som gjør at naboen får beholde jobben sin.

·         Kort om dimensjonene:

o   Den første ekstraordinære utbetalingen ble gjort allerede fredag 20. februar og utgjorde 150 millioner kroner.

o   Statsbygg forventer at de fremtidige utbetalingene vil utgjøre  et vesentlig høyere beløp.

o   Statsbygg er involvert i 100 små og store byggeprosjekter i hele landet.

o   Statsbygg skal gjennomføre prosjekter for 7 milliarder kroner i 2020.

·     Tiltak som raskt kutter bedrifters utgifter og bedrer deres likviditetssituasjon, er de mest målrettede tiltakene nå. Derfor vil jeg oppfordre alle statlige og kommunale etater til å følge Statsbygg sitt eksempel, for å redusere de økonomiske konsekvensene av epidemien. 

Tiltakene mot koronavirus videreføres

Regjeringen viderefører alle tiltakene som er iverksatt for å bekjempe utbruddet av koronavirus i Norge frem til over påske, til og med 13. april.

12. mars 2020 iverksatte regjeringen en rekke tiltak i håp om å stanse viruset. Tiltakene er de sterkeste og mest inngripende vi har hatt i Norge i fredstid.

Barnehagene, skolene og universitetene er stengt. Det er også små og store bedrifter, restauranter, treningssentre og konsertscener. Mange butikker og bedrifter står uten kunder som følge av smitteverntiltak.

-          Tiltakene ser ut til å bremse smitten, men vi trenger mer tid for å se hvilken effekt de har. Regjeringen har fastsatt en strategi for å begrense smittespredningen som innebærer at hver enkelt som er smittet maksimalt skal smitte én annen person. Da vil helsevesenet ha kapasitet til å hjelpe alle som trenger det, sier statsminister Erna Solberg.

Det er for tidlig å konkludere på om de iverksatte tiltakene er effektive. Regjeringen fortsetter derfor med de strenge tiltakene, i første omgang til og med 13. april 2020. Det viktigste er å sikre at de som blir alvorlig syke, enten av korona eller andre årsaker, kan få hjelp i helsetjenesten. Og at helsetjenesten ikke blir overbelastet.

-          Vi må vi fortsette dugnaden for å slå ned smitten. Vi vet det koster, men folk over hele landet følger opp. Det vil jeg takke for. Vi har kommet oss gjennom tøffe tider før. Det skal vi klare nå også, sier statsministeren.

Helsetjenesten iverksetter en rekke tiltak for å ha kapasitet til å gi behandling til syke koronasmittede, og samtidig yte øyeblikkelig hjelp og gi behandling til pasienter med annen alvorlig sykdom.

-           Alt det vi gjør nå er for at folk skal få god behandling hvis de blir alvorlig syke. Norge har en god helsetjeneste som nå jobber for å øke kapasiteten og dreie innsatsen for å være best mulig forberedt på det som kan møte oss. Vi står fast på tiltakene som har som mål at helsetjenesten ikke skal blir for hardt presset. Samtidig forbereder vi helsetjenesten på en situasjon der vi ikke lykkes med å stoppe smittespredningen i så stor grad som vi ønsker, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

-          Sykehusene jobber nå med å redusere planlagte behandlinger og operasjoner, og dreie kapasiteten over mot pasienter som trenger intensivbehandling og respiratorer. Jeg vet at dette er en belastning for dem som må vente med å få hjelp, men det er nødvendig for å sikre øyeblikkelig hjelp og intensivbehandling. Et av tiltakene er å øke kompetansen hos sykepleierne fra andre avdelinger slik at de kan jobbe med intensivpasienter og respiratorbehandling, sier helse- og omsorgsministeren.

Noen av de viktigste tiltakene som videreføres til og med 13. april 2020 (kan bli forlenget):

• De strenge hygienetiltakene fortsetter. Folk må holde fysisk avstand til hverandre, ha god håndhygiene og hoste i papir eller albuekroken.
• Ute i det offentlige rom, bør folk ha minst en meters avstand til andre mennesker. Når man er ute, bør man ikke være mer enn fem personer sammen i gruppe – med unntak av de som er i familie eller i samme husstand. Innendørs bør folk ha minst to meters avstand til hverandre, men det gjelder ikke de som er i familie eller i samme husstand.
• Alle landets barnehager, barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter og andre utdanningsinstitusjoner holder stengt.
• Barnehagebarn og barn på småskoletrinnet med foreldre som har samfunnskritiske funksjoner, fortsetter å få et tilbud i sin barnehage og skole.
• Reglene om karantene og isolasjon etter kontakt med smittede (smittekarantene) videreføres. Dersom du har vært i nær kontakt med noen som har fått påvist koronavirus, skal du være i karantene i 14 dager. Dersom du har vært på utenlandsreise skal du være i karantene i 14 dager fra den dagen du kom hjem. Dersom du har fått påvist eller testes for koronavirus, må du isoleres. Det betyr at du må holde deg hjemme hele tiden og ikke gå ut. Dersom testen er negativ, skal du fullføre karanteneperioden.
• Reglene for karantene ved innreise til Norge fra utlandet (reisekarantene) videreføres med de unntak og presiseringer som gjelder i dag.
• Reglene om bortvisning av utenlandske statsborgere som ikke bor eller jobber i Norge ved grensen videreføres, med de unntak og presiseringer som gjelder i dag.
• Grensekontrollen på indre Schengen-grenser forlenges.
• Helsepersonell som jobber med pasientbehandling forbys å reise til utlandet. Forbudet gjelder både tjenestereiser og privatreiser, foreløpig ut april 2020.
• Kulturarrangementer, idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs er forbudt.
• Alle virksomheter i serveringsbransjen, med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, det vil si kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand, holdes stengt.
• Servering av mat skal ikke skje som buffet. Serveringsbransjen omfatter restaurant, bar, pub og uteliv.
• Treningssentre, svømmehaller, badeland og liknende holder stengt.
• Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking(piercing) og liknende holder stengt.
• Forbudet mot opphold på hytter/fritidseiendommer opprettholdes.
• Alle landets trafikkstasjoner holder stengt.
• Kollektivtransporttilbudet opprettholdes. 

21.mars

Koronalov

Et bredt flertall på Stortinget er enige om å vedta en midlertidig koronalov tidsbegrenset til én måned. Hensikten er å hindre at korona-krisen får verre konsekvenser enn den allerede har fått for mennesker og bedrifter.  

Nå er Norge i en ekstraordinær situasjon, og det er behov for at tiltak iverksettes raskt.  Denne midlertidige koronaloven gjør det mulig å sikre blant annet at folk får utbetalt stønaden fra NAV de har krav på, og at kommuner skal kunne ta beslutninger raskt og opprettholde tjenestetilbud.

Formålet er å opprettholde normale samfunnsfunksjoner best mulig og å ellers forsøke å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.

Når virksomheter og bedrifter står på konkursens rand, og når enkeltmennesker og familier plutselig står på bar bakke uten inntekt, da må vi ha mulighet til å agere raskt.

Regjeringen får nå mulighet til raskt å treffe tiltak for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner, f.eks. for å sørge for at domstolene og NAV så langt som mulig kan opprettholde sine funksjoner, og sørge for å avhjelpe negative konsekvenser for næringsliv og enkeltpersoner, f.eks. ved å sørge for at frister som ikke kan overholdes pga. at man er i karantene, ikke kommer hjem fra utlandet el. ikke skal føre til tap av rettigheter.

Loven kan ikke brukes til å røre ved verken domstolenes eller påtalemyndighetenes uavhengighet. Den kan heller ikke fravike Grunnloven eller menneskerettsloven. Den skal bidra til å holde maskineriet i gang, og finne løsninger for de mange som trenger statens hjelp.

Stortinget kan med en tredel av stemmene avvise ethvert lovforslag

Forskriftshjemmelen begrenser seg til å legge til rette for forsvarlige og effektive tiltak som er nødvendige for å begrense normale samfunnsfunksjoner og avhjelpe negative konsekvenser som en følge av den alvorlige situasjonen vi står i nå. Den er tidsbegrenset til én måned og gir selvfølgelig ikke mulighet til å gripe inn i rettigheter som følger av Grunnloven eller menneskerettighetsloven. 

I tillegg kan enhver lov som blir foreslått, bli avvist eller endret av Stortinget med én tredel av stemmene.

her kan du lese saksdokumentene

(Innst. 204 L (2019-2020), jf. Prop. 56 L (2019-2020))

Så vedtok Stortinget flere økonomiske tiltak, jfr det regjeringen la fram 20..mars

Her kan du lese dokumentene i sakene:

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer statsbudsjettet 2020 under Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet og vedtak om endring i stortingsvedtak om mva. for budsjettåret 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 200 S (2019–2020), jf. Prop. 57 S (2019–2020) og Prop. 58 LS (2019–2020) S-delen)

Innstilling fra finanskomiteen om lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, lov om Statens obligasjonsfond og lov om endringer i skattebetalingsloven (Innst. 201 L (2019–2020), jf. Prop. 58 LS (2019–2020))

Her kan du lese en vurdering av tiltakene av Wikborg & Rein.

20.mars

Regjeringen legger frem nye anslag for norsk økonomi og flere økonomiske tiltak

Regjeringen legger i dag ut tre pressemeldinger (link: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nyheter/id2006120/)

-          Nye anslag for norsk økonomi

-          Garanti- og låneordninger for bedre likviditet i bedriftene

-          Utsettelse og lettelser i skatter og avgifter

Utsnitt fra de tre pressemeldingene:

Nye anslag for norsk økonomi: betydelig fall i aktiviteten og kraftfulle økonomiske grep

-          Virusutbruddet vil ha stor innvirkning på norsk økonomi, og trekke aktiviteten betydelig ned den nærmeste tiden. Samtidig vil de økonomiske tiltakene som nå iverksettes motvirke inntektsbortfallet og bedre likviditeten i norske bedrifter og husholdninger med om lag 280 milliarder kroner.

-          Aktiviteten i privat sektor i fastlandsøkonomien anslås å avta med 15-20 prosent den nærmeste tiden, for deretter å ta seg opp igjen.

-          Fastlands-BNP anslås nå å falle med 1 prosent i 2020. Anslaget er med det 3,5 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2020.

-          De økonomiske tiltakene så langt summerer seg til over 65 mrd. kroner. I tillegg svekkes budsjettet med 45 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av at antall permitterte og sykemeldte ventes å øke kraftig. Samlet sett svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen med over 110 mrd. kroner.

-          Utsatt frist for skatteinnbetalinger anslås å bedre likviditeten til bedriftene de nærmeste ukene og månedene med nærmere 120 mrd. kroner. I tillegg utgjør garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og låneordningen gjennom Statens obligasjonsfond til sammen 100 mrd. kroner.

Garanti- og låneordninger for bedre likviditet i bedriftene

-          Regjeringen foreslår å etablere en statsgaranti på 90 prosent for nye lån i markedet for små og mellomstore bedrifter som er rammet av virusutbruddet, samt å gjenopprette Statens obligasjonsfond som et tiltak rettet spesielt mot store selskaper.

-          Tiltakene vil ha en samlet ramme på 100 milliarder kroner og skal bidra til bedre likviditet i norske bedrifter og dermed trygge arbeidsplasser. 

-          Statlig lånegaranti for små og mellomstore bedrifter:

o   Ordningen gjelder for lån inntil 50 millioner kroner per bedrift og med maksimalt 3 års løpetid. Den gjelder kun nye lån som blir innvilget etter at lovforslaget har trådt i kraft og frem til 1. juni 2020.

o   Staten garanterer for 90 prosent av lånene under ordningen. Tap skal fordeles pro rata der staten og banken tar henholdsvis 90 og 10 prosent.

o   Lån som allerede er innvilget kan ikke overføres til ordningen.

o   Ordningen skal bidra med likviditetslån for bedrifter som er rammet av inntektsbortfall som følge av virusutbruddet. Ordningen reguleres i en ny lov, og nærmere bestemmelser om hvilke lån som vil komme inn under ordninger vil bli spesifisert i forskrift

-          Statens obligasjonsfond:

o   Ordningen gjelder for lån inntil 50 millioner kroner per bedrift og med maksimalt 3 års løpetid. Den gjelder kun nye lån som blir innvilget etter at lovforslaget har trådt i kraft og frem til 1. juni 2020.

o   Staten garanterer for 90 prosent av lånene under ordningen. Tap skal fordeles pro rata der staten og banken tar henholdsvis 90 og 10 prosent.

o   Lån som allerede er innvilget kan ikke overføres til ordningen.

o   Ordningen skal bidra med likviditetslån for bedrifter som er rammet av inntektsbortfall som følge av virusutbruddet. Ordningen reguleres i en ny lov, og nærmere bestemmelser om hvilke lån som vil komme inn under ordninger vil bli spesifisert i forskrift

Utsettelse og lettelser i skatter og avgifter:

-          I dag har regjeringen lagt frem forslag til flere tiltak som vil bidra til å trygge bedrifter og arbeidsplasser.

-          Tiltakene er tidligere varslet og gjelder utsettelse og lettelse i merverdiavgiften, og utsatt innbetaling av arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt for selskaper. 

-          Regjeringen foreslår disse konkrete tiltakene:

o   Lav sats for merverdiavgift reduseres fra 12 til 8 prosent i perioden fra og med 20. mars 2020 til 31. oktober 2020

o   Fristen for innbetaling av første merverdiavgiftstermin utsettes fra 14. april til 10. juni 2020

o   Fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper utsettes fra 15. april til 1. september 2020

o   Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift utsettes fra 15. mai til 15. august 2020

Ny koronalov

Regjeringen fremmer forslag om midlertidig koronalov for å holde samfunnshjulene i gang under koronakrisen. Loven vil gi norske myndigheter hjemmel til å handle raskt.

Formålet med lovforslaget er å sikre at samfunnet fungerer og at de negative konsekvensene ikke blir større enn nødvendig for enkeltpersoner, næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.

Den nye loven gir myndighetene mulighet til å vedta nødvendige regler der det i dag ikke finnes gode nok grunnlag for å gi slike regler. Det er for eksempel behov for å gjøre endringer for å sikre at folk ikke mister velferdsytelser, at domstolene skal kunne opprettholde sin kritiske samfunnsfunksjon, at ikke frister og saksbehandlingsregler står i veien for de nødvendige tilpasninger til krisen.

Loven gir fullmakt til å vedta nødvendige bestemmelser, også om de fraviker lover. Loven gjelder bare i seks måneder. Heller ikke forskrifter gitt etter loven, kan vare lenger enn dette.

Samfunnsmaskineriet må fortsette å virke. Personer og næringsliv må ikke miste ytelser eller inntekt fordi man ikke greier å oppfylle slike krav. Da må vi heller fastsette midlertidige ordninger tilpasset de utfordringene vi møter.

Stortinget skal meddeles alle forskrifter som gis. I tillegg kan Stortinget med én tredel av stemmene velge å oppheve en forskrift gitt etter loven. Jeg mener det gir en god avveining av behovet for raske og effektive beslutninger og Stortingets rolle som landets lovgiver.

19.mars

Enighet om andre fase av økonomisk krisepakke på Stortinget

Et bredt flertall på Stortinget ble mandag 16.mars  enige om hovedtrekkene av del 2 av den økonomiske krisepakken. Sykehusene, NAV og kommuneøkonomien styrkes, arbeidsgiveravgiften senkes med 4 prosentpoeng og studenter skal sikres en inntekt å leve av.

Høyre mener vi må gjøre alt vi kan for å ta vare på jobber og velferd. Disse strakstiltakene vil bidra til å unngå unødige konkurser og oppsigelser for bedrifter som er akutt rammet av virusutbruddet, og sikrer velferden til de som blir hardest rammet av krisen. Samtidig har vi vært opptatt av å sikre sårbare grupper i en vanskelig tid.

Stortinget har arbeidet så raskt det lar seg gjøre. Forslagene til økonomiske tiltak ble fremmet av regjeringen på fredag 13.mars. Det har blitt forhandlet på spreng gjennom uken og en rekke lovendringer og tiltak ble vedtatt av Stortinget på mandag. Fordi Grunnloven krever det, må alle lovendringer vedtas på nytt i dag, før vedtakene sanksjoneres av kongen i statsråd på statsråd.

Hva foreslår partiene?

Hovedpunktene fra enigheten mellom Høyre, V, KrF, AP, FrP, SP og SV på Stortinget:

●        Arbeidsgiveravgiften senkes med 4 prosentpoeng i to måneder.

●        NAV, kommuner og helsevesenet skal kompenseres økonomisk for ekstrakostnader som følge av pandemien.

●        Regjeringen skal komme tilbake med en midlertidig ordning gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge av korona-pandemien så raskt som mulig.

●        Regjeringen skal komme tilbake med forslag som kan sikre reduserte takster på riksveiferger for en avgrenset periode.

●        Nettundervisning fra voksenopplæring, Universiteter, Høgskoler og fagskoler skal tilgjengeliggjøres

●        Det etableres en kompensasjonsordning for bortfall av inntekter med 300 millioner til kultursektoren og 600 millioner til idretten og frivilligheten. Les mer om dette her.

●        Regjeringen bes sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og umiddelbart fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avgrenses mot senere utbetalinger.

Hva er det uenighet om?

SV, AP OG AP Forslår: «Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag hvor selskaper som mottar statlig garanti for lån, tilbud om statlig obligasjonsfinansiering eller likviditetslettelser på statlige låneordninger om å forplikte seg til å sette en maksimumsgrense for godtgjørelse til ansatte i konsernledelsen og andre ledende ansatte i 2020 og 2021, eksempelvis gjennom et krav om nullvekst.»

Vi er i prinsippet enige og fremmer følgende merknad: mange selskaper og næringsdrivende i tiden fremover vil bli hjulpet av ulike statlige ordninger i en periode. Det er viktig at alle i den situasjonen vi nå er i viser moderasjon, spesielt med hensyn til utbytte og bonus.

les nettsak her

her kan du lese sakens dokumenter
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 198 L (2019–2020), jf. Prop. 53 LS (2019–2020))

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og endring i flypassasjeravgiften (Innst. 197 S (2019–2020), jf. Prop. 52 S (2019–2020), unntatt kap. 2541 post 70 og Prop. 53 LS (2019–2020) bokstav B)

250 millioner kroner ekstra til kommunene i 2020

Norske kommuner står overfor store utfordringer i tiden som kommer. Mange smittede og mange i karantene bidrar både til at det blir vanskeligere å levere gode tjenester, og til økte utgifter for kommunene. Utbruddet av koronaviruset setter mange kommuner på prøve. 

For at kommunene skal være best mulig rustet til å møte utfordringene de står overfor, har Stortinget enstemmig bevilget 250 millioner kroner mer til kommunene i 2020,

Pengene skal dekke merutgifter som følge av utbruddet og tildeles som skjønnstilskudd. I første omgang har departementet fordelt 200 millioner kroner til fylkene etter innbyggertall, mens 50 millioner kroner vil bli fordelt senere. Fylkesmennene får ansvaret for å fordele skjønnsmidlene til de kommunene som trenger det mest.

Foreløpig er det vanskelig å vite sikkert hva koronaviruset vil bety for kommunenes økonomi. Noen kommuner opplever nok at situasjonen påvirker økonomien allerede, mens andre kommuner først vil merke konsekvensene neste år når skatteinngangen blir lavere og behovet for sosialhjelp har økt. Det er også sannsynlig at noen kommuner blir hardere rammet enn andre. Vi følger nøye med på situasjonen, og utelukker ikke at det vil bli behov for ytterligere bevilgninger til kommunene.

Fordeling av økte skjønnsmidler, 200 millioner kroner (1 000 kr)

Fylkesmannsembete	Ekstra skjønnsmidler
Viken + Oslo	72 086
Innlandet	13 838
Vestfold og Telemark	15 627
Agder	11 448
Rogaland	17 881
Vestland	23 718
Møre og Romsdal	9 883
Trøndelag - Trööndelage	17 464
Nordland	8 989
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku	9 066
SUM ufordelt	200 000

Forbudet mot overnatting på fritidseiendom

Helseminister Bent Høie varslet 19 mars at regjeringen forbyr opphold på hytter utenfor egen hjemkommune. Små hyttekommuner melder om at de fortsatt har mange flere mennesker i kommunen enn innbyggerne sine. Hyttefolket må dra hjem av hensyn til de små kommunene. Fordi de små hyttekommunene ikke har kapasitet til å ta seg av syke hyttefolk i tillegg til sine egne innbyggere.

Forbudet mot overnatting på fritidseiendom gjelder også dersom det er behov for nødvendig vedlikehold eller tilsyn.

Les forskriften her.

Helsetjenesten i våre hyttekommuner har ikke kapasitet til å hånd om hyttebeboere i tillegg til egne innbyggere. Vi har fått tilbakemeldinger fra fylkesmennene på at mange ikke har fulgt den klare anmodningen om å reise hjem frivillig. Regjeringen innfører derfor et forbud. Vi forstår hvor inngripende dette vil oppleves. Men vi er i en svært utfordrende situasjon og må minske presset på helsetjenesten slik at alvorlig syke får hjelp.

Unntak for personer som bor sammen med smittede

Det gis unntak for personer som er i karantene fordi de deler husstand med en som er bekreftet smittet av koronaviruset. Bakgrunnen er at det er betydelig risiko for at en koronasmittet kan smitte andre i samme husstand. Det vil ofte være praktisk vanskelig for den smittede å være isolert når man deler bolig med flere. Personer som er i karantene fordi de deler husstand med en som er bekreftet smittet, kan overnatte på hytten i den perioden den smittede er i isolasjon hjemme. Den smittede skal bli hjemme, mens de andre personene i husstanden kan overnatte på hytten.

Kommunene har ikke dispensasjonsadgang

Kommunene har ikke adgang til å gi dispensasjon. Det oppfordres derfor om at hyttebeboere ikke tar kontakt med kommunen for å kreve unntak. Unntakene fremkommer tydelig i forskriften. Strengt nødvendig vedlikehold eller tilsyn for å avverge store materielle skader tillates. Men vi oppfordrer folk til å engasjere lokalt bosatte personer til å utføre slikt arbeid og tilsyn.   

For personer som oppholder seg på fritidseiendom i en annen kommune fastsettes boten normalt til 15.000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.

Statlig lånegaranti på 6 milliarder kroner for flyselskaper med driftslisens i Norge

Regjeringen varslet Torsdag 19 mars om ettermiddagen at den er enig med Ap, Sp og FrP om å etablere en statlig lånegaranti på 6 milliarder kroner for flyselskaper med driftslisens i Norge. Det vil si SAS, Widerøe og Norwegian. Målet er at selskapene med dette skal kunne få nødvendig finansiering i markedet for å overleve denne situasjonen.

Partiene er også enige om å sikre et minimumsnivå på flytilbudet i Norge fremover, dersom grunnlaget for et kommersielt tilbud faller bort, gjennom at staten dekker merkostnaden.

Les nettsak på hoyre.no.

Det stilles krav til selskapenes soliditet for å kunne benytte seg av lånegarantien. For selskaper som ikke hadde en egenkapitalandel på minst 8 prosent ved slutten av siste kvartalsrapportering før koronakrisen, må de finansielle kreditorene frafalle renter og utsette avdrag i 3 måneder for å få tilgang til garantiene. Disse selskapene må i løpet av perioden også gjennomføre tiltak for å forbedre balansen ytterligere.

SAS og Widerøe tilfredsstiller egenkapitalkravet. For Norwegian blir det stilt til rådighet en umiddelbar fasilitet på 300 millioner kroner. Når og hvis selskapet oppnår lettelser i renter og avdrag fra kreditorene, vil det stilles til rådighet ytterligere 1,2 milliarder kroner. De siste 1,5 milliarder kronene vil stilles til rådighet når selskapet har forbedret soliditeten til et tilfredsstillende nivå. 

Norwegian har hatt finansielle utfordringer også før koronakrisen, og med dette opplegget er vi tydelige på at både eiere og långivere må bidra til en bedre finansiell situasjon for selskapet, dersom staten skal stille opp med garantier. Samtidig stiller vi gjennom garantiordningen betydelige beløp tilgjengelig, dersom de er villige til det.

Garantiordningen er avhengig av godkjennelse fra EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Partiene er også enige om en å sikre et minimumsnivå i flytilbudet i Norge i tiden fremover. Målet er ikke å erstatte det kommersielle tilbudet, men å sikre at dersom det ikke er grunnlag for et kommersielt tilbud, så trer en garanti inn for å tilby et begrenset flytilbud i denne kritiske perioden.

Dette vil gjøres gjennom direktetildelinger til selskapene. Samferdselsdepartementet jobber nå med å få dette på plass. Norwegian, SAS og Widerøe vil få tildelt ruter.

18.mars

Kultur, idretten og frivilligheten rammes, som så mange andre, svært hardt av korona-situasjonen. Høyre, FrP, Venstre og KrF er enige om en kompensasjonsordning på 900 millioner kroner for arrangører som må avlyse eller utsette på grunn av korona-regler.

Uten et aktivt kulturliv blir vi en fattig nasjon, og disse tiltakene skal bidra til at vi også har en aktiv og levende kultur- idrett og frivillighetsbransje når denne krisen er over. Derfor anbefaler vi nå at det opprettes midlertidige ordninger for kompensasjon av tapte billettinntekter/deltakeravgifter og eventuelle merutgifter som følge av regjeringens tiltak.

Les nettsak på hoyre.no.

Ordningen er en søknadsbasert kompensasjonsordning for en andel av tapte inntekter i forbindelse med at kultur- eller idrettsarrangement avlyses eller utsettes, som følge av tiltakene som er kommet ifm. pandemien.

Pakken består av en kompensasjonsordning for kulturlivet som vil utgjøre ca 300 millioner kroner, og en tilsvarende for idretten og frivilligheten for øvrig på ca 600 millioner kroner. Ordningen er ment å kompensere for bortfall av inntekter fra billettsalg og deltakeravgifter, samt merutgifter som følge av at arrangementer må avlyses eller utsettes på grunn av koronaviruset.

Vi forslår at Kulturdepartementet skal utarbeide en forskrift med nærmere retningslinjer for ordningene og for hvordan midlene skal fordeles.  Den bør for perioden 5 mars - april 2020.

Dersom situasjonen vedvarer bør innretningen vurderes nærmere, og ordningen bør stoppe når myndighetspålagt stengning av arrangementer opphever.

Offentlige virksomheter eller selskaper hvor hoveddelen av inntektene består av offentlig driftstilskudd, bør ikke omfattes av ordningen. Arrangementer med færre enn 50 deltagere bør heller ikke omfattes av ordningen.

Tidligere har Stortinget blitt enige om en omfattende økonomisk krisepakke med blant annet disse tiltakene:

•         Frivilligheten får beholde statlige tilskudd

•         Kulturdepartementet krever ikke tilbakebetaling av statlig støtte ved avlysning av arrangement

•         Selvstendige næringsdrivende og frilansere får sikret inntekt tilsvarende 80% av gjennomsnittslønn de siste tre årene – opp til 6 G

•         Aktivitetskrav for sosiale ytelser droppes, og perioden for av arbeidsavklaringspenger forlenges

16.mars

Enighet om første fase av økonomisk krisepakke på Stortinget

Et bredt flertall på Stortinget ble mandag enige om del en av den økonomiske krisepakken. Målet er å unngå unødige konkurser og at folk mister jobben, samt å sikre inntekten til de som mister den. De nye forslagene fra stortingsflertallet vil styrke inntektssikringsordningene for alle arbeidstakere som blir permittert, selvstendige næringsdrivende, frilansere, lærlinger, lavtlønnede og foreldre med barn. Det blir også gitt nye tiltak for bedrifter og bransjer.

Les nettsak på hoyre.no.

Høyre mener vi må gjøre alt vi kan for å ta vare på jobber og velferd. Disse strakstiltakene vil bidra til å unngå unødige konkurser og oppsigelser for bedrifter som er akutt rammet av virusutbruddet, og sikrer velferden til de som blir hardest rammet av krisen.

Stortinget har arbeidet så raskt det lar seg gjøre. Forslagene til økonomiske tiltak ble fremmet av regjeringen på fredag 13.mars. Det har blitt forhandlet på spreng gjennom helgen og en rekke lovendringer og tiltak vil vedtas av Stortinget mandag. Fordi Grunnloven krever det, må alle lovendringer vedtas på nytt torsdag, før vedtakene sanksjoneres av kongen i statsråd på statsråd.

Partiene er enig om følgende tillegg til regjeringens forslag:

Permittering 

·         Sikre full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, derav staten dekker fra dag 3 til 20. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

·         Innføre en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

·         Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

·         Innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Sykepenger

·         Redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

·         Gi selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 3 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Omsorgspenger

·         Doble ordningen med omsorgspenger. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

·         Redusere arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

·         Innføre en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

·         Innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

·         Komme tilbake med forslag til ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av korona-pandemien. 

Stortinget:  

·         Utsette innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020. 

·         Utsette innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020. 

·         Redusere lav momssats til 8 prosent. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2020. 

Stortinget vil utover dette be regjeringen: 

·         Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart.

·         Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnsavgifter. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.

·         Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.

Sosiale ytelser 

·         Stille aktivitetskrav i sosiale ytelser i bero inntil videre.

·         Sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Her kan du lese dokumentene i saken

Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet (Prop. 53 LS (2019–2020), unntatt A lov om endringer i skatteloven og lov om endring i skattebetalingsloven samt B)

Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet (Prop. 52 S (2019–2020), kap. 2541 post 70)

15.mars

100 milliarder i garantier og lån for å hjelpe kriserammede bedrifter

Regjeringen vil foreslå to nye lånetiltak med en samlet ramme på minst 100 milliarder kroner. Tiltakene vil gjøre det lettere for kriserammede norske bedrifter å skaffe seg likviditeten de trenger for å komme seg gjennom den krevende situasjonen de nå står i.

Regjeringen foreslår to nye låneordninger:

For små og mellomstore bedrifter vil vi etablere en statlig lånegaranti for banklån særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter, slik at bedriftene kan få bedre likviditet i en vanskelig situasjon.

For de største bedriftene våre vil vi gjenopprette «Statens obligasjonsfond» for å sikre finansiering til større selskaper, bidra til bedre likviditet i selskapene og sikre at norske arbeidsplasser kan beholdes gjennom krisen. 

Regjeringen la frem den første krisepakken for to dager siden, og varslet allerede da at det ville komme flere tiltak om kort tid. Nå følger regjeringen opp med flere virkemidler.

Regjeringen vil foreslå å etablere en statlig lånegaranti spesielt rettet mot nye banklån til små og mellomstore bedrifter som får driftstap som følge av den ekstraordinære situasjonen knyttet til utbruddet av koronavirus. Det foreslås i første omgang at ordningen får en garantiramme på 50 milliarder kroner, men regjeringen vil legge på mer dersom det blir behov for det.

Finansdepartementet er i dialog med banknæringen om hvordan ordningen bør utformes for å virke best mulig, herunder hvordan myndighetene skal forvalte den og følge opp at bankene bruker den i tråd med hensikten.

Regjeringen vil også foreslå å gjenopprette Statens obligasjonsfond. Det vil bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet, der de største bedriftene i all hovedsak låner penger.

Fondet skal forvaltes av Folketrygdfondet, som er statens kapitalforvalter av Statens pensjonsfond Norge.

Her kan du lese statsministerens innledning på pressekonferansen.

Her kan du lese finansministerens innledning på pressekonferansen.

13.mars

Regjeringens strakstiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronaviruset

Regjeringen legger nå frem de første og nødvendige strakstiltakene for å trygge jobber og hjelpe bedrifter i en krevende situasjon.
De omfattende tiltakene som er satt inn de siste dagene både her hjemme og i mange land er nødvendige for å begrense smitte. De får konsekvenser for den enkelte, for norske bedrifter, arbeidsplasser og arbeidstakere, og for samfunnet i stort. 

Store deler av økonomien er påvirket.
Regjeringen jobber med tiltak i tre faser:

·         Nå iverksettes strakstiltak for å unngå unødige konkurser og oppsigelser for bedrifter som er akutt rammet av virusutbruddet.

·         Den nærmeste tiden vil vi jobbe med ytterligere konkrete tiltak, både for bransjer og bedrifter som er spesielt hardt rammet, og for næringslivet for øvrig.

·         Vi vurderer også bredere tiltak for å opprettholde aktiviteten dersom dette blir nødvendig.

Regjeringen legger vekt på at tiltakene som settes inn bør være målrettet, effektive og reverserbare.
- La meg understreke at de prioriterte strakstiltakene vi legger frem i dag, bare er begynnelsen. Regjeringen vil innen kort tid – før påske – komme tilbake med nye tiltak, sier statsministeren.
I denne første fasen har regjeringen prioritert følgende tiltak:

·         Tiltak i helsevesenet for å håndtere den akutte situasjonen.

·         Redusere antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering fra 15 til 2 dager og oppheve ventedagene for dagpenger for de som permitteres. Samtidig reduseres kravet om reduksjon i arbeidstiden for å kunne motta dagpenger under permittering fra 50 prosent til 40 prosent.

·         Endring i skattereglene slik at bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år.

·         Endring i skattereglene slik at eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne få utsettelse av betaling av formuesskatt. Det vil gi likviditetshjelp til eiere av slike bedrifter allerede i 2020 gjennom redusert innbetaling av forskuddstrekk.

·         Midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020.

·         Midlertidig oppheving av samtlige lufthavnavgifter til og med 30. juni.

·         Forsterket støtte til kompetanseheving og bedriftsintern opplæring i bedrifter som rammes av virusutbruddet gjennom økt rammetilskudd til fylkeskommunene.

·         Økt bevilgning av skjønnsmidler til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet.

·         Endring i pensjonsreglene slik at løpende alderspensjon ikke faller bort eller reduseres ved frivillig eller beordret tjeneste for helsepersonell i forbindelse med koronautbruddet.

12.mars

Helsedirektoratet stenger alle barnehager og skoler

For å stoppe spredning av Covid-19 og bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester har Helsedirektoratet besluttet en rekke tiltak i dag.

For å stoppe spredning av Covid-19 og bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester fatter Helsedirektoratet med dette etter smittevernloven § 4-1 andre ledd, jf. første ledd bokstav a og b, vedtak om stenging av :

• Barnehager
• Barneskoler
• Ungdomsskoler
• Videregående skoler
• Universiteter og høyskoler
• Andre utdanningsinstitusjoner.

Følgende unntak fra pålegg om stenging gjelder: Det er samtidig viktig å opprettholde virksomheten i helse- og omsorgstjenester og andre kritiske samfunnsfunksjoner, og å unngå at personer i risikogrupper  brukes til barnevakt. Ledere av barnehager og rektorer ved barneskoler må derfor sørge for et tilbud til barn av personell i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren eller innen andre kritiske samfunnsfunksjoner. Det samme gjelder for barn med særlige omsorgsbehov som ikke kan ivaretas når barnehage, skole eller andre dagtilbud er stengt.

Henvisning bakerst i dokumenter:

Helsedirektoratet fatter videre med hjemmel i smittevernloven § 4-1 andre ledd vedtak om forbud mot/stenging av:

• Kulturarrangementer
• Idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs
• Alle virksomheter i serveringsbransjen med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, det vil si kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand. Servering av mat skal ikke skje som buffet. Serveringsbransjen omfatter restaurant, bar, pub og uteliv.
• Treningssentre
• Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking(piercing) og liknende
• Svømmehaller, badeland og liknende

Tiltak for å sikre helsepersonell i Norge

Vedtak etter lov om  helsemessig og sosial beredskap § 4-1 første ledd om forbud mot utenlandsreiser for helsepersonell som jobber med pasientbehandling

For å opprettholde nødvendig helse- og omsorgstjenester, har Helsedirektoratet med hjemmel i lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 4-1 første ledd andre punktum, jf. tredje ledd gjort følgende vedtak:

Helsepersonell som jobber med pasientbehandling forbys å reise til utlandet. Forbudet gjelder  både tjenestereiser og privatreiser. Vedtaket gjelder fra i dag og foreløpig ut april 2020.

Detalj- og varehandel og arrangementer

• Detalj- varehandel vil holde åpent. Det er ingen grunn til å hamstre mat. Dagligvarebutikkene vil holde åpent.

Reiser

• Vi ønsker at det tilstrebes at innenlands transport skal gå mest mulig som normalt.
• Vi oppfordrer sterkt alle til å unngå fritidsreiser 
• Ikke gå på jobb eller skole, unngå reiser som ikke er strengt nødvendig (både innenlands og utenlands), unngå offentlig transport hvis du kan, unngå andre steder hvor du lett kommer nær andre, unngå nærkontakt med andre.
• Alle som kommer fra reiser utenom Norden, skal i karantene, uavhengig om de har symptomer eller ikke. Tilbakevirkende kraft regnet fra 27. februar.

Kollektivreiser og jobbe hjemme

• Kollektivtransporttilbudet opprettholdes. Grunnen til dette er at folk med kritiske samfunnsfunksjoner skal komme seg til og fra jobb og kunne holde avstand til hverandre.
• Vi anmoder om å ikke besøke personer i institusjoner med sårbare grupper (eldre, psykiatri, fengsel etc)

Kapasitet i helsetjenesten

For å sikre at alle får god behandling og omsorg jobber vi tett med helsetjenesten slik at alle deler av tjenesten kan opprettholde kapasiteten. Helsedirektoratet er også i tett dialog med kommuner, fylkesmenn og de regionale helseforetakene for å bistå med tiltak. Arbeidet vårt omfatter alle deler av helsetjenesten; sykehjem, hjemmetjenester, sykehus, helsestasjon, fastleger, private så vel som offentlige. Det blir særlig viktig å sikre at helsepersonell kan utføre arbeidet sitt på en trygg og god måte og at vi til enhver tid har det helsepersonellet vi trenger.

Om adgangskontroll i helseinstitusjoner

Det innføres restriksjoner for besøkende til alle landets helseinstitusjoner og innføring av adgangskontroll for å ivareta smittevern for pasienter i landets helseinstitusjoner. Personer som har risiko for å være smittet skal avvises fra alle landets helseinstitusjoner. Helsedirektoratet vil gi råd til helsetjenesten om dette

# Dette er kritiske samfunnsfunksjoner:

• Beredskapsutvalget anser at følgende 15 funksjoner er kritiske for samfunnet:

•     Styring og kriseledelse

•     Forsvar

•     Lov og orden

•     Helse og omsorg

•     Redningstjeneste

•     IKT-sikkerhet i sivil sektor

•     Natur og miljø

•     Forsyningssikkerhet

•     Vann og avløp

•     Finansielle tjenester

•     Kraftforsyning

•     Elektroniske kommunikasjonstjenester

•     Transport

•     Satellittbaserte tjenester

• Apotekene