Norges innsats i Moria leiren og Hellas

De siste dagene har det kommet en del spørsmål om Norges innsats i forbindelse med den vanskelige situasjonen i Moria-leiren i Hellas. Her kommer derfor litt informasjon om hvordan Norge jobber med bistand, både langsiktig og når det gjelder denne konkrete situasjonen.

Om situasjonen i Hellas

-         Situasjonen i mottaksleirene på de greske øyene er vanskelig. På grunn av dette har Hellas i mange år vært mottaker av omfattende bistand fra EU og europeiske land

-         Hellas er et EU-land og tilsluttet Dublin-samarbeidet – dette innebærer at det skal kunne tilby trygge mottaksforhold og sikre en forsvarlig behandling av søknader om beskyttelse. Hellas har de siste 10 årene gjort vesentlige fremskritt på dette området. Dette gjelder særlig med hensyn til å sikre tilgangen til å søke beskyttelse.

-         I 2020 har greske myndigheter gjort en innsats for å overføre asylsøkere fra øyene til fastlandet. Antallet asylsøkere på øyene er redusert med 30 pst første halvår. Dette har ført til at belastningen på øyene er vesentlig mindre nå enn ved årsskiftet. 

Relokalisering til Norge – og kritikk av antallet

-         På grunn av den vanskelige situasjonen i Moria vil regjeringen fremskynde relokalisering av asylsøkere fra Hellas til Norge. Vi vil prioritere sårbare familier med barn fra Syria. Dette er en gruppe som det er stor sannsynlighet for at får oppholdstillatelse i Norge.

-         Når Norge relokaliserer 50 asylsøkere så er dette en forholdsmessig stor andel sett i forhold til folketallet, og over land som Frankrike, Belgia og Irland.

-         Norge deltok frivillig i EUs relokaliseringsordning i 2015–2016. Vi var da blant de svært få landene som faktisk fulgte opp det vi hadde forpliktet oss til. Vi relokaliserte 1 509 (hvorav 693 fra Hellas)

-         For mange land viste det seg lettere å love relokalisering enn å gjennomføre. Flere av disse landene har også tilsluttet seg nåværende relokaliseringsinitiativ for Hellas.

-         Norge gjennomfører det vi lover, og det er derfor viktig for oss å sikre at vi denne gangen ikke er blant de få pliktoppfyllende.

 Om Norge og bistand til flyktninger:

-         Norge er blant de landene som tar imot flest overføringsflyktninger. Dette er personer med beskyttelsesbehov, som nå er mer utsatt pga. covid-19.

-         Arbeidet med å ta imot overføringsflyktninger er nå i gang igjen, og Norge regner med å ta imot 2 000 overføringsflyktninger i år.

-         Det er regjeringens hovedprioritet å ta imot 3 000 kvoteflyktninger i år og neste år. Av flyktningene vi tar imot på kvoten, er rundt halvparten barn. De vil få opphold, bli bosatt og integrert i Norge, og jeg mener at vår hovedprioritet må være dette viktige arbeidet.

Overordnet om hvordan Norge bistår Hellas:

-         Gjennom EØS-midlene til Hellas har vi bidratt med mer enn 600 millioner kroner for å sikre en bedre og mer effektiv asylforvaltning og økt kapasitet i mottakssystemet. Mye av innsatsen er rettet mot sårbare grupper – som barn. 

-         Et sentralt tiltak under EØS-programmet for Hellas er pågående etablering av 300 mottaksplasser. Dette tiltaket vil nå 1000 sårbare migranter og enslige mindreårige både på øyene og fastlandet.

-         Norge har bistått Hellas med personell gjennom EUs byråer som gir støtte til lanene; asylbyrået EASO og det europeiske grense- og kystvaktbyrå støttetjenester Frontex.

-         Norge har bistått Hellas med utstyr til mottak og humanitær bistand: 

o   I 2020 til telt, senger og madrasser for ca. 3,4 mill. NOK gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap.

o   I 2016 ga Norge 30 mill. kroner i humanitær støtte til Hellas. Norge ga da også materiell for ca. 5 mill. kroner gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap.

-         Norge er også en viktig bidragsyter til UNHCR, som yter tjenester til greske myndigheter, herunder i mottaksleire på de greske øyene. Norges ikke-øremerket kjernestøtte til UNHCR i 2020 er på 380 mill. kroner dette året, som UNHCR selv prioriterer bruken av.