De siste dagene har det kommet en del spørsmål om Norges innsats i forbindelse med den vanskelige situasjonen i Moria-leiren i Hellas. Her kommer derfor litt informasjon om hvordan Norge jobber med bistand, både langsiktig og når det gjelder denne konkrete situasjonen.
Om situasjonen i Hellas
-
Situasjonen i mottaksleirene på de greske øyene
er vanskelig. På grunn av dette har Hellas i mange år vært mottaker av
omfattende bistand fra EU og europeiske land
-
Hellas er et EU-land og tilsluttet
Dublin-samarbeidet – dette innebærer at det skal kunne tilby trygge
mottaksforhold og sikre en forsvarlig behandling av søknader om beskyttelse.
Hellas har de siste 10 årene gjort vesentlige fremskritt på dette området.
Dette gjelder særlig med hensyn til å sikre tilgangen til å søke beskyttelse.
-
I 2020 har greske myndigheter gjort en innsats
for å overføre asylsøkere fra øyene til fastlandet. Antallet asylsøkere på
øyene er redusert med 30 pst første halvår. Dette har ført til at belastningen
på øyene er vesentlig mindre nå enn ved årsskiftet.
Relokalisering til Norge – og kritikk av antallet
-
På grunn av den vanskelige situasjonen i Moria
vil regjeringen fremskynde relokalisering av asylsøkere fra Hellas til
Norge. Vi vil prioritere sårbare familier med barn fra Syria. Dette er en
gruppe som det er stor sannsynlighet for at får oppholdstillatelse i Norge.
-
Når Norge relokaliserer 50 asylsøkere så er
dette en forholdsmessig stor andel sett i forhold til folketallet, og over land
som Frankrike, Belgia og Irland.
-
Norge deltok frivillig i EUs
relokaliseringsordning i 2015–2016. Vi var da blant de svært få landene som
faktisk fulgte opp det vi hadde forpliktet oss til. Vi relokaliserte 1 509
(hvorav 693 fra Hellas)
-
For mange land viste det seg lettere å love
relokalisering enn å gjennomføre. Flere av disse landene har også tilsluttet
seg nåværende relokaliseringsinitiativ for Hellas.
-
Norge gjennomfører det vi lover, og det er
derfor viktig for oss å sikre at vi denne gangen ikke er blant de få
pliktoppfyllende.
Om Norge
og bistand til flyktninger:
-
Norge er blant de landene som tar imot flest
overføringsflyktninger. Dette er personer med beskyttelsesbehov, som nå er mer
utsatt pga. covid-19.
-
Arbeidet med å ta imot overføringsflyktninger er
nå i gang igjen, og Norge regner med å ta imot 2 000
overføringsflyktninger i år.
-
Det er regjeringens hovedprioritet å ta imot
3 000 kvoteflyktninger i år og neste år. Av flyktningene vi tar imot på
kvoten, er rundt halvparten barn. De vil få opphold, bli bosatt og integrert i
Norge, og jeg mener at vår hovedprioritet må være dette viktige arbeidet.
Overordnet om hvordan Norge bistår Hellas:
-
Gjennom EØS-midlene til Hellas har vi bidratt
med mer enn 600 millioner kroner for å sikre en bedre og mer effektiv
asylforvaltning og økt kapasitet i mottakssystemet. Mye av innsatsen er
rettet mot sårbare grupper – som barn.
-
Et sentralt tiltak under EØS-programmet for
Hellas er pågående etablering av 300 mottaksplasser. Dette tiltaket vil
nå 1000 sårbare migranter og enslige mindreårige både på øyene og fastlandet.
-
Norge har bistått Hellas med personell gjennom
EUs byråer som gir støtte til lanene; asylbyrået EASO og det europeiske grense-
og kystvaktbyrå støttetjenester Frontex.
-
Norge har bistått Hellas med utstyr til mottak
og humanitær bistand:
o
I 2020 til telt, senger og madrasser for
ca. 3,4 mill. NOK gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap.
o
I 2016 ga Norge 30 mill. kroner i humanitær
støtte til Hellas. Norge ga da også materiell for ca. 5 mill. kroner
gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap.
-
Norge er også en viktig bidragsyter til UNHCR,
som yter tjenester til greske myndigheter, herunder i mottaksleire på de greske
øyene. Norges ikke-øremerket kjernestøtte til UNHCR i 2020 er på 380 mill.
kroner dette året, som UNHCR selv prioriterer bruken av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar