Skremmende lavmål av BT om formueskatt

Jeg har invitert BT med på bedriftsbesøk for å møte fortvilte eiere som sliter med å betale formueskatt regningen. BT har dessverre avslått, noe som er utrolig synd, for en avis på Vestlandet burde kunne næringslivet vårt.

BT sin kommentator skriver oppsiktsvekkende kunnskapsløst om formueskatt og Frisch-senteret sin rapport. Studien rapporten baserer seg på viser først og fremst at eiere tilpasser seg slik at de betaler minst mulig skatt. Når formuesskatten har vært høyere på for eksempel børsnoterte aksjer og bankinnskudd, har det ført til at eiere har investert mer penger i unoterte aksjer og i humankapital.

Det er verdt å merke seg at det også er en positiv sammenheng mellom økt formuesskatt for eiere og økte lønnskostnader i bedriftene de eier. Det motsatte er tilfelle for eiere med lav likviditet. Faktum er at det er flere tusen bedrifter som går med underskudd der eierne må betale formueskatt, for eierskapet i bedriften. 

Det er forskerne som har designet og gjennomført undersøkelsen. Professorene Kjetil Storesletten og Torfinn Harding har i et innlegg i DN hevdet at metoden som Frischsenteret bruker, ikke holder mål. 

Storesletten forklarer også godt i NRK Politisk kvarter hvorfor Frischsenteret sin rapport ikke har tilfredsstillende forskningskvalitet. 

Stoler ikke BT på alle forskere?

Faktum er at forskeren Knut Røed hadde gjort seg opp meninger om formuesskatten lenge før Frischsenteret fikk anbudet, og startet arbeidet med sin utredning. Knut Røed, som er medlem av Arbeiderpartiets økonomiske råd, har ved flere anledninger uttalt at han mener at formuesskatten bør økes.

Likevel, analysen er viktig og vil være en del av kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med formuesskatten, men det er også viktig å merke seg hva analysen ikke sier noe om. Frisch-senteret peker selv på at denne analysen sier ingenting om hva effekten ville vært av å fjerne hele formuesskatten. Den gir heller ikke informasjon om de samlede virkningene av formuesskatten på arbeidsmarkedet, og drøfter ikke mulige effekter av skatten på oppstart av nye bedrifter. Analysen indikerer at skatten på arbeidende kapital kan være særskilt utfordrende for eiere med lav likviditet – noe som kan gjelde mange eiere fra tid til annen, særlig når man står i en økonomisk krise slik som nå. Det er sørgelig at BT ikke får med seg hva dette egentlig handler om.

At formuesskatten gir et så sterkt insentiv til å sette penger i unoterte aksjer, er tankevekkende. Det er tydelig at skatten derfor vil kunne være et betydelig hinder for å børsnotere aksjer, siden det vil gi en mer reell verdsetting av selskapet. Det vil kunne være et hinder for et velfungerende kapitalmarked. Dette er tema rapporten ikke tar opp.

Det er også verd å merke seg at selv om funnene er statistisk signifikante, er størrelsene i absolutte tall svært små. Gjennomsnittlig betalt formuesskatt i utvalget er opp mot 30 000 kroner per år. Effektene på sysselsettingen av endringen i formuesskatt estimeres til 30 pst. det første året og 65 pst. etter to år. Dvs. at dersom endringen i formuesskatt er 5 000 kroner i gjennomsnitt per majoritetseier, er den gjennomsnittlige endringen i lønnskostnader per bedrift på mellom 1 500 og 3 250 kroner. Til sammenlikning koster en vanlig heltidsansatt ca. 750 000 kroner i lønn, arbeidsgiveravgift, og sosiale kostnader.

Skatten på arbeidende kapital gir norske eiere av aksjer og driftsmidler en ekstraregning på over 8 mrd. kroner årlig– en regning utenlandske eiere slipper. For å utvikle sterke norske eiermiljøer som har kapital og kunnskap til å investere i hele landet, mener Høyre hele skatten på arbeidende kapital bør trappes ned.

Vestlandet er regionen for verdiskapning, da trenger vi et levende næringsliv, og ikke en skatt som tuer bedriftenes eksistensgrunnlag

 Bilde nedenfor fra DN:

Kanskje forskerne burde inkludere Støre sin bedrift i sin analyse?