Vi lever i en urolig verden, men regjeringen trygger samfunnet

Nylig ble det avslørt at Russland sto bak datainnbruddet på Stortinget. Russland har tidligere bl.a forstyrret våre GSM signaler. Flere nasjoner viser også interesser for de strategiske viktige nordområdene. Et troverdig forsvar er statens mest grunnleggende virkemiddel for å sikre fred og stabilitet. Regjeringen la frem ny langtidsplan for forsvarssektoren og Samfunnssikkerhetsmeldingen 16 oktober.

Ved regjeringsskiftet i 2013 bar Forsvaret preg av mange år med underfinansiering. Erna Solberg sin første regjering startet på det langsiktige arbeidet med å rette opp igjen balansen mellom Forsvarets hovedoppgaver. Forsvarsbudsjettet er reelt økt med rundt 30% siden 2013. I budsjettet for 2021 er det foreslått en økning på om lag 3,5 milliarder til 64,5 milliarder totalt.

Regjeringen legger nå frem en ny plan med mer utdypende informasjon som svarer på Stortingets bestilling, og planen er et godt utgangspunkt for å skape et bredt flertall på Stortinget for den videre utviklingen av forsvarssektoren. I 2024 skal vi bruke 8,3 milliarder kroner, og i 2028 16,5 milliarder kroner, mer på forsvar enn i dag. Selv med det begrensede økonomiske handlingsrommet i norsk økonomi fremover, prioriterer regjeringen styrkingen av Forsvaret. Vi bedrer reaksjonsevne og utholdenhet, som styrker den operative evnen. Vi ser statssikkerheten og samfunnssikkerheten i sammenheng og vi bedrer den samlede nasjonale forsvarsevnen. Opposisjonspartiene på Stortinget bør kunne slutte seg til dette.

 Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og denne planen prioriterer økt tilstedeværelse og beredskap i nord. Vi styrker evnen til å etablere nasjonal og alliert situasjonsforståelse og vår samlede evne til suverenitetshevdelse i nord.

Regjeringen vil iverksette en lang rekke tiltak for å styrke forsvarsevnen, dette inkluderer både økt bemanning, en ny rekruttskole, betydelige materielloppgraderinger og materiellanskaffelser. Regjeringen har innrettet forsvarsstrukturen i tråd med prioriteringene i det fagmilitære rådet.

De siste syv årene har regjeringen arbeidet målrettet for å styrke sentrale beredskapskapasiteter. Politiet er styrket med over 3 100 årsverk siden 2013, over 2 000 av disse er politiårsverk. Det er anskaffet tre nye politihelikoptre og i tillegg ferdigstilles Politiets nasjonale beredskapssenter, som skal være operativt i løpet av 2020.

Nødnett er bygd ut, og sikrer nød- og beredskapsaktørene effektiv og sikker kommunikasjon. Det første av 16 nye redningshelikoptre er tatt i bruk. Alle skal være i drift i løpet av 2022. 

Digital sikkerhet prioriteres høyt. Et sentralt tiltak er etableringen av Nasjonalt cybersikkerhetssenter som del av NSM. Vi må forebygge og håndtere sikkerhetstruende virksomhet mot Norge. Den nye sikkerhetsloven er sentral i dette arbeidet. Samtidig videreutvikler vi evnen til å avdekke og forstå sammensatte trusler.

Det arbeides systematisk med å videreutvikle det sivil-militære samarbeidet og totalforsvaret, blant annet for å imøtekomme våre forpliktelser som NATO-alliert, men først og fremst for å sikre våre egne norske interesser.

mvh

Ove